Rådmannen vurderer samlet sett den økonomiske situasjonen som tilfredsstillende, men også utfordrende da det i 2013 har vært en høyere vekst i utgiftene enn i inntektene. Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser at det samlet sett har vært god økonomistyring. Av et budsjett på kr 5,8 mrd. viser resultatet et merforbruk på kr 5,7 mill., se tabell 2.1. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester er fortsatt stor, behovet for økonomisk sosialhjelp har økt og tiltak rettet mot barn med særlige behov i barnehagene er økende. Vedlikeholdsutgiftene til kommunale boliger ble høyere enn planlagt.  Høy aktivitet på investeringsområdet medførte et udekket finansieringsbehov på kr 76,6 mill. i 2013. Her kan nevnes den nye kulturskolen, utstillingshallen og energisentralen i forumområdet, samt kjøp av eiendom på Ulsnes. Avvikene skyldes i hovedsak tidsforskyvninger mellom regnskap og budsjett – ikke overskredet prosjektkostnader. Videre i kapitlet følger detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.

Driftsregnskapet#2.1.1

Regnskapet 2013 viser et positivt resultat og utgjør et mindreforbruk på kr 7,8 mill. etter avsetninger i driftsregnskapet. Brutto driftsresultat ble negativt i 2013 og utgjorde kr 72,9 mill.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Netto driftsresultat ble positivt i 2013 og utgjorde kr 160,4 mill.

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Investeringsregnskapet#2.1.2

Brutto investeringsutgifter ble kr 1 182 mill. og inntektene utgjorde kr 233 mill. Samlet resultat på investeringsregnskapet viser et udekket finansieringsbehov på kr 76,6 mill.

Finansielle målsettinger#2.1.3

Balanseregnskapet#2.1.4

Balanseregnskapet 31.12.13 viser at omløpsmidlene utgjør kun 7,9 % av eiendelene mens anleggsmidlene utgjør resterende 92,1 %. Økt andel anleggsmidler fra 2012 er et resultat av investeringsnivået i 2013. Den langsiktige gjeldsforpliktelsen øker mer enn oppbyggingen av egenkapital. Noe av det mest sentrale i utviklingen fra 2012 til 2013, er at arbeidskapitalen og likviditeten er svekket i løpet av fjoråret. Se ytterligere kommentarer under avsnitt om premieavvik.

Hovedtall per tjenesteområde#2.1.5

Regnskapsresultatet for stab- og støttefunksjonene viser et mindreforbruk på kr 4,26 mill. Det er i all hovedsak udisponerte midler som følge av utsatt oppstart for digitalisering av arkivmateriell og nytt sak-/arkivsystem.

Virksomhetsområdene innenfor Oppvekst har samlet sett et mindreforbruk på kr 13 mill. av en ramme på kr 2,58 mrd. Avviket utgjør 0,5 %. Barnehagene og grunnskolene har et samlet mindreforbruk på kr 13,3 mill. Merforbruket på Johannes læringssenter skyldes i all hovedsak at antallet personer som utløser per capita (persontilskudd) gikk ned, at skolen ikke lenger mottar resultattilskudd for norskprøver fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), samt merutgifter til introduksjonsordningen. Kulturskolen har udisponerte midler som i hovedsak følger av utsatt bygging av dansegulv, mens PPT sitt mindreforbruk skyldes ledige stillinger. Merforbruket i Ressurssenteret for tilpasset barnehagetilbud skyldes økning i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Innenfor Barn og unge er det barnevernstjenesten som har et merforbruk i 2013. Dette skyldes en fortsatt vekst i fosterhjemsutgiftene.

Samlet viser resultatet et merforbruk på kr 18,5 mill. av en budsjettramme på kr 2,36 mrd. Avviket utgjør 0,8 %. Helse- og sosialkontorene har et merforbruk på kr 11 mill. Dette fremkommer i all hovedsak innenfor sykehjemmenes bestillerbudsjett og som følge av økt pleietyngde. Merforbruket innen NAV skyldes i stor grad økning i sosialhjelp til boutgifter. I løpet av året vedtok bystyret å styrke rammene til Hjemmebaserte tjenester med kr 20 mill. samtidig som tiltak for å redusere utgiftsnivået ble gjennomført. Virksomhetsområdet har likevel et merforbruk på kr 4,4 mill. Alders- og sykehjemmene har et samlet merforbruk på kr 5,5 mill. Dette skyldes at enkelte virksomheter ikke har greid å tilpasse aktiviteten til budsjettrammen i tilstrekkelig grad . Tilsvarende situasjon gjelder for Dagsenter og avlastning, som har et merforbruk på kr 4,2 mill. I 2013 viser kartleggingen at det er netto 14 flere brukere med omfattende tjenestebehov, og samlet sett ble refusjonsinntektene om lag kr 20 mill. høyere enn budsjettert.

Bymiljø og utbygging har samlet sett et mindreforbruk på kr 14,3 mill.

