7 Oppvekst og levekår

En vilje til tidlig innsats

Tidlig innsats, forebygging og egenmestring har vært styrende for både tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling innen Oppvekst og levekår i 2013. Rett hjelp tidlig er vedtatt innført for alle barnehager i løpet av en femårsperiode. Også innen skole prioriteres tidlig innsats gjennom kompetanseheving for å styrke grunnleggende lese- og regneopplæring på småskoletrinnet. Skolehelsetjenesten ble styrket med fem stillinger. Innen levekår ble Helsehuset etablert for å samle alle tiltak som skal støtte innbyggerne i å være aktive deltakere i samfunnet og samtidig hjelpe brukerne til å redusere risikofaktorene for kronisk sykdom.

7.0 Innledning

Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer innen virksomhetsområdet Barn og unge ble videreført i 2013, Ungdom og fritid har utviklet flere indikatorer for fritidsområdet.

Retningslinjene for barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom ble i 2013 presentert for aktuelle virksomheter i kommunen.

«Rett hjelp tidlig» er vedtatt innført for alle barnehager i løpet av en femårsperiode.

I 2013 ble skolehelsetjenesten styrket med fem stillinger finansiert av statlige midler.

Behovet for barnehageplasser ble ikke så stort som forventet i 2013. Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket. Antall barnehageplasser var redusert før opptaket fordi tallet på nye søkere har gått ned. For 500 barn med barnehagerett ble det takket nei til tildelt plass. Disse plassene ble fylt opp av barn uten rett til barnehageplass. Det er utfordrende å dimensjonere antall barnehageplasser etter behovet. Størrelsen på barnehageopptaket avgjøres av flere usikre faktorer som er vanskelige å spå på forhånd. Eksempelvis vet man lite om hvor mange foreldre som velger å ha barnet hjemme, eller hvem som velger å gå i privat barnehage i andre kommuner.

Kommunen klarte ikke oppfylle normen om pedagogisk bemanning i barnehagene. Grunnen til dette er mangel på barnehagelærere. Arbeidet med å omorganisere barnehageområdet nærmet seg slutten ved utgangen av året. Antall barn med store og sammensatte vansker, som har behov for rettighetsbaserte tjenester, har vært økende i 2013. For å møte behovet for hjelp innenfor de økonomiske rammene har det vært nødvendig å finne nye måter å arbeide på.

Tilbakemeldingene fra foreldre og elever tyder på at de er fornøyde med trivsel og læring i stavangerskolen. Kompetanseutvikling både for lærere og for skoleledere har vært høyt prioritert også i 2013. For å sikre rekrutteringen av gode framtidige skoleledere, er det inngått avtale om ny rektorskole. Prosjektet «Styrket skoleledelse» har blitt videreført.

I Stavanger prioriteres tidlig innsats. Hver skole har egne ressurslærere i regning og lesing som skal styrke den grunnleggende lese- og regneopplæringen ved skolen. Tidlig innsats på barnetrinnet er også blitt prioritert gjennom kurs og kompetanseheving spesielt rettet mot lærerne som underviser de yngste.

På ungdomstrinnet er det innført praktiske valgfag for et nytt årskull og ressursene til å gi variert og tilpasset opplæring er blitt styrket gjennom økt lærertetthet og skolebasert kompetanseutvikling. Gjennom prosjektet Ny GIV har skolene lært nye metoder for å følge opp elever som sliter med motivasjon for skolearbeid.

På Oljemuseet har elevene nå fått et tilbud om inspirerende og aktuell realfagslæring i det nyåpnede Newton-rommet. Flere skoler har i løpet av 2013 satt i gang prosjekter med bruk av Ipad i undervisningen.  Arbeidet med å tilpasse skolestrukturen til endring i bomiljø har vært høyt prioritert i 2013. Det innebærer både endringer i skolegrenser, utvidelser og fornyelser av eksisterende skoler og planlegging og prosjektering av nye bygg.

Sak om etablering av lokalmedisinsk senter med finansiering, organisering og innhold ble vedtatt i 2013. Stavanger lokalmedisinske senter ble i desember 2013 etablert i Gamle Stavanger sykehus og fikk navnet Helsehuset Stavanger. Helsehuset inneholder Frisklivssentral, Leve HELE LIVET – prosjektledelse og forebyggende hjemmebesøk, Psykologtjeneste, Sykepleieklinikk og Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem.

Frisklivssentralen startet 16. desember i Gamle Stavanger sykehus med disse tilbudene: Frisklivstrening, Bra mat kurs, kurs i Røykeslutt, KID (Kurs I mestring av Depresjon) og Livsstilkurs. Eksisterende kurs Stor og Sterk og Livsstilskolen ble samtidig integrert i Frisklivssentralen.  Helsedirektoratet gav i 2013 Stavanger kommune prosjektmidler til å prøve ut ny kompetanse ved Frisklivssentralen, en stilling til klinisk ernæringsfysiolog og en stilling til for alkoholrådgiver.

kap7_fyll2

Ny aktiv eldresatsing Leve HELE LIVET ble videreutviklet i 2013. Utprøving av delprosjekt 1) Hverdagsrehabilitering startet i Madla bydel 1. november 2012 og avsluttet 30. april 2013. 34 brukere fikk i snitt 22 timer hverdagsrehabilitering hver i perioden. Resultat fra pilotutprøvingen viser et betydelig funksjonsløft for de fleste brukerne og ansatte opplevde eierskap til prosjektet. Hverdagsrehabilitering er også rimeligere enn tradisjonell helse og omsorg. Delprosjekt 2) Følge pasienten hjem ble i 2013 fulgt opp gjennom oppstart i nasjonalt læringsnettverk i regi av Kunnskapssenteret. Prosjektet handler om å benytte brukers erfaringer for å bedre pasientforløpet. Delprosjekt 3) Velferdsteknologi er fulgt opp gjennom vedtatt strategiplan for velferdsteknologi hvor satsingen er rettet mot alle aldersgrupper for å ta i bruk teknologi for samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og rehabilitering. Delprosjekt 4) Helsefremmende og forebyggende arbeid er blant annet fulgt opp gjennom utarbeidelse av aktivitetskatalog for eldre over 65 år.

