Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Dette nøkkeltallet er ikke oppnådd de senere år. Dersom likviditetsgrad 1 korrigeres for premieavviket, endres nøkkeltallet fra 1,26 til 1,0.

Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2010-2013:

Likviditetsgrad 2

Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1.

De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank, og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik:

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen har vært relativt svak, men stabil i perioden.

Likviditetsgradene måles per årsskifte, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året 2013, og også ved årsslutt, hatt høy oppmerksomhet på likviditeten ved hjelp av likviditetsstyringsverktøyet. Styringsverktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent, og gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter.

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.

Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 4 år:

Egenkapitalprosenten har vist en noe synkende tendens de senere år.

Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Betydelige låneopptak over tid har forverret soliditeten.

Kommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året.

Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 2.20 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2013 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble svekket med kr 76,6 mill. i 2013. Dette betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var mindre enn reduksjonen i omløpsmidlene i 2013, jf. balanseregnskapet.

Regnskapsføring av premieavvik er omtalt flere ganger i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Siden det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.

Akkumulert, positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer.

I og med at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Dette er anskueliggjort i tabellen under. Per 31.12.13 var premieavviket ca. 22 % av omløpsmidlene. Til sammenligning var tilsvarende størrelser i Bergen ca. 46 %, og i Trondheim ca. 20 %.

Stavanger kommune har de siste ti årene hatt et høyt investeringsnivå. Egenfinansieringen av investeringene har vært lavere enn målsettingen på 50 % i denne perioden. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene.

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Tabell 2.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.

Brutto lånegjeld økte med kr 491 mill. fra 2012 til 2013. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 393 mill. fra 2012 til 2013 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Utvikling i brutto lånegjeld pr innbygger 2005-2013

Figur 2.14 viser utviklingen i lånegjeld per innbygger ekskl. startlån i perioden 2005-2013.

Lånegjelden per innbygger ekskl. startlån har økt betydelig i perioden 2007-2013. Dette vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger ekskl. startlån var per 31.12.13 på kr 36 972.