Utbygging fikk et positivt resultat som følge av ompostering av leieinntekter knyttet til Jåttåvågen, Dusavik, Urban Sjøfront, Nytorget og diverse næringsrelaterte prosjekter fra investering- og over til driftsregnskapet. Stavanger eiendom har et merforbruk på kr 17 mill. som følge av et høyt vedlikeholdsnivå på de kommunale boligene. I tillegg bidrar avløpsverket til et regnskapsmessig mindreforbruk, da gebyrinntektene er høyere enn utgiftene i 2013. Denne merinntekten var planlagt og skal dekke tidligere års opparbeidet merforbruk på avløpsverket.

Kultur og byutvikling har samlet sett et mindreforbruk på kr 1,4 mill. Mindreforbruket fremkommer på Kulturavdelingen, og skyldes i hovedsak lavere utgifter til Byhistorisk verk enn budsjettert. I løpet av 2013 ble i underkant av kr 1,5 mill. av kulturbyfondet disponert, og restbeløpet utgjør kr 60 000 ved utgangen av året.  Byggesaksavdelingen er selvkostfinansiert, og hadde et merforbruk på kr 3,9 mill. Prosjektet Ikke godkjente leiligheter utgjorde en stor del av merforbruket. Merforbruket innenfor Byggesaksavdelingen finansieres ved bruk av midler avsatt i selvkostfondet.

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2013 i form av utdrag fra hovedoversiktene. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

I tråd med gjeldende budsjettreglement er kravet til økonomistyring for virksomhetene at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende nettodriftsramme. Dette innebærer at det kan fremkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.

Avvik som relateres til virksomhetsområdene kommenteres i tjenestekapitlene lenger bak i årsrapporten (kap. 7,8 og 9)

Driftsinntekter#2.2.1

Kommunens samlede driftsinntekter ekskl. finansinntekter i 2013 ble kr 8 661 mill. Dette er en økning på kr 471 mill. tilsvarende 5,8 % fra 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser regnskapet merinntekter på kr 40,6 mill. I hovedsak har disse merinntektene en motpost på utgiftssiden. I 2013 er kr 75 mill. av driftsinntektene overført til 2014 som følge av at de er øremerkede midler.

Figur 2.1 viser de ulike inntektsartene sin andel av totalinntektene ekskl. finansinntekter. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden, og utgjør 55 % av de totale driftsinntektene ekskl. finansinntekter i 2013.

I tabell 2.12 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 5 % i forhold til regnskapet 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser brukerbetalingene en merinntekt på kr 0,6 mill.

Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser en vekst på 9,8 % i forhold til regnskap 2012. Her inngår billettinntekter, husleieinntekter, gebyrinntekter og annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester. I forhold til justert budsjett 2013 viser andre salgs- og leieinntekter en merinntekt på kr 41,5 mill. Korrigering av inntektsførte husleieinntekter fra investerings- til driftsregnskap utgjør om lag kr 11 mill. For mer detaljer vises til punkt 2.5.1, Bymiljø og utbygging. Resterende merinntekter på kr 30 mill. er blant annet knyttet til høyere husleieinntekter (kr 4,7 mill.), gebyr- og tilknytningsinntekter på VAR sektor (kr 5,6 mill.) og kjøp av nedgravde containere (kr 6 mill.).

Overføringene (linje 3,5 og 6) viser en vekst på 7 %. Her inngår blant annet av refusjon sykepenger og foreldrepenger, momskompensasjon og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Disse inntektene ble totalt på kr 1 052 mill. i 2013. I forhold til justert budsjett 2013 viser disse inntektene en samlet merinntekt på kr 12 mill.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 159 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2013 kr 133,3 mill. noe som er kr 0,3 mill. høyere enn justert budsjett.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Stavanger kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2013 på kr 6 248,5 mill. Dette er kr 14,75 mill. lavere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune ble kr 4 753,1 mill. i 2013. Dette innebærer en vekst på 6,7 % i forhold til 2012. Inngangen er kr 74,0 mill. under justert årsbudsjett, men kr 110,3 mill. høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett.

Skatteinngangen for landet totalt sett ble på kr 126,4 mrd., tilsvarende en skattevekst på 5,6 %. Skatteanslaget for landet i 2013 ble oppjustert fra 5,0 % til 6,2 % ved framlegging av forslag til statsbudsjett 2014 (i oktober). Anslått vekst ble ikke nådd.

Basert på de nasjonale skattetallene ble inntektsutjevningen kr 953,1 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 58,8 mill. lavere enn budsjettert. I tillegg er det mottatt prosjektskjønn på kr 0,4 mill. til prosjektet Leve HELE LIVET som ikke er budsjettert.

Veksten i skatteinntektene i Stavanger kommune kom i all hovedsak fra forskuddstrekk som vokste med 7,6 % fra 2012. Marginoppgjøret¹ ga et overskudd på kr 20,3 mill., mens de korrigerte fordelingstallene² ga en negativ effekt med kr 5,9 mill. i november 2013. Tilsvarende effekter i 2012 var merinntekter på kr 94,5 mill.

1 Det settes hver måned av 8 % av skatteinntekter for å dekke utbetalingene av til gode skatt i skatteoppgjøret. Resultatet av skatteoppgjør 2013 viste at kommunen hadde et overskudd på kr 20,3 mill.

