Stavanger kommune har deltatt i internasjonale nettverk og prosjekter som administreres på avdelingsnivå. Dette gjelder samarbeidsavtaler og utveksling innen kultur. Skole, ungdom og fritid og miljø er også områder med ulike typer av internasjonalt samarbeid.

Nordic City Network er en nordisk arena for kunnskap og byutvikling. Eurocities er et nettverk bestående av 130 av Europas største byer, og Stavanger har i 2013 blitt tatt opp som assosiert partner i nettverkets miljøforum.

Kommune til kommunesamarbeid nord-sør (MIC)

Samarbeidet med vår vennskapsby Antsirabé på Madagaskar har pågått på ordinær måte på tross av unntakstilstanden og den vanskelige politiske situasjonen i landet. Kommunen har maktet å stå imot det nasjonale presset, og bystyret har fungert på ordinær måte. Men prosjektet hadde redusert aktivitet i 2013 på grunn av den politiske situasjonen. Varaordfører og miljøvernsjef besøkte kommunen i starten av 2013 for å forberede avslutningen i MIC-programmet og hvordan erfaringene kunne spres til andre byer og regioner.

Det har vært jobbet med kompetanseheving innen miljø, godt styresett og engelsk. Målet nå er spesielt fokusert på å rekruttere nye kvinnelige deltakere og ungdom til nytt kommunestyre som skal velges i 2014. Arbeidet er godt samordnet med prosjektet klimatiltak i kommunen.

Klimatiltak i sør

Stavanger kommune gir årlig støtte til sine vennskapsbyer i Nablus og Antsirabé til klima- og miljøtiltak. Midlene skaper et stort engasjement og mye positivitet i byene. En stor del av midlene går til tre og skogplanting. I Antsirabé gis det også midler til tiltak for å redusere bruk av kull fra regnskogen for å kombinere det med lokal produksjon av biobriketter. Dette er også et ledd i lokal avfallsløsning der papir og rester av bioavfall brukes i brikettene.

EU prosjekter

Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon som ble lansert ved utgangen av 2013. Kommunen tok flere initiativer for å kunne utnytte mulighetene for å delta i nye nettverk og prosjekter. Et viktig fremstøt var involveringen i et innovasjonspartnerskap for Smart Cities som omhandler miljø og utvikling av bærekraftige byer, sammen med blant annet Eindhoven. Et annet viktig tiltak var deltagelsen i innovasjonspartnerskapet for aktiv aldring – en betydelig europeisk satsing for å sette eldre i stand til å klare seg i egne boliger, og for økt levealder.  ENIGMA er et prosjekt med fokus på belysning i byer, hvor kommunen også har engasjert seg.

Dette er eksempler på tiltak som følges opp i 2014 gjennom nettverkene, og eventuelt gjennom samarbeid om konkrete prosjektsøknader.

For å ivareta en bærekraftig samfunnsutvikling har kommunen spilt en aktiv rolle og tatt en tydelig posisjon i planer for utbygging og transport på lokalt og regionalt nivå.

I 2013 er det holdt felles formannskapsmøter med kommunene Sandnes, Sola og Randaberg som bidrar til å legge forholdene til rette for koordinert innsats og samarbeid ved plan- og utredningsarbeid i regionen.

Det er gjennomført et utredningsarbeid som har resultert i forslag til en felles Regional boligbyggingsstrategi. Arbeidet har pågått i 2013 og sluttføres tidlig 2014. Arbeidet følges av en politisk styringsgruppe med representanter fra de fire kommunene i storbyområdet.

I regi av Greater Stavanger har det i 2013 pågått arbeid med oppdatering av Næringsarealstrategien for Stavangerregionen. Arbeidet skal sluttføres i 2014.

Storby- og næringsutvikling

Stavanger kommune deltar i KS Storbynettverk med ordfører og rådmann. Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger er med i nettverket. Samarbeidsutvalgene med Bergen og Kristiansand har hatt to møter hver i 2013. Møtene var preget av erfaringsutveksling innenfor ulike områder som næringsutvikling, kommunikasjoner med videre.

I 2013 initierte Stavanger kommune en rullering og oppgradering av FoU-prosjektet Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner med støtte fra KS sitt program for storbyrettet forskning. Stavanger har også vært prosjektførende by i prosjektet Evaluering av kommunale boligvirkemidler, som ble igangsatt i 2013 og forventes sluttført våren 2014.

Regionalt plansamarbeid

Stavanger har sammen med ti kommuner på Jæren, fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen, deltatt i Rogaland fylkeskommunes arbeid revidert Regionalplan for Jæren. Hensikten med planrevisjonen har vært å styrke retningslinjer knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging, tetthet og bomiljø, senterstruktur og næringsareal og vern av ikke-fornybare ressurser. Planforslaget ble endelig godkjent av Fylkestinget høsten 2013.