En forutsetning for å lykkes med Leve HELE LIVET er god kommunikasjon og samhandling med brukergruppene, pårørende og samarbeidspartnere. Prosjektet har blitt formidlet i forskjellige kanaler, nettsted er etablert og informasjonsmateriell utarbeidet. Delprosjekt Hverdagsrehabilitering er presentert i møter og konferanser lokalt og nasjonalt.

Stavanger kommune ble i 2013 tatt opp i Husbankens Boligsosiale velferdsprogram. Boligsosialt velferdsprogram skal bidra til et helhetlig og lokalt forankret boligsosialt arbeid, slik at alle skal kunne komme inn på boligmarkedet i en trygg og god bolig. Programmet skal bidra til at alle vanskeligstilte med behov skal få et egnet bolig- og tjenestetilbud. Programmet varer fra 2013 til 2018.

Det er en målsetning for Stavanger kommune å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen, slik at flere boliger blir disponible. I 2013 var det 333 utflyttinger fra kommunal bolig. Dette er en liten økning sammenlignet med 2012. 55 av de som flyttet fra kommunal bolig kjøpte bolig selv, en økning på 15 fra 2012.  Fra 2011 er det gjennomført årlige informasjonsmøter om boligmarkedet og boformer i Norge. Målgruppen for møtene har vært flyktninger som bor i kommunal bolig. Totalt ni husstander har kjøpt egen bolig i etterkant av møtene, hvorav tre i 2013. Boligkjøpene er finansiert ved hjelp av startlån, og i noen tilfeller ved hjelp av startlån og etableringstilskudd.

I 2013 er det utarbeidet et mandat for kvalitetsutvalg for fastlegetjenesten. Dette er en ny innretning i kommunens forbedringsarbeid som er i tråd med fastlegeforskriften.

Stavanger kommune har i 2013 ansatt ny kommunefarmasøyt som skal ivareta farmasøytisk rådgivningstjeneste og kvalitetsarbeid. I 2013 har kommunen medvirket i pasientsikkerhetskampanjen hvor det er gjort systematisk samstemming av legemiddellister for å forebygge feil og for å bidra til at pasienten får den tilsiktede behandling.

Sykehjemslegevakten ble evaluert i 2013, i tråd med evalueringens anbefalinger ble ordningen utvidet. Videre er det inngått midlertidige avtaler for leger som deltar i sykehjemslegevaktordningen. Evalueringen viste også at det er behov for ny organisering av legetjenesten og sykehjemslegens administrative tilknytning.

7.1 Barnehage

Området omfatter ordinært barnehagetilbud, styrket barnehagetilbud for barn med særskilte behov, spesielt tilrettelagte avdelinger for barn med store funksjonshemninger, innføringsbarnehage for barn av nyankomne flyktninger, familiegrupper for foreldre som har behov for veiledning og åpne barnehager.

Barn med behov for særskilt hjelp og tilrettelegging, jf. § 5-7 i opplæringsloven og § 13 i barnehageloven fikk ekstra hjelp som anbefalt fra sakkyndig instans.

Kap7_fyll5

Stavanger kommune har som mål at så mange som mulig skal få barnehageplass i egen bydel. I 2013 var det overdekning av barnehageplasser i noen bydeler og underdekning i andre. Alle barn med rett til plass har fått tilbud nærmest mulig ønsket plassering.

Sykefraværet i barnehage var 9,6 prosent, og viser en tendens til nedgang spesielt i andre halvdel av 2013. Barnehager med høyt fravær eller arbeidsmiljøutfordringer følges opp av arbeidsgiver.

Budsjettet til kompetansehevende tiltak for barnehagepersonalet ble styrket. Midlene ble brukt til alle grupper ansatte i barnehagene ut fra innmeldte behov i kvalitetsplanen. Det ble laget en egen plan for kompetanseheving. Arbeidet med omorganiseringsprosjektet «Styrket ledelse» på barnehageområdet ble satt i gang i 2013.

Et bydekkende veiledningskorps er utviklet for å imøtekomme personalets behov for veiledning og økt kompetanse når det gjelder tilbudet til flerspråklige barn. Flere barnehagelærere fikk stipend til videreutdanning i flerkulturell pedagogikk.

Et ICDP-veiledningstilbud (International Child Development Program) er utviklet til foreldre med innvandrerbakgrunn. Deler av en helsesøsterstilling ble frikjøpt for å arbeide med å rekruttere flerspråklige barn til barnehagene. Ved å starte tidlig i barnehage, blir innvandrerbarn raskere integrert og lærer norsk før skolestart.

Kommunen deltar også i prosjektet Comenius som har som mål å styrke samarbeidet mellom foreldre med flerkulturell bakgrunn og barnehagen, og bidra til forskning og kunnskapsbasert praksis.

Andelen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet gikk ned i 2013 og ble nesten halvert mot slutten av året. Dette skyldes både god rekrutteringspolitikk og mindre behov for barnehagelærere fordi barnehagene har færre små barn.

Medarbeiderkartleggingen viser at ansatte jevnt over trives på jobb, skår for helhetlig vurdering er på 79 prosent. Brukerundersøkelsen viser at foresatte er godt fornøyd med det tilbudet barnehagene gir, skår for helhetlig vurdering er på 81,7 prosent.

For å dekke behovet for økt spesialpedagogisk hjelp innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelige, brukes en del av ressursene på hjelpe- og veiledningstiltak for å sette barnehageansatte i stand til selv å takle utfordringene. Med Språktiltaket får barnehagene hjelp av språkpedagoger. Psykisk helseveileder gir hjelp til barnehager som er bekymret for særlig risikoutsatte barn. Disse tiltakene har vist seg å være vellykkede og tilbudene skal videreutvikles.

Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket. 500 av disse takket nei til tilbudet. Det kan skyldes at de ikke fikk ønsket barnehage eller bydel, og at de da valgte privat barnehage i en av nabokommunene, eller at de ikke trengte barnehageplassen. Disse plassene ble tildelt barn uten barnehagerett. Stavanger kommune har gått over til nytt opptakssystem på nett for søking, tildeling og bytte av barnehageplass. Hypernet forenkler søkeprosedyren både for foresatte og ansatte i kommunen.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 5,9 mill. av en budsjettramme på kr 1 022,4 mill. for 2013 og utgjør en forbruksprosent på 99,4 prosent.

Mindreforbruket fremkommer blant annet som følge av nedgang i antall søkere til Stavangerbarnehagen med rett på plass, samt at barnehagene ikke har klart å fylle opp med barn uten rett til plass. Til sammen tilsvarer dette kr 10,1 mill. i reduserte budsjett- og tilskuddsmidler til drift.

Nettokostnaden ved Stavangerbarn i andre kommuner ble i 2013 kr 2,1 mill. høyere en budsjettert, men betydelig lavere enn i 2012. Moderasjonsordninger til private barnehager ble kr 1,9 mill. høyere, samtidig som det ble en nedgang i foreldrebetalingen på kr 2,4 mill. grunnet lavere søkertall.

Utgifter til styrket barnehagetilbud i de ikke-kommunale barnehagene viste et merforbruk på kr 2,8 mill.

Kommunale barnehager hadde samlet et mindreforbruk på kr 5,0 mill.

7.2 Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Ressurssenteret tilbyr spesialpedagogisk hjelp og har 146 ansatte.

Antall barn med krav på spesialpedagogisk hjelp økte fra 190 til 232 i 2013. Økningen skyldes i stor grad at flere barn oppdages tidlig gjennom prosjektet Rett hjelp – tidlig.

Senteret har rekrutteringsproblemer og store utfordringer med å opprettholde tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse.

Et av satsingsområdene har vært å styrke kompetansen hos ansatte når det gjelder atferdsvansker hos barn med flerkulturell bakgrunn. Dette arbeidet skal videreutvikles.

Regnskapsresultatet for 2013 viser et merforbruk på kr 2 mill. Merforbruket skyldes en kraftig økning i henvisninger til PPT. Når barn har særskilte behov og får et vedtak om spesialpedagogisk hjelp, er dette en lovmessig rettighet etter opplæringsloven § 5.7, og kommunen kan ikke bruke økonomiske rammer som grunn til ikke å utføre tjenesten

7.3 Skole og SFO

Fødselstallene i kommunen viser at Stavanger kommune får 1 000 flere elever om fem år. Det arbeides derfor kontinuerlig med å planlegge nye skolebygg og foreta endringer i de eksisterende. I 2013 vedtok bystyret en forskrift om skoletilhørighet. Forskriften sier noe om hvilke boområder som hører til hvilke skoler. Forskriften skal sikre forutsigbarhet for elever og foreldre og god utnyttelse av skolekapasiteten.

Om lag 75 prosent av alle barn på 1.- 4. trinn deltar i skolefritidsordningen. Foreldrene er stort sett meget tilfreds med SFO. Gjennomsnittsskåren i foreldreundersøkelsen var i 2013 på 77 poeng, to poeng over målet kommunen har satt.

Elevene i Stavanger trives godt og opplever at de får faglige utfordringer. På 7. trinn rapporterer elevene om høy motivasjon, og de er godt fornøyd med lærernes faglige veiledning. Færre elever enn noen gang rapporterer om mobbing, henholdsvis 4,8 prosent på 7. trinn og 3,9 prosent på 10. trinn.

Tilbakemeldingene i foreldreundersøkelsen for skole 2013 tyder også på at de foresatte er godt fornøyd med opplæringen. Undersøkelsen ble gjennomført blant foresatte til elever på 3., 6. og 9. trinn i desember 2013 og er nærmere omtalt i kap. 4 i årsrapporten.

Stavanger kommune arbeider kontinuerlig for å sikre elevene et godt skolemiljø. Samarbeidet med kommunalt foreldreutvalg er blitt utvidet i 2013 for blant annet å styrke arbeidet mot mobbing og sikre elevene gode læringsvilkår. Fem skoler som har hatt høye mobbetall over tid har fått systematisk og konkret oppfølging for å bedre læringsmiljøet ved skolen.

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn er gjennomgående bedre enn landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland. Standpunktkarakterene og eksamensresultatene for Stavanger kommune våren 2013 ligger rundt snittet blant utvalgte ASSS-kommuner. Sammenlignet med disse byene oppnår Stavanger gode resultater i norsk hovedmål og engelsk, mens resultatene i matematikk er noe svakere. En burde likevel kunne forvente at resultatene var enda bedre: Byens befolkning er høyt utdannet og kommunen bruker like mye ressurser på skolen som storbyer kommunen sammenligner seg med.

Andelen elever som får spesialundervisning økte fra 8,6 prosent i 2012 til 9,5 prosent i 2013. Rådmannen har utarbeidet en ny modell for ressursfordeling mellom skolene. Ved å gi en større del av budsjettrammen som frie midler, ønsker rådmannen å styrke skolenes mulighet til å legge til rette for et større mangfold av elever innenfor ordinær opplæring og dermed til å redusere behovet for spesialundervisning. Den nye modellen vil også være arbeidsbesparende og sikre større grad av likeverdighet mellom skolene.

Andelen elever som får særskilt språkopplæring har økt fra 7,1 prosent i 2012 til 8,2 prosent i 2013. Om lag 70 prosent av elevene som får særskilt norskopplæring får i tillegg tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring.

Stavanger prioriterer tidlig innsats og har i 2013 videreført den økte ressurstildelingen til småskoletrinnet og vektlagt kurs og kompetanseheving for lærere som underviser de yngste. Ordningen med egne ressurslærere i lesing og regning ved hver skole er fortsatt et viktig grep.

For å nå målet om økt læringsutbytte for alle elever, ble det høsten 2013 satt i gang et etterutdanningsopplegg i læringsfremmende vurdering for alle skolene. Det er også i 2013, som tidligere år, gjennomført egne kurs i vurdering for alle lærere på 10. årstrinn.