 

2 Fordelingstallene viser hvor stor andel av skatteinntektene som tilfaller kommunen. I henhold til regler korrigeres fordelingstallene for ett inntektsår etter at skatteoppgjørene for det aktuelle året er gjennomført.  De foreløpige fordelingstallene for Stavanger kommune ble redusert med 0,04 prosentpoeng ved korrigering, noe som ga kr 5,9 mill. i redusert inngang (mot kr 59,2 mill. i merinntekt i 2012).

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 791 per innbygger i 2013.

Dette utgjorde 147,0 % av landsgjennomsnittet, og er det høyeste nivået Stavanger kommune har hatt. På landsbasis var skatteinntektene kr 25 027 per innbygger.

Figur 2.2 viser akkumulert skattevekst per måned i 2013 og figur 2.3 skatt i prosent av landsgjennomsnittet siden 2003.

Figur 2.4 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 6,7 %. ASSS-kommunene hadde jevn og ganske lik vekst, sett bort fra Oslo. Snittet for ASSS kommunene ble 5,1 %.

Driftsutgifter#2.2.2

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2013 kr 8,3 mrd. Dette er en økning på kr 584 mill. tilsvarende 7,6 % fra 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser regnskapet merutgifter på kr 40,6 mill.

Figur 2.5 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgiftene eksklusive finansutgifter og avskrivninger.

I tabell 2.14 er kommunens hovedutgiftsarter satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner samt prosentvis avvik regnskap av budsjett.

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 56,5 % av de totale driftsutgiftene i 2013 og har økt med 8,5 % i forhold til regnskap 2012. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter, blant annet gjennom kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 2) har økt 4,6 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 9,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 3) har økt 6,7 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 75,3 mill. Avviket skyldes kjøp fra kommunale foretak og kjøp av eksterne helse og omsorgstjenester i institusjon.

Overføringer (linje 4) har økt med 2,2 % i forhold til regnskap 2012, og har et mindreforbruk på kr 67,9 mill. Her inngår blant annet moms, tilskudd til organisasjoner og klientutgifter.  I tillegg budsjetteres midlene som virksomhetene fikk med seg fra 2012 som følge av at de hadde et mindreforbruk i 2012. Dette utgjør kr 45 mill. og forklarer hovedårsaken til avviket på kr 67,9 mill. i og med at det ikke regnskapsføres utgifter på den posten.

Pensjonsutgifter

Pensjonspremier på kr 441,2 mill. er belastet driftsregnskapet.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 10 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 10 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år, jf. tidligere regelverk. Regelverket vurderes endret til enda kortere tid å fordele amortisering på da det har vist seg at ordningen har fått premieavvik til å vokse til store akkumulerte beløp som medfører framtidige kostnadsføringer.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene. I 2013 hadde Stavanger kommune et positiv premieavvik på kr 53,1 mill. som er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 41,2 mill. og er i henhold til budsjett. Ordningen gir en netto positiv resultateffekt i regnskapet for 2013 på kr 11,8 mill. og utgjør 0,14 prosentpoeng av det oppnådde målet på 1,85 % i netto driftsresultat.

Som følge av at pensjonspremiene har vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, er akkumulert premieavvik stadig voksende. Samlet for kommunesektoren utgjør dette kr 28 mrd. Per 31.12.13 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger alene kr 407,6 mill. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 13 årene. Figur 2.6 viser utviklingen i premieavviket, både det nye årlige avviket, årlig tilbakeføring av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av disse. I tillegg vises det stadig økende akkumulerte premieavviket for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2013. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker kun ca. 20 % av denne forpliktelsen.

Pensjonspremie til AFP 62-64 har gått ned til kr 13,25 mill. mot budsjettert 19,54 mill. i 2013. Uttaket er lavere enn på flere år og utgjør nå 231 personer per 31.12.13.

Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 2.15 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte fra Lyse Energi AS og avkastning finansforvaltning.

Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en netto merinntekt på kr 33,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 2,3 mill. høyere enn justert budsjett grunnet oppfølging av avtale med idrettslag om forskuttering ved investeringer i kunstgressbaner.

Renteinntekter fra bankinnskudd samt forsinkelsesrenter ble kr 4,8 mill. høyere enn budsjettert, mens renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse Energi AS ble kr 1,2 mill. lavere enn budsjettert. Renteinntekter finansforvaltning samt realisert og urealisert kurstap/gevinst ble kr 26,9 mill. høyere enn budsjettert.

Samlet utbytte fra Lyse Energi AS utgjorde kr 373 mill. i 2013. Stavanger kommune mottok kr 162,9 mill. i utbytte (43,68 %). For 2013 var det opprinnelig budsjettert med kr 164 mill. i utbytte basert på et forventet samlet utbytte på kr 375 mill.

Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, får vi et positivt netto driftsresultat på kr 160,4 mill. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat i driften. Se tabell 2.16.

Netto driftsresultat (linje 1) ble kr 160,4 mill.