Rogaland fylkeskommune har startet opp arbeid med Regionalplan for massehåndtering. Stavanger Kommune er representert i planarbeidet.

Kommunene på Nord-Jæren har videre hatt samarbeid om høringsuttalelser til ulike typer planer på regionalt nivå og til fylkeskommunens regionale planstrategi.

Bjergstedvisjonen

Evalueringsrapport om arbeidet med Bjergstedvisjonen 2010-2012 ble behandlet i formannskapet i 2013. Samordningen i Bjergsted ivaretas nå av Samarbeidsutvalget, som består av lederne i de største institusjonene i Bjergsted. De forvalter blant annet fellesportalen www.bjergsted.no. Kultursjefen samarbeider med Samarbeidsutvalget og enkeltaktørene.

Tou-visjonen – Nye Tou

I september 2013 startet rehabiliteringen av Nye Tou, og dermed gikk prosjektet over i en ny fase. Byggearbeidene omfatter i denne omgang første del av atelierhuset, og ferdigstilles sommeren 2014.

Driftsmodell for anlegget er utredet og fremmet til politisk behandling.

En attraktiv by for kunstnere

Etablering av produksjon- og øvingslokaler for å bedre arbeidsforholdene for kunstnere i Stavanger har stått høyt på kulturavdelingens agenda de siste sju årene.

Høsten 2013 startet første byggetrinn av atelierhuset ved Nye Tou. Det innebærer at 20 atelierer for billedkunstnere vil stå ferdige i 2014.

Produksjonsfellesskapet Normanns i Erfjordgata har fått etableringsstøtte, og øvingsfellesskapet Rockeriet i Tanke Svilands gate fikk støtte både til etablering og drift.

Stavanger kommune bidro i 2013 til etablering av et investeringsfond for filmbransjen.

Dansemiljøet har tatt i bruk Hermetikkfagskolen som midlertidig prøvelokale for dans. I løpet av året ble det også gitt driftsstøtte til DansiS, interesseorganisasjon for dansere, og PRODA, dansetrening for profesjonelle dansere. Driftstilskudd ble gitt til dansekompaniene Findlay/Sandsmark, Dybwikdans og Molitrix Scenekunst.

Kulturavdelingen har gjennomgått stipendordningene for å se på om det skal gjøres en omlegging som er bedre tilpasset dagens behov.

Ny kulturarenaplan

I Stavanger kommunes nye kulturarenaplan er det prioritert fram til 2016:

• Atelierhus, som del av Nye Tou
• Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av Nye Tou
• Prøvelokale for dansekunst, i 2. etasje i den tidligere utenriksterminalen i Nedre Strandgate 89 (alternativt som del av Nye Tou eller annet sted)
• Ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst i den tidligere utenriksterminalen, alternativt annet sted
• Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST – Museum Stavanger

De tre førstnevnte prosjektene utgjør et produksjonsløft for kunstfeltet i Stavanger.

Atelierhus, som del av Nye Tou, er påbegynt. Prøvelokale for dansekunst er utredet med forslag om etablering i den tidligere utenriksterminalen, men dette lokalet er nå vedtatt lagt ut for salg. Våren 2014 skal det utarbeides en revidert mulighetsstudie for Nye Tou, og prøvelokale for dansekunst vil bli vurdert i denne sammenheng. Nytt lokale til Norsk grafisk museum er utført i form av økt driftstilskudd til MUST.

Museumsutvikling og nytt teaterhus

På bakgrunn av kulturarenaplanens prioriteringer og ovennevnte femte tiltak, er det gitt et økt driftstilskudd til MUST som en kompensasjon for flytting av Norsk grafisk museum.

Som en konsekvens av at stiftelsen Utstein kloster ble en del av MUST, ble det i 2013 etablert ny eierstruktur i MUST hvor Rennesøy kommune inngår som aksjeeier med en eierandel tilsvarende seks prosent.

MUST er også blitt utfordret på å utvikle en strategi som viser hvilke prosjekter museet mener må realiseres på kort sikt, hva som bør realiseres på mellomlang sikt og hva som bør søkes realisert mot slutten av kulturarenaplanperioden, for eksempel som byjubileumsprosjekt.

I forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for sentrum har det vært gjennomført flere mulighetsstudier for lokalisering av nytt teaterhus. Lokaliseringsspørsmålet vil bli nærmere avklart i sentrumsplanen og som skal behandles i den nye kommuneplanen.