Årsregnskapet er ført i overenstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder, (KRS), utgitt av forening for god kommunal regnskapsskikk, (GKRS).

Regnskapsprinsipper

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Regnskapet føres etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts-eller investeringsregnskapet i året, enten de er betalt eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslag i årsregnskapet(beste estimat). For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost.

Virkning av endring i regnskapsprinsipp

Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal virkning i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp.

Mva-plikt og mva-kompensasjon

Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomheter, eksklusiv de som er i konkurranse med andre, krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet.

Private alders- og sykehjem og barnehager

Stavanger kommune dekker driftskostnader til private barnehager og private alders- og sykehjem. Etter KOSTRA-forskriften skal slike kostnader ikke inngå i kommunens lønnskostnader/andre driftskostnader, men regnskapsførers som kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon. Kommunen fakturerer foreldrebetalingen for alle private barnehager med kommunalt tilskudd. Alle egenbetalinger i alders-og sykehjem faktureres, bokføres og innkreves i kommunens regnskaper. Dette godskrives de aktuelle alders- og sykehjem når kommunen beregner sin andel av utgiftene.

Selvkostberegninger

På de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer av kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. Det tas mindre enn selvkost innenfor følgende områder:

• Barnehager
• Kommunale boliger
• Pleie- og omsorgstjenester
• Skolefritidsordningen

Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapir som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Kommunen følger KRS(F) nr 4 ved avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse beløp ved aktivering og avskrivning av anleggsmiddelet.

Klassifisering av gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av pensjonsforpliktelsene. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

Vurdering av omløpsmidler

Utestående fordringer

Utestående fordringer er bokført til kostpris. Tap på utestående fordringer avskrives fortløpende gjennom året. Fordringsmassen er gjennomgått og det er gjort avsetning for påregnelig og forventet tap pr. 31.12.13.

Finansielle omløpsmidler

Markedsbaserte finansielle omløpsmidler inngår i en handelsportefølje og er vurdert til markedsverdi pr 31.12.13. Urealisert gevinst/tap behandles i tråd med Finansreglement.

Vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlig beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet /tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperioden er tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning.

Utlån

Utlån er oppført til anskaffelseskost. Unntak her er lån til Lyse AS, som står bokført til kommunens andel av selskapets lån. Ekstraordinære innbetalinger på utlån vedr. startlån, blir nyttet til nedbetaling el. innfrielse av innlån til kommunen.

Aksjer og andeler

Aksjer og andeler er oppført til anskaffelseskost. Dette gjelder ikke aksjer i Lyse AS, som er bokført til andel av aksjekapital i selskapet.

Organisering av kommunens virksomhet

Det er to beslutningsnivåer i administrasjonen, rådmannen med stabsavdelinger og det utøvende nivået, -virksomhetene. Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor den ordinære organisasjon, med unntak av:

• Natur og idrettsservice KF
• Stavanger Byggdrift KF
• Stavanger Parkeringsselskap KF
• Sølvberget KF
• Brannvesenet i Sør Rogaland IKS
• IVAR IKS
• Renovasjonen IKS
• Rogaland Revisjon IKS
• Stavangerregionen Havn IKS
• Stavanger Konserthus IKS
• Sørmarka Flerbrukshall IKS (Sørmarka Arena)
• Multihallen og Storhallen IKS

Viser for øvrig til note.12 – Aksjer og andeler, som viser hvilke andre selskaper som kommunen har eierinteresser i.

Hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 5.2 er i oversikten definert som høyere stillinger.

Som deltid har en i denne oversikten definert alle med arbeidstid mindre enn 100 % stilling.

I tabellen er det tatt med lønn, godtgjørelser og arbeidsgivers andel pensjon utbetalt fra Stavanger kommune. Tallene inkluderer etterlønn for avgående ordfører.

Stavanger kommune har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte og frikjøpte folkevalgte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbaserte.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygden sine ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningene sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon.

De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Stavanger kommune har fra 1.1.2003 vært selv­assurandør for deler av denne ordningen.

Prinsippene for presentasjon av pensjoner i kommuneregnskapet følger av Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13. I tråd med forskriften inntar kommunen brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen samt at avvik mellom beregnet pensjonskostnad og premieinnbetalinger (premieavviket) blir balanseført. Premieavviket opparbeidet i årene 2002-2010 amortiseres over 15 år, premieavvik fom 2011 amortiseres over 10 år.