Kompetanse for kvalitet er en flerårig nasjonal og lokal satsing for å øke kvaliteten i skolen. I løpet av 2013 har over 100 lærere deltatt i videreutdanning som skal kvalifisere dem ytterligere i fag som blant annet spesialpedagogikk, matematikk og lesing.

Stavanger har i 2013 også videreført en egen kursrekke for lærere i matematikk. Kursene gir tips og inspirasjon til praktisk og konkret matematikkundervisning som lærerne bringer videre til egen skole.

Satsingen på styrket skoleledelse er blitt videreført i 2013. I tillegg til at flere skoleledere har fullført nasjonal skolelederutdanning, ble det også inngått avtale med BI om ny lokal rektorskole med oppstart januar 2014. Rektorskolen er viktig for å bygge skolelederkompetanse og sikre god framtidig rekruttering til skolelederstillinger.

Kunnskapsdepartementet har satt i gang et nasjonalt prosjekt for å utvikle ungdomstrinnet for å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert og relevant. Fra høsten 2013 har alle elever på 8. og 9. trinn fått tilbud om valgfag, og fra høsten 2014 vil tilbudet omfatte hele ungdomstrinnet.

Ungdomsskolene Austbø, St. Svithun, Tastaveden og Ullandhaug fikk midler til å opprette fire nye lærerstillinger hver. Mindre elevgrupper skal gjøre det lettere for lærerne å tilpasse opplæringen, slik at elevene oppnår bedre grunnleggende ferdigheter.

Fram til 2017 skal alle ungdomsskolene ha gjennomført skolebasert kompetanseutvikling med vekt på lesing, skriving, regning eller klasseledelse. Kannik, Smiodden, Tastaveden, Buøy og St. Svithun skole startet først ut i prosjektet høsten 2013.

Stavanger kommune har vurdert å etablere et bydekkende tilbud i kinesisk som andre fremmedspråk for elever på ungdomstrinnet. Imidlertid viste det seg at det ikke var stor nok interesse til å sette i gang et slikt tilbud.

Som ledd i satsingen på realfag har Stavanger kommune, i samarbeid med Oljemuseet og Statoil, etablert et Newtonrom på Oljemuseet. Samarbeidsavtalen sikrer alle 9.klassene i Stavanger et to dagers undervisningsopplegg på Oljemuseet om energi.

Et prosjekt med bruk av Ipad ble også startet ved flere skoler i 2013.

Det treårige samarbeidsprosjektet Ny GIV ble også fullført. I Ny GIV har utvalgte elever på 10. trinn fått intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for å lette overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Andelen elever som fullfører videregående opplæring ser nå ut til å være på vei opp. Ungdomsskolene vil bruke den kompetansen de har fått gjennom Ny GIV-prosjektet til å fortsette å følge opp elever som sliter med motivasjon for skolearbeid.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 7,5 mill. av en budsjettramme på kr 1 321,1 mill. i 2013, og dette utgjør en forbruksprosent på 99,4 prosent. Avviket fordeler seg ulikt mellom skolene, 17 skoler har et forbruk mellom 100 prosent og 103 prosent, mens 17 skoler har et forbruk som er mellom 97 prosent og 100 prosent. I tillegg har 3 skoler et mindre forbruk enn 97 prosent og en skole har et forbruk som er over 103 prosent av budsjettrammen.

7.4 Kulturskolen

Kulturskolen har i 2013 økt antallet elevplasser med cirka 100, noe som er i tråd med vedtatt kulturskoleplan. Den største økningen var innenfor dans, og kapasiteten i lokalene er nå fullt utnyttet. Ved utgangen av året hadde skolen 3 474 elever. 774 sto på venteliste.

Kulturskoletimen ble innført for elever på tredje trinn høsten 2013. 450 elever benyttet seg av dette tilbudet. Fargespill er etablert som et eget tilbud i Stavanger, og det er også blitt startet et nytt tilbud innenfor musikkteknologi, som fastsatt i kulturskoleplanen.

I tillegg til å drive undervisning setter kulturskolen opp en rekke forestillinger gjennom året.  En egen juleforestilling, hvor et tverrsnitt av skolens ulike fagtilbud ble presentert, ble for første gang satt opp. Forestillingen i Stavanger konserthus ble sett av 1 100. Kulturskolen produserte også 17 ulike forestillinger for Den kulturelle skolesekken. Disse forestillingene hadde til sammen 22 000 besøkende grunnskoleelever.

Skolen satte høsten 2013 i gang et eget kvalitetsutviklingsprosjekt som blant annet skal resultere i et forslag til ny kvalitetsplan for kulturskolen.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 3,7 mill. av en budsjettramme på kr 35 mill. i 2013 og dette gir en forbruksprosent på 90 prosent. Årsaken til mindreforbruket skyldes i all hovedsak at tilbudet om kulturskoletimen i SFO-tiden ble planlagt gjennomført høsten 2013 og skal videreføres våren 2014, mens hele finansieringen av tilbudet var budsjettert i 2013. I tillegg ble det planlagt å legge nytt dansegulv i utenriksterminalen. Dette ble forsinket og vil bli gjennomført i løpet av 2014.

7.5 Johannes læringssenter

Antallet nyankomne flyktningbarn var høyt i 2013, og innføringsbarnehagen har i perioder hatt høyere belegg enn normalt. Etterspørselen etter flerspråklige assistenter i barnehagene har fortsatt å stige.

Antallet nyankomne minoritetsspråklige skolebarn i kommunen øker også, og innføringsskolen hadde høsten 2013 161 elever, noe som er flere elever enn noen gang og en økning på nærmere 20 prosent fra året før. Fra skolene har det vært stor etterspørsel etter flerspråklige lærere og etter veiledning i å tilpasse opplæringen for minoritetsspråklige.  Høsten 2013 ble det besluttet at prøveprosjektet med et eget veilederkorps på området skal forlenges ut skoleåret 2014/2015 før det blir evaluert.