Sum bruk av avsetninger (linje 5) var på kr 177,6 mill. i 2013. Herav gjelder kr 15,5 mill. overskuddet i driftsregnskapet i 2012, som i bystyrets behandling av årsregnskapet (sak 54/13) ble overført til investeringsregnskapet i 2013 for å delfinansiere merforbruket fra 2012. Overføringen inngår i linje 6.

Bruk av disposisjonsfond (linje 3) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2012 (kr 46,8 mill.) og virksomhetenes merforbruk for 2013 (kr 27,2 mill.) jf. budsjettreglement punkt 5.e. samt bruk av kulturbyfondet 2013 (kr 1,44 mill.).

Bruk av bundne fond (linje 4) er i hovedsak knyttet til overføring av øremerkede midler fra 2012 til 2013, samt bruk av selvkostfond.

Det ble som budsjettert overført kr 143,4 mill. til investeringsregnskapet.

Videre ble det avsatt kr 106,3 mill. til disposisjonsfond og kr 80,5 mill. til bundne fond.

Avsetninger til disposisjonsfond (linje 7) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessige merforbruk fra 2012 (kr 28,7 mill.) og føring av virksomhetenes mindreforbruk for 2013 kr 33,6 mill. jf. budsjettreglement punkt 5.e. Realiserte kursgevinster i finansforvaltningen har blitt avsatt med kr 2,9 mill., samt kr 0,3 mill. i urealisert gevinst og kr 13,6 mill. for å øke bufferfondet tilstrekkelig i forhold til finansforvaltningen. I tillegg er det i løpet av 2013 avsatt kr 25,6 mill. som følge av merinntekter i løpet av 2013, jf. bystyrets behandling av tertialrapportene.

Avsetninger til bundne fond (linje 8) gjelder i hovedsak ubrukte øremerkede midler fra 2013 som overføres til bruk i 2014, blant annet botilskudd fra Husbanken (kr 21,9 mill.) og midler til oppsøkende behandlingsteam innenfor rus og psykiatri (kr 17,3 mill.).

Regnskapet viser et positivt resultat (linje 10) på kr 7,8 mill. etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger).

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger som skal nås over tid: netto driftsresultat på minimum 3 %, egenfinansiering av investeringer på minst 50 % og gjeldsgrad ekskl. startlån under 60 %. Måltallene er satt for å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at det over tid avsettes for lavt beløp til formuesbevaring.

Netto driftsresultat#2.3.1

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før avsetninger og overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2013 ble kr 160,4 mill. og utgjorde 1,85 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultatet var på 0,9 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er udisponerte øremerkede statlige midler og høyere finansinntekter.

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et snitt på 2,5 %, hvilket er lavere enn måltallet. Utviklingen over tid vises i figur 2.7.

Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene, og ikke avskrivingene, som innvirker på driftsresultat. Avskrivingene har ikke resultateffekt i det kommunale regnskapet. Dersom avdragene erstattes med avskrivingene, vil netto driftsresultat gjennomgående vise lavere tall.

Figur 2.7 viser at netto driftsresultat i perioden 2003-2013 hadde vært betydelig lavere dersom avskrivingene, og ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt.

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 2,5 % i 2013, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 2,3 %.

Gjeldsgrad#2.3.2

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter, og er et nøkkeltall som synliggjør kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31.12.13 en brutto lånegjeld på kr 6 234 mill., hvorav startlån utgjorde kr 1 400 mill. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 72 %. Gjeldsgraden eksklusiv startlån var på 56 %.

Egenfinansiering av investeringer#2.3.3

I kommunens finansielle strategi legges det til grunn at egenfinansieringen av investeringer over tid skal være minst 50 %. Dette for å bevare en bærekraftig økonomi og opprettholde kommunens økonomiske handlefrihet. I 2013 var andelen låne- og egenfinansiering av investeringene på henholdsvis 52 % og 42 %. Udekket finansieringsbehov utgjorde 6 %. Andelen egenfinansiering var således under målsettingen på 50 %. Figuren under viser hvordan andelen egenfinansiering har utviklet seg de siste ti årene.

Brutto investeringsutgifter i 2013 ble kr 1 182 mill. (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg).

Brutto investeringer de siste 5 årene framgår av figur 2.10. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1 144 mill., og er vist med en vannrett strek i figuren under.

Investeringsnivået i 2013 er dermed noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2013, idet egenfinansieringen ble ca. 42 %. Det er budsjettert med 47 % i egenfinansiering.

Tabell 2.17 viser et aggregert investeringsregnskap, sammenholdt med justert budsjett 2013 og regnskap 2012.

Investeringsinntekter#2.4.1

Samlede investeringsinntekter ble i 2013 kr 233,1 mill. (linje 6), som er kr 15,3 mill. høyere enn justert budsjett. Salgsinntektene ble isolert sett kr 20,7 mill. høyere enn budsjettert (linje 1), mens sum overføringsinntekter ble kr 5,4 mill. lavere enn budsjettert (linje 2, 3 og 4). Lavere overføringsinntekter skyldes i all hovedsak korrigering av tidligere regnskapsføringer relatert til kunstgrasbaner.