Premiefond (fond for tilbakeført premie og overskudd) benyttes i sin helhet til reduksjon av premie innbetalinger i det enkelte år. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt enkelte endringer i regnskapsforskriften § 13. Estimatavviket som tidligere ble amortisert over 15 år skal fra og med 2011 balanseføres fullt ut.

Årets premieavvik er differansen mellom årets premieinnbetalinger til KLP/SPK og netto pensjonskostnad. Hvis pensjonspremien overstiger (er lavere enn) netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik inntektsføres (utgiftsføres) og balanseføres mot kortsiktig fordring (gjeld). Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere (høyere) beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelsene som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Omfatter alle utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. Det vil si alle ordinære drifts- og vedlikeholdsutgifter, samt kjøp av inventar og utstyr.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

Her føres alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester som videreføres direkte til brukerne uten at kommunen selv bearbeider disse tjenestene videre. Betaling for tjenester utført av andre offentlige institusjoner, og betaling for tjenester utført av private som kommunen har driftsavtale med, føres her.

Overføringer

Overføringer er utgifter som ikke medfører noen konkret forpliktelse om gjenytelse fra mottakerens side. Her føres bl.a. overføringer til stat og kommuner, tilskudd til private institusjoner, lag og organisasjoner.

Nytt konserthus IKS har pr 31.12.13 en langsiktig gjeld til KLP og Kommunalbanken på 420 mill. Stavanger kommune har forpliktet seg til å dekke avdrag og renter på denne gjelden som fremtidige tilskudd.

Sørmarka Flerbrukshall IKS har pr 31.12.13 en langsiktig gjeld til Kommunalbanken på 186 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 64,02 %.

Multihallen og Storhallen IKS har pr 31.12.13 en langsiktig gjeld til Kommunalbanken på 183 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 62,4 %.

Stavanger kommune har obligasjons- og sertifikatlån. Det avsettes avdrag tilsvarende en nedbetalingstid på 25 år på disse lånene. De avsatte avdragene er nedbetalt på annen langsiktig gjeld.

Kommunen beregner minste tillatte avdrag jfr. Kommunelovens(KL) § 50 nr. 7 ved å beregne minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD ved overføring av dagens KL § 50. Denne forenklede formel benyttes etter anbefaling fra Norges Kommunerevisorforbund, da den gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivningene, kapitalslitet, på lånefinansierte anleggsmidler. Det er i driftsregnskapet utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 353 032 tusen kroner. Minste lovlige avdrag etter KL § 50 nr. 17 utgjør 125 773 tusen kroner, eller kr 154 159 tusen kroner når vi beregner uten tomter. Det er ikke behov for å betale ytterligere avdrag for 2013.

Låneopptak i Kommunale foretak regnskapsføres og betjenes av det enkelte foretak, jf vedlagte årsregnskap 2013 for foretakene.

De kommunale foretakenes egenkapital er tidligere styrket med 39 mill ved en overføring fra kommunens kapitalkonto. Beløpet står som en langsiktig forpliktelse i kommunens balanse og som en langsiktig fordring i foretakenes balanser.

Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Stavanger kommune bruker hovedsakelig rentebytteavtaler som sikringsinstrumenter, men har også noen fastrentelån. Kommunen har benyttet rentebytteavtaler til fastrentesikring for til sammen kr 2,75 mrd. I tillegg har kommunen kr 385 mill. i ordinære fastrentelån.

Den gjennomsnittlige rentebindingstiden for alle lån er på 3 år, og 51 % av bruttogjelden har fastrentebinding.

Rentesikringen er forankret i Stavanger kommunes finansreglement kapittel 5.

UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål.

Bruk av disposisjonsfond er i henhold til bystyrets vedtatte Handlings- og økonomiplan og vedtak i hht tilhørende reglement. Rådmannen har likevel gjort unntak fra budsjettreglementets pkt. 5.e for noen få virksomheter, hovedsakelig innenfor oppvekst og levekår.

UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål, og kan ikke endres av kommunestyret.