Andelen deltakere som avsluttet introduksjonsprogram med ordinært arbeid eller utdanning (videregående skole) var 56,5 prosent i 2013. I tillegg gikk nærmere 19 prosent over i grunnskoleopplæring etter introduksjonsprogrammet. Antallet voksne elever med rett til gratis grunnopplæring var stabilt i 2013, mens tallet på betalende deltakere gikk opp med noe over 200. Trenden har vært den samme siden 2011.

Planlegging av nybygg og ombygging av eksisterende lokaler har vært en stor arbeidsoppgave for Johannes læringssenter i 2013. Fra 2015 skal senteret utvides med innføringsskole for ungdomstrinnet og to nye avdelinger i barnehagen. Sykefraværet ved senteret har fortsatt å falle: fra 6,2 prosent i 2012 til 5,3 prosent i 2013.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 6,3 mill. av en budsjettramme på kr 105,1 mill. Dette gir en forbruksprosent på 106 prosent. Av dette utgjør merutgifter til introduksjonsstønaden kr 1,5 mill. Antallet personer som utløser persontilskudd gikk ned i 2013, samtidig som antallet personer med rett til norskopplæring var på samme nivå som 2012. Det har vært en nedgang i inntekter på omkring kr 1,0 mill. Dette skyldes at Johannes læringssenter ikke lenger får tilskudd for norskprøver fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

7.6 PPT

Antallet nye saker i PPT har steget over flere år og var i 2013 kommet opp i over 900. Et økende antall henvisninger gjelder barn med minoritetsbakgrunn, og det er en utfordring for skolene å tilrettelegge for tilpasset opplæring i et flerkulturelt klasserom.

Stavanger har som mål å gi barn som trenger det rett hjelp tidlig.  Det er derfor positivt at flere førskolebarn blir henvist for utredning. Gjennomsnittsalderen for barn som blir tilrådd spesialpedagogisk hjelp har gått ned. Dette samsvarer med ønsket om tidlig innsats.

PPT har hatt utfordringer med å holde en ventetid på maks 3 måneder og har som mål å kunne påbegynne sakene raskere. PPT fikk styrket budsjettet i 2013, men har hatt utfordringer med å rekruttere fagpersoner med riktig kompetanse.

PPT har bistått barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling, blant annet gjennom prosjektene «Språktiltak i barnehagene», «Rett hjelp tidlig» og gjennom nettverk for ressurslærere i lesing. Etterspørselen fra skolene etter konsultasjoner, kurs og veiledning for å styrke lese- og regneopplæringen har økt.

Kursrekken «Elever med diagnoser innen autismespekteret» har hatt god deltakelse. Et samarbeidsprosjekt med Statped er avsluttet, og to håndbøker som gir konkrete råd til ansatte som jobber med elever med aspergerproblematikk er utgitt og tilgjengelige på nett.

Et lavterskeltilbud for elever med skolevegring har gitt svært gode resultater. Mange saker har løst seg etter et par konsultasjoner. For å styrke arbeidet med psykisk helse, har PPT arrangert en kursrekke for foresatte med elever på 10. trinn.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 4,2 mill. av en budsjettramme på kr 37,6 mill. i 2013 og utgjør en forbruksprosent på 89 prosent. Årsaken til mindreforbruket skyldes i stor grad vakante stillinger, da det er vanskelig å få rekruttert personell med nødvendig kompetanse.

7.7 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

74 prosent av de gravide benyttet den kommunale jordmortjenesten i 2013, en liten økning fra tidligere år. På grunn av kapasitetsproblemer fikk 30 gravide ikke tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor.  Helsestasjonen gir fortsatt tilbud om fødselsforberedende kurs til kvinner fra andre kulturer. I 2013 ble det arrangert 10 kurs med totalt 122 deltakere fra 50 ulike nasjoner. Dette er en markant økning fra starten i 2006 da det bare ble arrangert ett kurs med 12 deltakere.

Fødselstallene er stabile. I 2013 var det 1 823 nyfødte. Helsestasjonen lykkes i stor grad med å sikre rask kontakt med foreldre og barn etter utreise fra Stavanger Universitetssykehus. 91 prosent av foreldrene ble kontaktet innen 48 timer. Fra 2012 til 2013 har dekningsgraden av hjemmebesøk økt fra 55 prosent til 66 prosent. Siste tertial viste en ytterligere økning. Mange mødre har gitt positive tilbakemeldinger på tilbudet om å komme på helsestasjonen i barseltiden uten timeavtale. I 2013 ble det registrert 1 791 ekstra barselkonsultasjoner.

I 2013 ble Forsterket helsestasjon, et tilbud til gravide og småbarnsfamilier med rusrelaterte problemer, en del av den ordinære driften. I løpet av to år har 50 barn/familier fått tilbud om en tettere oppfølging fra jordmor og helsesøster. Brukerne har gitt positive tilbakemeldinger på tilbudet. Forsterket helsestasjon samarbeider tett med andre virksomheter og brukerorganisasjoner, blant annet en brukerstyrt mor-barn gruppe.

Skolehelsetjenesten er blitt styrket med fem helsesøsterstillinger fordelt på 15 barneskoler. Helsesøster har økt tilstedetid fra 1 til 3-4 dager per uke. Skolene har gitt positive tilbakemeldinger på dette. Skolelegetjenesten er også styrket, men foreløpig har ingen leger ønsket å gå inn i disse stillingene.

Et av tiltakene for å forebygge overvekt, har vært å bedre informasjonen til foreldre med barn i alderen 0-5 år. Livsstilskolen har blitt et fast tilbud i Frisklivssentralen.

Samordning og samarbeid internt i virksomheten har vært et satsningsområde for å fange opp barn med risiko for utviklingsforstyrrelser tidlig og gi tidlig hjelp. Både Familiesenteret og psykologtjenesten har registrert økt henvisning av yngre barn.

Samlet sykefravær ble redusert fra 5,9 prosent i 2012 til 4 prosent i 2013. Tiltak for å styrke den positive utviklingen vil fortsette bl.a. med tiltak for å redusere arbeidsbelastningen ytterligere.

Regnskapsresultatet for 2013 er i henhold til budsjett.