Salgsinntektene på til sammen kr 149,6 mill. (linje 1) fordeler seg med kr 147,6 mill. på salg av arealer og bygninger, og kr 2 mill. på salg av utstyr, maskiner og andre driftsmidler. Av salgsinntektene for fast eiendom på kr 147,6 mill., kommer kr 108,7 mill. fra salg av arealer og kr 38,9 mill. er salg av bygninger.

Salgsinntektene fra fast eiendom ble i 2013 ca. kr 18,7 mill. høyere enn budsjettert.

De tre største enkeltsalgene av tomter/arealer gjelder salg av eiendommer på Husabø, kr 47 mill., salg av eiendommer på Kvernevik, kr 16,5 mill., og salg av eiendommen til Gamlingen, kr 24 mill.

Overføringer med krav til motytelser viser kr 5,7 mill. (linje 2) som i all hovedsak skyldes korrigering av regnskap 2012 og er knyttet til tilbakebetaling av forskuttert tilskudd til kunstgrasbaner, kr 10 mill.

Av de statlige overføringene på kr 10,1 mill. (linje 3), er ca. kr 2 mill. tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger for vanskeligstilte. De resterende statlige overføringene på kr 8,1 mill., samt andre overføringer på kr 3,9 mill. (linje 4) er tilskudd til mindre investeringsprosjekter, hovedsakelig innenfor områdene vei, park og idrett.

Renteinntekter og utbytte på kr 75 mill. (linje 5) er relatert til engangsutbyttet fra Stavanger parkering i henhold til bystyrets vedtak av 10.12.12, sak 136/12.

Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt i forhold til framdrift. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes feil periodisering av disse overføringene i budsjettet. Rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjetteringen.

Investeringsutgifter#2.4.2

Brutto investeringsutgifter på kr 1 182 mill. (linje 7) er i regnskapets hovedoversikt splittet mer enn i årsrapporten, og splitting på enkeltprosjekt framgår av det detaljerte investeringsregnskapet. Det vises også til noter i regnskapet for ytterligere forklaringer.

Investeringsutgiftene på kr 1 182 mill. er ca. kr 181 mill. høyere enn justert budsjett 2013.

Budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger.

De byggeprosjektene/investeringsprosjektene som i 2013 isolert sett hadde størst merforbruk i forhold til budsjett, var den nye kulturskolen, Utstillingshallen Forumområdet, Stavanger Forum ny energisentral, samt kjøp av eiendom på Ulsnes. Det byggeprosjektet som hadde størst mindreforbruk var kulvert over motorveien. Avviket skyldes hovedsakelig tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet.

Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger etc.

Investeringsprosjektene (byggeprosjektene) går i all hovedsak over flere regnskapsår, og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Slike avvik søkes begrenset i størst mulig grad ved budsjettjusteringer i tertialrapportene. Det enkelte investeringsprosjekt måles mot samlede prosjektkostnader.

De samlede investeringer på kr 768 mill. i egne bygg fordeler seg på følgende hovedområder (figur 2.12)

Stavanger Forum, ny energisentral er hovedårsaken til merforbruk knyttet til Forum området.

Nybygg og rehabilitering av skoler og sykehjem/bofellesskap har hatt høyest prioritet i 2013. Tilsammen ble kr 318 mill. disponert til disse formål i 2013, jf. figur 2.12.

Det største investeringsprosjektet som inngår i gruppen diverse investeringer på kr 96 mill. er rehabilitering av Kuppelhallen (kr 24,4 mill.), ombygging av kinosenteret Sølvberget (kr 21,2 mill.) og rehabilitering av Holmeegenes (kr 10,8 mill.).

I 2013 er det disponert kr 62 mill. på idrettsbygg, og her inngår prosjektene Hundvåg svømmehall (kr 33 mill.), rehabilitering av basseng Tasta (kr 16 mill.) og Kvernevik svømmehall (kr 9,5 mill.). Merforbruket i forhold til budsjett er relatert til Hundvåg svømmehall og rehabilitering av basseng Tasta.

I gruppen kjøp/rehabilitering av boliger på kr 34 mill. er det største enkeltprosjektet kjøp av kommunale tjenesteboliger (kr 25,9 mill.).

For 13 av de ferdigstilte byggeprosjektene er sluttregnskap ikke avlagt pr. 31.12.13, men forutsettes avlagt i løpet av 1. halvår 2014.

Følgende byggeprosjekter ble ferdigstilt i 2013 (mill. kr):

Finansiering av investeringer#2.4.3

Overføringene fra driftsregnskap er på kr 143,4 mill. (linje 10 i tabell 2.10) og er i tråd med budsjettet. 80 % av faktisk momsrefusjon er overført til delfinansiering av investeringer.

Regnskapet viser at bruk av lånemidler (linje 11) i 2013 er kr 9 mill. høyere enn justert budsjett. Dette skyldes oppfølging av forskutteringsavtaler knyttet til kunstgressbaner, og utgjør kr 1 017,6 mill., hvorav kr 328,1 mill. er knyttet til startlån.

