3.1.1 Befolkning og boliger

Befolkningsutvikling – framskrivinger og faktiske tall

Handlings- og økonomiplan 2013-2016 la befolkningsframskriving fra 2011 til grunn. Framskrivingen forutsatte en folkevekst i 2013 på 1,31 prosent, som er 1 693 personer.

Folkeveksten i 2013 ble 1 563 personer eller 1,21 prosent.

Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013
Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013

Kommunens befolkningsframskrivinger inneholder tall for hele kommunen, fordeling på aldersgrupper og 14 geografiske områder. Framskrivingene utgitt i 2011, 2012 og 2013 hadde folkevekst for 2013 på henholdsvis 1,31, 1,34 og 1,50 prosent.

Framskrivingen fra 2011, som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2013-2016, er evaluert i forhold til aldersfordelingen. Evalueringen er foretatt per 1. januar 2014 – tre år etter framskrivingens basisår. For alle aldersgrupper med unntak av 0-åringer og 1-5 åringer er avviket mellom framskriving og registrerte tall 1 prosent eller mindre.

For 0-åringer er avviket mellom kommunens framskriving og registrert utvikling 10 prosent, mens avviket for 1-5 åringer er 1,6 prosent.

Antall 0-åringer er særlig uforutsigbart, noe som er utfordrende for barnehageplanleggingen. Framskrivingen forutsatte at kommunen skulle ha 1 942 0-åringer per 1. januar 2014, en økning på 53 fra 2011. Resultatet ble 1 765, eller en reduksjon på 124. Stavanger har aldri hatt lavere andel 0-åringer enn i 2013 og 2014. Det er ikke mulig å si om denne utviklingen innebærer starten på en periode med lav fruktbarhet eller om det er enkeltstående registreringer.

Arbeidsledigheten i Stavanger og Rogaland er fortsatt lav. I følge kommunens statistikk, basert på SSB, var den i gjennomsnitt på 1,7 prosent i kommunen og 1,9 prosent i fylket. På landsbasis var ledigheten på 2,6 prosent. Dette er en økning for samtlige områder på 0,1 prosent fra året før.

Mye av næringsutviklingsarbeidet skjer i interkommunal sammenheng. Årsrapportene i 2013 fra de interkommunale organisasjonene gir en mer detaljert oversikt over aktivitetene.

Flyttetap

Stavanger kommune har de siste årene hatt et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting til resten av landet. Flyttetapet lå på 300-700 per år i perioden 2005-2010. I 2011 og 2012 økte flyttetapet til henholdsvis 991 og 1 517. Flyttetapet i 2013 var 843 personer.

Samtidig har innvandringen økt slik at Stavanger kommune har hatt stor samlet nettoinnflytting. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden økte i 2012 fra 18,7 til 20,2 prosent. Stavanger kommune antar at andelen økte videre til nær 22 prosent i 2013.

Det innenlandske flyttetapet omfatter en betydelig utflytting av barnefamilier. De fleste flyttet til nabokommunene. Andre flyttet lengre. Kommunen har innflytting fra utlandet, Nord-Norge og enkelte andre fylker. Flyttingen har bidratt til reduksjon av barneandelen i Stavanger. I perioden 2005-2014 er andelen av folkemengden mellom 0 og 9 år redusert fra 13,8 til 12,9 prosent. De siste ti års fruktbarhet i Stavanger fører til at andel barn fra 0 til 9 år i forhold til hele befolkningen er relativt høy. Forskjellen mellom Stavanger og de andre storbyene er imidlertid redusert de siste årene.

Boliger

I 2011 vedtok bystyret i forbindelse med En god by å bo i – utbyggingsplan 2011-2015 at Stavanger skulle tilrettelegge for minimum 1 000 boliger i året i perioden. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2013-2016 holdt bystyret fast på målet om minimum 1 000 boliger i 2013.

I 2013 ble det ferdigstilt 1 028 boliger og igangsatt 901 boliger i Stavanger. Folkemengden økte samtidig med 1 563 personer. Legger en til grunn den gjennomsnittlige botettheten på 2,1 personer per bolig, blir boligbehovet ca. 760 boliger. Dette viser at boligtilførselen tok seg opp i 2013 og i tillegg kompenserte noe for boligetterslepet siden finanskrisen i 2008.

Figuren viser at boligbyggingen er svært konjunkturavhengig og varierer sterkt fra år til år.

Figur 3.2
Figur 3.2

Figur 3.3 viser at 36 prosent av boligene ble fullført i feltutbyggingsområder, mens fortetting i den utbygde byen står for 64 prosent.

Feltutbyggingen var knyttet til Tastarustå i Tasta bydel og Jåttå Øst i Hinna bydel. Prosjekter er i hovedsak byomforming i Storhaug Øst og Jåttåvågen samt studentboliger på Ullandhaug.

Ifylling har vært en jevn størrelse over mange år og skjer spredt over hele byen som «eplehagefortetting».

Figur 3.3
Figur 3.3
Figur 3.4
Figur 3.4

55 prosent av boligene ble bygd i bydelene Tasta og Storhaug.

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 13:36.