7.8 Ungdom og fritid

For å komme i kontakt med Ungdom og fritid skal ungdom ha lett tilgang til kommunens tjenester. www.ungistavanger.no fikk i 2013 et omfattende estetisk og innholdsmessig løft.

Alle bydelshusene kan nå leies via et elektronisk bookingsystem som er lagt ut på www.ungistavanger.no.

Uteseksjonen har drevet oppsøkende arbeid og informert om tjenesten til elever og foreldre på alle ungdomskolene i Stavanger. I samarbeid med fritidsklubbene, og med statlige tilskuddsmidler, har Uteseksjonen gjennomført fem ulike prosjekter for å skape gode oppvekstmiljøer for ungdom. Uteseksjonen har ledet kommunens deltakelse i det nordiske prosjektet «Trivsel, rusmidler, ungdom» som avsluttes sommeren 2014. Prosjektet har som mål å forebygge rusmisbruk blant ungdom. En kartlegging av ungdom, rusbruk og foreldreinvolvering på Hundvåg er startet og avsluttes våren 2014.

Kap7_fyll4

Bydelshusene i alle bydeler hadde en kraftig økning i antall besøkende fra 18 år og oppover i 2013. Økningen i antall arrangementer i regi av utenlandske organisasjoner fortsatte i 2013.

Bakgården aktivitetsverksted og Storhaug ungdomsklubb er blitt samlokalisert i rehabiliterte og godt utstyrte lokaler på Kyviksmarka. Frivilligsentralen Eiganes/Tasta er under flytting til Byhaugen.

Metropolis har aktiviteter som musikk og dans, flere spillklubber og utstrakt møtevirksomhet blant ungdomsorganisasjoner. På initiativ fra ungdomspartiene ble det før valget arrangert en rekke politiske debatter med godt frammøte av engasjerte ungdommer. Aktivitetene har fortsatt etter valget. Aktivitetene på Metropolis har også i 2013 vært basert på stor grad av brukermedvirkning.

Helsestasjon for ungdom og helsetjenesten i videregående skole har økt tilgjengelighet på skolene med kontortid på en halv eller en hel dag på 11 av de videregående skolene. Helsesøster har i tillegg hatt kontortid på Johannes læringssenter. Flere ungdommer har fått hjelp via «Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser» (TIPS). TIPS er til stede på helsestasjonen for ungdom en ettermiddag i uken.

I 2013 har Ungbo prioritert arbeidet med systematisk kompetanseheving for å styrke ungdommenes bo- og arbeidsevne, utdanning og fritid. Antall enslige mindreårige i Ungbo har økt.

Ekstern evaluering av driften av K46 i forbindelse med Helsedirektoratets evaluering av statlige tilskudd til kommunale rustiltak ble gjennomført i 2013. Evalueringsrapporten skal være ferdig i februar 2014. Kommunalstyret for levekår har vedtatt at K46 fortsatt skal være en del av virksomheten Ungdom og fritid.

Sykefraværet gikk ned fra 7,6 prosent i 2012 til 6,6 prosent i 2013.

Regnskapsresultatet for 2013 er i henhold til budsjett.

7.9 Barneverntjenesten

Sammenliknet med 2012 økte meldinger til barnevernet med 12 prosent, samtidig som andelen henlagte meldinger gikk ned. Totalt sett har barneverntjenesten hatt en økning både i antall nye undersøkelsessaker og i antall barn med tiltak i hjemmet.

Barneverntjenesten hadde i 2013 en oversittelse av undersøkelsesfrister på 27 prosent. Målet er å redusere fristoverskridelsen til under 10 prosent. I hovedsak skyldes dette økning i antall påbegynte undersøkelser med 146 flere undersøkelser fra 2012 til 2013.

I 2013 fikk barneverntjenesten gjennom øremerkede statlige tilskudd økt bemanningen med 5,8 årsverk. Tre årsverk ble benyttet til å styrke oppfølgingen av barn i omsorgstiltak. De øvrige 2,5 stillingene gikk til mottaksavdelingen (1), familieavdelingen (1) og merkantil avdeling (0,5).

Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte høsten 2013 et tilsyn med barneverntjenesten i Stavanger. Tema for tilsynet var oppfølging av barn i fosterhjem. Tilsynet ga ett avvik på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon av vurderinger og beslutningsgrunnlag. Kommunen skal i løpet av februar 2014 oversende en handlingsplan for lukking av dette avviket.

Arbeidet med å etablere en internrevisjon ble videreført i 2013. Tjenesten har utarbeidet flere faglige standarder for tjenestekvaliteten, og det er gjennomført ni revisjoner. Resultatet av revisjonene vil være grunnlag for forbedringsarbeidet i tjenesten.

Gjennom veiledning og opplæringstiltak er utredningskompetansen overfor de yngste barna blitt styrket. Barneverntjenesten har deltatt i seks tverretatlige førskoleteam og har hatt faste korpsdeltakere i «Rett hjelp tidlig». Deltakelsen har ført til noe økning i andel meldinger fra barnehagene og har vært positivt for samarbeidsrelasjonen til de øvrige prosjektdeltakere.

Barneverntjenesten har som mål å øke barn og foreldres innflytelse på virksomhetens arbeid. I 2013 deltok ca. 15 barn og unge fra Stavanger i det landsomfattende programmet «Minoritetsproffene». Rapporten ble presentert for statsråden i mai 2013.

Barneverntjenesten i Stavanger og 13 andre kommuner deltar i det nasjonale utviklingsprosjektet «Mitt Liv» som startet i fjerde kvartal 2013. Ungdom lokalt skal dele sine erfaringer med ansatte i barneverntjenesten for å endre/forbedre rutiner og/eller arbeidsmåter. Barneverntjenesten deltar også i et utviklingsprosjekt for voksne erfaringsformidlere fra det å være foreldre til barn med tiltak fra barneverntjenesten.

Tjenesten viderefører opplæringsprogram for nyansatte, styrket veiledning, system for videreutdanning samt ulike arbeidsmiljøtiltak. En noenlunde stabil personalgruppe er vesentlig for forsvarlig drift.  Etter et år med høy turnover i 2012 ble situasjonen noe mer normalisert i 2013 med 7 prosent. I andre halvår 2013 var alle stillinger besatt. Økt grad av individuell lønnsfastsettelse har vært nødvendig for å få dette til.