Mottatte avdrag på utlån (linje 13) føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på startlån og avdrag på ansvarlige lån til Lyse energi.

I 2013 mottok kommunen kr 158,7 mill. i avdrag på startlån, som var om lag kr 68 mill. mer enn forutsatt. Disse merinntektene er i regnskapet for 2013 disponert til ekstraordinære nedbetalinger på startlån.

Figur 2.13 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2004-2013, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital. Det bemerkes at 2012 var det første året på 5 år at målet om 50 % egenkapitalfinansiering ble nådd.

Balansen viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31.12.13, og hvordan eiendelene (anleggs- og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Totalkapitalen for eiendelene på den ene siden og egenkapital/gjeld på den andre, må være lik. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 2.19.

Eiendeler#2.5.1

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk.

Linje 1 i tabell 2.19 viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra kr 19,8 mrd. i 2012 til kr 21,3 mrd. i 2013, dvs. med totalt kr 1,5 mrd. Økningen i aktiverte investeringer i faste eiendommer og anlegg med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 0,7 mrd. I tillegg kommer økt beholdning av aksjer og andeler med kr 85 mill., økning i pensjonsmidler med kr 526 mill., og økning av utlån med kr 142 mill. Se for øvrig henvisninger i noter til årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse energi AS og startlån. Ansvarlige lån til Lyse var per 31.12.13 totalt kr 1 092 mill. og startlånene kr 1 212 mill.

Omløpsmidler

Det fremgår av balansen hvilke eiendeler som er definert som omløpsmidler.
Samlede omløpsmidler er redusert med ca. kr 137 mill. fra 2012 til 2013.

Størst er reduksjonen i kortsiktige fordringer (kr 76 mill.) og bankinnskudd (kr 133 mill.).

Premieavvik pensjon var per 31.12.13 på kr 407,6 mill. Beløpet viser differansen mellom premieinnbetalingene (de likviditetsmessige transaksjonene som utgiftsføres løpende i regnskapet) og den beregnede regnskapsmessige pensjonskostnaden. Premieavviket representerer således ingen reell verdi for kommunen.

Fra 2012 fordeles premieavviket over 10 år. Dette viser at fremtidige pensjonsutgifter blir meget store i årene fremover, og har en økende tendens. For ytterligere informasjon, se avsnitt foran om pensjonsutgifter eller noter i regnskapet.

Bokført verdi av kommunens obligasjoner var på totalt kr 482 mill., mens kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 418 mill. pr 31.12.13.

Det er nødvendig med kontinuerlig oppmerksomhet på likviditetsstyringen, for at bykassen til enhver tid skal ha tilstrekkelig med likvide midler til å dekke sine forpliktelser/utbetalinger.

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var kr 23,1 mrd. per 31.12.13, dvs. ca. kr 1,4 mrd. høyere enn per 31.12.12.

Egenkapital og gjeld#2.5.2

Egenkapital

Egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Det fremgår av balansen hva som inngår i kommunens egenkapital.

Bokført egenkapital var per 31.12.13 totalt kr 7,3 mrd., som er kr 196 mill. høyere enn per 31.12.12. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 139,3 mill., bundne driftsfond kr 117,2 mill., samt bundne investeringsfond kr 46,2 mill.

Kapitalkonto representerer resten av egenkapitalen. Kapitalkontoen økte med kr 259 mill. fra 2012 til 2013. Kapitalkontoen ble styrket som følge av økningen i verdiene av anleggsmidler. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 2.20

Saldoen på disposisjonsfondet per 31.12.13 er kr 139,3 mill., en reduksjon på kr 4,45 mill. fra året før. Disposisjonsfondet består av følgende:

Kursreguleringsfondet er tilstrekkelig stort til å dekke potensielt tap i stresstesten som er utført på hele finansporteføljen per 31.12.13.

Disposisjonsfondet vil i 2014 bli redusert med netto ca. kr 6,4 mill. med bakgrunn i reglene om å få overført +- 3 % av virksomhetens mer-/mindreforbruk til året etter.

Det frie disposisjonsfondet dekker kun ca. 20 % av den framtidige forpliktelsen som kommunen har når det gjelder premieavvik.

Samlet saldo disposisjonsfond utgjør 1,61 % av driftsinntektene i 2013 mot 1,76 % i 2012. Fondet kan med fordel bygges opp ytterligere for å være et alternativ til framtidige og tilfeldige, negative svingninger i driftsregnskapet uten at tjenestetilbudet må endres tilsvarende.

Bundne driftsfond

Tabell 2.21 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres. Ved utgangen av 2013 utgjør selvkostfond om lag kr 39,8 mill. (redusert med kr 2,5 mill.) og øvrige øremerkede fond kr 77,4 mill. (redusert med kr 2,1 mill.).