*) Tilskuddsordning som formidles for Husbanken er tidligere ført i investeringsregnskapet men skal være i drift. Tidligere avsatt på fond (UB 2006) er overført fra bundet investeringsfond til bundet driftsfond og inngår nå i rutinen for avsetning og bruk av øremerkede midler.

UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investerings­formål og kan ikke endres av kommunestyret.

*) Tilskuddsordning som formidles for Husbanken er tidligere ført i investeringsregnskapet men skal være i drift. Tidligere avsatt på fond (UB 2006) er overført fra bundet investeringsfond til bundet driftsfond og inngår nå i rutinen for avsetning og bruk av øremerkede midler.

Det er i 2013 foretatt en gjennomgang av bokført verdi for aksjer og andeler. Bokført verdi er justert i henhold til ekstern dokumentasjon og eierandel. Andeler som er å anse som medlemskap er nedskrevet mot kapitalkonto og tatt ut av noten.

Forus Industri AS og Invivo AS er fusjonert til Attende AS.

Markedsverdi er bokført i henhold til årsoppgave fra VPS. Regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal vurderes med resultateffekt til markedsverdi.

Bokført verdi 31.12.13 = Anskaffelseskost med tillegg av urealiserte gevinster og tap pr. 31.12.13.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammer i gjeldende finansreglement av 29.10.2012.

Stavanger kommune eier i tillegg en andel i Skagen Høyrente VPF på 0,9 mill, disse midlene er knyttet til Byhistorisk verk og er avsatt på fond.

Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskuddet til ressurskrevende brukere er lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp.

Kommunen betaler mer enn lovens krav til minimumsavdrag.

Garantier gitt av kommunen – nedkvittert pr 31.12.13

Deltakerkommunene er: Rennesøy, Stavanger, Randaberg, Finnøy, Suldal, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sandnes, Strand, Sauda. Kontingenten pr. innbygger har i 2013 vært kr. 12,-. Medlemskommunene hadde et samlet folketall på ca. 242 321 ved inngangen til 2013. Friluftsrådets arbeid finansieres av medlemskontingent, fylkes- og statstilskudd samt ved salg av tjenester.

*1) Årets dekningsgrad før avsetnings/bruk av selvkostfond.

*2) Selvkostfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Selvkostfond må benyttes innen en 3-5 års periode.

Regnskapsresultatet til avløpsverket viser et mindrefrbruk på kr 17,65 mill. Beløpet brukes til reduksjon av tidligere års opparbeidet merforbruk som ble dekket over kommunens driftsregnskap. Akkumulert merforbruk på selvkostområdet for avløp er redusert til kr 9,68 mill pr 31.12.13.

Seksjonering og delingsforretning er fom 2013 inkludert i selvkostområdet for byggesak.

Det avlegges ikke selvkostregnskap for feiing, kart og delingsforretning og plansaksbehandling. Utgiftene på disse områdene er høyere enn gebyrinntektene, og innebærer således et underskudd innenfor det enkelte område.

Mva-kompensasjon sosiale boliger

Stavanger kommune har siden innføringen av mva-kompensasjonsordningen i 2004 krevd mva-kompensasjon for sosiale boliger jfr mva-kompensasjonslovens § 4. Det ble da foretatt en vurdering som konkluderte med at alle kommunens sosiale boliger var å anse som særlig tilrettelagt for helse- eller sosiale formål, jfr. forskrift § 7 og sosialtjenestelovens § 3-4.

Denne vurderingen bestrides av Skatt Vest som har foretatt en vurdering og mener at kun 42 % av boligmassen er å anse som særlig tilrettelagt for helse- og sosiale formål. Stavanger kommune bestrider denne vurderingen og avventer nå videre behandling fra skattedirektoratet.

Mva Stavanger Konserthus IKS

På bakgrunn av enkelte uklarheter rundt praktiseringen av et nytt unntak i kompensasjonsloven, ble Finansdepartementet den 30.januar 2008 tilskrevet for nærmere avklaring.

Følgelig er det ved avleggelse av årsregnskapet 2013 knyttet usikkerhet til størrelsen på den momsrefusjonen som vil oppnås.

Oversikten viser større pågående/planlagte flerårige investeringsprosjekter.