Sykefraværet i 2013 var 8,1 prosent. Fraværet i 2. halvår var vesentlig lavere enn ved inngangen til året.

Regnskapsresultatet for 2013 viser totalt sett et merforbruk på kr 3,6 mill. av en budsjettramme på kr 190 mill. og utgjør en forbruksprosent på 102 prosent. Merforbruket skyldes økte utgifter på plasseringer av barn i fosterhjem. Virksomheten ble tilført kr 9,7 mill. i 1.tertial, men det har vist seg ikke å være tilstrekkelig da utgiftene til både statlige og spesielt til kommunale fosterhjem har økt mer mot slutten av året enn prognosene på det tidspunktet skulle tilsi. Dette skyldes et økt antall nye plasseringer med større grad av forsterkningstiltak. Økningen i utgiftene til statlige fosterhjem har i noen grad blitt kompensert med reduksjon av utgifter til institusjonsopphold.

7.10 EMbo

Kommunen forpliktet seg i 2013 til å bosette 20 enslige mindreårige. På grunn av for få frigjorte plasser i EMbo og mangel på fosterhjem, ble kun 15 enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2013. Årsaken til at plasser i EMbo ikke ble frigjort var både at flere utflytningsklare ungdommer ikke fikk kommunal bolig eller klarte å finne bolig på det private markedet og fordi flere yngre ungdommer med behov for lengre botid har flyttet inn i EMbo.

I 2013 utviklet EMbo et program for å styrke ungdommers vei til selvstendighet for å bli bedre i stand til å kunne klare seg selv når de flytter ut av institusjonen. Dette er nå godt integrert i arbeidet på avdelingene.

Fagstige for ansatte i EMbo ble vedtatt på slutten av 2013, med virkning fra 2014.

I 2013 var det tre tilsyn med EMbo, to av Fylkesmannen og ett av Bufetat. Verken Fylkesmannen eller Bufetat avdekket noen avvik eller ga noen merknader til driften.

Samlet fravær på EMbo for 2013 er 6,9 prosent. Flere langtidssykemeldinger i 2013 er noe av grunnen til at sykefraværet ligger over målet for kommunen på 6 prosent.

Stavanger kommune fikk i 2013 refundert utgiftene fra staten tilknyttet botilbud til enslige mindreårige flyktninger, med unntak av en kommunal egenandel. Regnskapsresultatet er dermed i henhold til budsjett for denne virksomheten ved utgangen av året. EMbo er kommunalt drevet og Stavanger kommune har også ansvar for det faglige innholdet i botilbudet.

7.11 Helse- og sosialkontor

Utvikling av gode analyse- og rapporteringsverktøy handler særlig om metoder for uttrekk av styringsdata fra CosDoc. Dette er under arbeid. Det er også iverksatt arbeid med å systematisere kartlegging og vurderinger av behov i saksutredningen – med vekt på brukere med varige og sammensatte hjelpebehov. Arbeidet med tydeliggjøring av tildelingskriteriene er nesten ferdig. Det er gjort forsøk med «kvalitetssirkler« på tvers av HSK for å bidra til at kriteriene er i aktivt bruk, og at den skjønnsmessige vurderingen praktiseres i samsvar med kriteriene. Dette arbeidet blir videreført.

Arbeidet med å utvikle systematisk kunnskap om innhenting av styringsdata fra fagsystemene vil bli videreført.

Helse- og sosialkontorene er styrket med en stilling hver fra samhandlingsreformmidlene, for å ivareta rask kartlegging, pasientflyt og koordinering av tjenestene til brukere som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten.  Dette arbeidet er vellykket og budsjett for betaling av liggetid på sykehuset er overholdt.

Delavtalene om habilitering, rehabilitering, psykiske lidelser og ruslidelser krever at koordinatorfunksjonen blir tydeligere når det gjelder tjenester til brukere med langvarige og sammensatte hjelpebehov. Helse- og sosialkontorene får tilført ressurser til styrking av fysio- og ergoterapikompetanse. Kursing i habilitering og rehabilitering er påbegynt for fagkonsulenter ved HSK og vil bli videreført i 2014.

Hverdagsrehabilitering tilbys brukere over 65 år som søker nye tjenester. Madla HSK og fysio- og ergoterapitjenesten ble i denne forbindelse forsterket med fire stillinger. Pilotprosjektet i Madla har vist at brukergruppen har fått et betydelig bedre funksjonsnivå etter avsluttet hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering blir implementert i hele Stavanger kommune etter politisk vedtak i september 2013.

I 2013 ble det inngått rammeavtale for kjøp av avlastningstjenester og kjøp av heldøgns tjenester i bolig fra private leverandører. For avlastningstjenesten er det innført fritt brukervalg. Helse- og sosialkontorene har i 2. halvår arbeidet med overføring av brukere til ny privat leverandør eller til kommunal leverandør for de som har ønsket dette.

Bolig med heldøgns tjenester er et tilbud til særlig krevende brukere med alvorlig psykisk lidelse og reduserte kognitive funksjoner, ofte kombinert med misbruk av rusmidler. Målgruppen vil være brukere med atferdsproblemer som det ikke er mulig å gi et forsvarlig tilbud til i et kommunalt bofellesskap. Det er samtidig laget kriterier og rutiner som skal gi noe større forutsigbarhet og økonomistyring ved nye ressurskrevende brukere.