Ubundne investeringsfond

Tabell 2.22 viser ubundet investeringsfond som er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2013-2016 ble det vedtatt at deler av engangsutbytte fra parkering, kr 42,5 mill., avsettes til fond for senere bruk i planperioden. I tillegg ble det ved behandling av 2. tertial vedtatt å avsette kr 26,75 mill. på fond som følge av senere framdrift på investeringsprosjekter enn forutsatt. Fondsavsetningene er strøket med bakgrunn i underskuddssituasjonen i investeringsregnskapet. Likeså en planlagt bruk av fondet med kr 5 mill. i 2013. Stavanger kommune har ingen ubundne investeringsfond ved utgangen av 2013.

Bundne investeringsfond

Tabell 2.23 viser bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål. Avsetningene i 2013 gjelder utbyggerbidrag og overføring til bundet driftsfond i 2012 gjelder korrigering av tidligere regnskapsføringer. Det vises til note 10.

Gjeld

Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser har økt med kr 1,25 mrd. fra 2012 til 2013. Pensjonsforpliktelsene utgjør kr 756 mill. av denne økningen, mens andre langsiktige lån utgjør kr 491 mill. av økningen. Det vises også til note i regnskapet hva gjelder økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31.12.13 var kr 2 mrd. høyere enn pensjonsmidlene, jf. tabell 2.19.

Når de innbetalte premiene over tid har vært høyere enn de langsiktige pensjonsforpliktelsene, kan dette tyde på at pensjonskostnadene blir for lavt beregnet.

En økning i anleggsmidlene med ca. kr 1,5 mrd. fra 2012 til 2013 er primært et uttrykk for at investeringsnivået også i 2013 var betydelig. Økningen skyldes også at en i løpet av 2013 har arbeidet med å aktivere anleggsmidler som tidligere har vært mangelfullt aktivert. Kommunen har nå betydelig bedre oversikt over sine anleggsmidler enn tidligere.

Det gjensto kr 175,7 mill. i ubrukte lånemidler pr. 31.12.13. Dette er udisponerte startlån.

Likviditet#2.6.1

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Dette nøkkeltallet er ikke oppnådd de senere år. Dersom likviditetsgrad 1 korrigeres for premieavviket, endres nøkkeltallet fra 1,26 til 1,0.

Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2010-2013:

Likviditetsgrad 2

Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1.

De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank, og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik:

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen har vært relativt svak, men stabil i perioden.

Likviditetsgradene måles per årsskifte, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året 2013, og også ved årsslutt, hatt høy oppmerksomhet på likviditeten ved hjelp av likviditetsstyringsverktøyet. Styringsverktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent, og gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter.

Soliditet#2.6.2

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.

Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 4 år:

Egenkapitalprosenten har vist en noe synkende tendens de senere år.

Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Betydelige låneopptak over tid har forverret soliditeten.

Arbeidskapital#2.6.3

Kommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året.

Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 2.20 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2013 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble svekket med kr 76,6 mill. i 2013. Dette betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var mindre enn reduksjonen i omløpsmidlene i 2013, jf. balanseregnskapet.

Regnskapsføring av premieavvik er omtalt flere ganger i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Siden det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.

Akkumulert, positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer.

I og med at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Dette er anskueliggjort i tabellen under. Per 31.12.13 var premieavviket ca. 22 % av omløpsmidlene. Til sammenligning var tilsvarende størrelser i Bergen ca. 46 %, og i Trondheim ca. 20 %.

Utvikling i kommunens lånegjeld#2.6.4

Stavanger kommune har de siste ti årene hatt et høyt investeringsnivå. Egenfinansieringen av investeringene har vært lavere enn målsettingen på 50 % i denne perioden. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene.

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Tabell 2.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.

Brutto lånegjeld økte med kr 491 mill. fra 2012 til 2013. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 393 mill. fra 2012 til 2013 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Utvikling i brutto lånegjeld pr innbygger 2005-2013

Figur 2.14 viser utviklingen i lånegjeld per innbygger ekskl. startlån i perioden 2005-2013.

Lånegjelden per innbygger ekskl. startlån har økt betydelig i perioden 2007-2013. Dette vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger ekskl. startlån var per 31.12.13 på kr 36 972.

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt av bystyret 29.10.12.

Formål med finansforvaltningen

1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides 12 måneders likviditetsprognoser, samt 4 års prognoser basert på Handlings- og økonomiplanen og likviditetsstyringssystemet. Dette er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2013 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året var høyere enn i 2011 og 2012. Likviditeten var høyest i 2. tertial 2013, og lavest i 1. tertial, noe som er helt normalt.

Stavanger kommune har inngått ny hovedbankavtale med SR bank for 3 år, med mulighet for 1 års forlengelse. Den nye avtalen innebærer nye vilkår og gjelder fra 01.01.13

Langsiktige finansiell aktiva

2013 var et optimistisk år på verdens børser. Den finansielle krisen i Eurolandene ser ut til å løse seg. Hovedindeksen på Oslo Børs gikk opp med rundt 24 % og verdensindeksen med det samme i 2013.

Netto urealisert gevinst for Stavanger kommune i 2013 var på kr 20,5 mill. Det ble i 2013 avsatt realiserte- og urealiserte gevinster for til sammen kr 6,8 mill. til kursreguleringsfondet i samsvar med finansreglementet. Fondet er tilstrekkelig. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 9,1 %.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.

Låneporteføljen

Per 31.12.13 er låneporteføljen på kr 6,2 mrd. brutto, mot kr 5,7 mrd. pr. 31.12.12.

Gjennomsnittsrenten for lånene i 2013 var på 2,89 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 1,83 %.

Det er til sammen sikret 51 % av all bruttogjeld i fastrente.  Dette er over det som kommunen selv definerer som netto rentebærende gjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på 2,9 år.

Per 31.12.13 har Stavanger kommune utstedt sertifikatlån og obligasjonslån for til sammen kr 2,5 mrd. Lånene gir en god årlig besparelse (se tabell 2.31).

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporteringssystem for norske kommuner og brukes på nasjonalt nivå, jf. kommuneloven § 49. I forskrifter er det gitt regler for hvordan informasjonen skal formidles. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. Denne informasjonen sendes til Statistisk sentralbyrå for publisering.

I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRA-tall fra Stavanger kommune for årene 2011, 2012 og foreløpige tall for 2013 (tall per 17. mars). Reviderte og offisielle tall publiseres 16. juni.

I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSS-samarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSS-kommunene.

ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSS-samarbeidet som består av de ti største kommunene. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRA-rapporteringen, som er egnet for sammenligning av ressursbruken som grunnlag for effektivisering og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.

Barnehager

Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager var kr 43 i 2013. Økningen fra 2012 utgjør 7,5 % og skyldes helårseffekten av et sterkt lønnsoppgjør for pedagoger i 2012. I tillegg er kvalitet i barnehagene prioritert ved å øke grunnbemanningen gjennom året. Per 2013 ligger Stavanger kommune på snittet blant ASSS-kommunene.

Grunnskoler

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør kr 75 417 per innbygger fra 6 til 15 år i 2013. Dette er en økning på 5,15 % sammenlignet med 2012. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes hovedsakelig økning i antall elever med spesielle behov på skole og SFO, økt lærertetthet på ungdomstrinnet samt økte midler til valgfag på ungdomstrinnet.

Barnevern

Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr 6 958 i 2013 og viser en økning fra 2012 som tilsvarer 1,9 %. Utover ordinær pris- og lønnsvekst viser dette at utgiftsnivået ligger på omtrent samme nivå som i 2012.

Kommunehelsetjeneste

Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør kr 1 952 per innbygger i 2013. Dette er en økning fra 2012 som tilsvarer 8,4 %. Utover ordinær pris- og lønnsvekst viser analysene resultat av økt satsing innenfor Helsestasjonstjenesten, Fysio- og ergoterapitjenesten og gjennomføringen av Ø-hjelp senger (samhandlingsreformen). Netto driftsutgifter omfatter forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, annet forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering.

Sosialtjenesten

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i Stavanger utgjør kr 1 644 per innbygger 20-66 år i 2013. Økningen fra 2012 til 2013 viser 17,5 % og skyldes i all hovedsak økt sosialhjelp til boutgifter.

Helse- og omsorg

Netto driftsutgifter for helse- og omsorgstjenestene i Stavanger utgjør kr 14 358 per innbygger i 2013. Dette er en økning på 4,62 % i forhold til 2012. Utover ordinær pris- og lønnsvekst viser resultatet en økning i tjenestevolum. Helse- og omsorg inkluderer aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, bistand, helse, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede, bistand, helse- og omsorg til hjemmeboende samt institusjonslokaler.

Kultur

Netto driftsutgifter for kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr 3 059 per innbygger i 2013 og viser en prosentvis økning fra 2012 på 8,6 %. Utover ordinær pris- og lønnsvekst viser analysene at økningen er relatert til driftstilskuddene til de interkommunale selskapene, samt tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner. Det er en økning på til sammen kr 3,0 mill. til Sørmarka Arena IKS og Multihallen. Det var samtidig en økning i tilskudd til Ishallen på kr 1,9 mill., med bakgrunn i at det er ONS-arrangement hvert annet år, samt et tilskudd til sykkelrittet Tour des fjord på kr 2,5 mill.

Administrasjon og styring

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Stavanger utgjør kr 3 436 per innbygger i 2013. Dette er en økning fra 2012 på 6,7 %. Utover ordinær pris- og lønnsvekst viser analysene blant annet økning i utgifter til IT-formål og pensjon. Det pågår fortsatt arbeid med kvalitetssikring av føringspraksis kommunene i mellom. Arbeidet vil fortsette i 2014. Inntil kommunene har tilnærmet lik føringspraksis vil avvik fremkomme og konklusjoner må trekkes med noe forsiktighet.

Eiendomsforvaltning

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i Stavanger utgjør kr 4 142 per innbygger og viser at Stavanger ligger noe under gjennomsnittet for ASSS- kommunene. Dette er en økning fra 2012 og skyldes økte ressurser til vedlikehold, samt volumøkning som følge av nye bygg som ble tatt i bruk.

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omfatter forvaltningsutgifter knyttet til eiendomsforvaltning og formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler og skyss, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og kommunale kulturbygg).