Helse- og sosialkontorene har for 2013 et regnskapsresultat som viser kr 11 mill. i merforbruk. Dette utgjør en forbruksprosent på 101 prosent av den totale rammen på kr 1 497 mill. Samlet sett for de aktivitetsbaserte tjenestene utgjør merforbruket kr 7,4 mill. Utfordringene har i hovedsak vært størst ved sykehjemstjenestene. Det ble innført kostnadsreduserende tiltak ved de kommunale sykehjemmene tidlig på året, og dette medførte utflating av utgiftene frem til august. Siste kvartal har imidlertid kostnadene steget, og skyldes endringsmeldinger for brukere ved de private ideelle sykehjemmene. De private ideelle sykehjemmene er i motsetning til de kommunale ikke omfattet av de kostnadsreduserende tiltakene. Ved de kommunale sykehjemmene har det vært en generell økt pleietyngde på nye brukere. Bofelleskap eldre har også økt pleietyngde på beboerne, og regnskapet her viser et merforbruk på til sammen kr 3,5 mill.

Kjøpte tjenester til særlig ressurskrevende brukere er økt på grunn av nye brukere, samt at flere har fått utvidet sine tjenester. Merforbruket utgjør kr 6,6 mill.

Dagsenter eldre og Bofelleskap PU har mindreutgifter på grunn av senere oppstart av nye plasser enn det som var planlagt. Dette sammen med mindreutgifter til støttekontakter bidrar til reduksjon av merforbruket for helse- og sosialkontorene, som samlet utgjør kr 11 mill.

7.12 Alders- og sykehjem

I tråd med kommunens målsetting om at eldre skal ha en aktiv alderdom i eget hjem så lenge som mulig, videreførte kommunen andelen ordinære korttidsplasser på 19,8 prosent i 2013. Ved årsskiftet var 27,4 prosent av korttidsplassene belagt med brukere som ventet på langtidsplass. Flere av disse hadde en demensdiagnose. Antall søkere til langtidsopphold i skjermet enhet for personer med demens har også gått opp i 2013, og ventetiden har økt for denne gruppen.

Det har jevnt over vært stor søknad til rehabiliteringsplassene i sykehjem. En stor del av brukerne kom fra sykehuset og overgangsavdelingen. De aller fleste, rundt 85 prosent, reiste direkte hjem etter endt opphold.

Det har periodevis vært vanskeligere å få belagt plassene på St. Petri aldershjem og Frue gamlehjem. Rommene der har en enkel standard uten eget bad.

Antallet øyeblikkelig hjelp-plasser (6) har vært uendret i 2013. Det månedlige belegget har variert fra 25 prosent til 60 prosent. Antallet øyeblikkelig hjelp plasser trappes opp når belegget passerer 70 prosent.

Prosjektet med å etablere 20 nye dagsenterplasser for personer med en demenssykdom ble så vidt påbegynt i 2013. Prosjektet ble forsinket da det viste seg vanskelig å få tilsatt en prosjektleder.

De fleste langtidsbeboerne har fått tilbud om brukersamtale i løpet av 2013. Det ble også gjennomført en brukerundersøkelse i 2013 for brukere som hadde vært på et korttidsopphold i månedene mars-juli og som var reist hjem til egen bolig etter oppholdet. Dette var en forløpsundersøkelse, for å finne ut hvor fornøyd brukeren var med korttidsoppholdet og hvordan brukeren opplevde den første tiden etter å ha kommet hjem. Ingen av indikatorene oppnådde målkravet på 80 basispoeng, men helhetlig vurdering var på et akseptabelt nivå på 76,9 poeng. Brukerundersøkelsen følges opp med tiltak.

Ni sykehjem har i 2013 helt eller delvis tatt i bruk aktivitetsdosetten. Alle sykehjemmene arbeider med individuelt tilpasset utforming av aktivitetene og den sosiale medvirkningen for beboerne.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 5,5 mill. av en total budsjettramme på kr 834 mill. De kommunale alder- og sykehjemmene hadde samlet sett et merforbruk på kr 7 mill. Det er store variasjoner blant resultatene til de kommunale virksomhetene. I løpet av året ble to inntektsreduserende tiltak (korttidsprisen ble redusert med 15 prosent og mulighet for endringsmeldinger ble stoppet) iverksatt med den hensikt å redusere forventet merforbruk på bestillertjenesten på Helse- og sosialkontorene. Virksomhetene har ikke greid å tilpasse seg endringene i tilstrekkelig grad.

7.13 Hjemmebaserte tjenester

Raskere utskrivninger fra sykehuset til hjemmet krever samhandling, fleksibilitet og systematikk. Det er tatt i bruk elektronisk innleggelsesrapport til SUS. Videre er det innført en ordning der hjemmebaserte tjenester tar kontakt med bruker innen to timer etter utskriving fra sykehuset, for å sikre at nødvendig informasjon blir utvekslet og at bruker får hjelp til avtalt tid.

I januar startet prosjektet Miljøterapeut-rus opp ved de fire miljøterapeutiske enhetene. Målet er å gi brukere med et rusproblem nødvendig hjelp i hjemmet, for å stabilisere livssituasjonen og øke brukerens mestring i hverdagen. Prosjektet er rettet mot personer som bor i egen privat bolig eller i kommunal bolig. En miljøterapeut med kompetanse innen rus ble ansatt i hver virksomhet med ansvar for oppfølgingen. Stillingene i prosjektet er finansiert av statlige midler.

Flere nye bofellesskap, totalt 40 boenheter, ble ferdigstilt i 2013. To bofellesskap med åtte boenheter for brukere med psykisk utviklingshemming, og ett bofellesskap med åtte boenheter for brukere med psykiske lidelser åpnet på Husabøryggen våren 2013. To bofellesskap, med åtte boenheter i hvert, for brukere med psykisk utviklingshemming åpnet på Tastarustå i november.

I desember åpnet en kommunal sykepleieklinikk som et pilotprosjekt i lokalene til Helsehuset Stavanger. Sykepleieklinikken er et bydekkende tilbud og administreres fra Hillevåg hjemmebaserte tjenester. Klinikken tilbyr sykepleiefaglige tjenester til brukere som selv klarer å komme dit. Sykepleieklinikken har åpent fra kl. 09–15 tre dager i uken. De to andre ukedagene har sykepleierne telefonvakt. Sykepleieklinikken støtter opp om egenmestring og aktivitet ved at brukeren selv velger tid for avtale og selv oppsøker klinikken.

For å få en mer robust virksomhet og sikre mangfoldet i tjenestetilbudet, ble Madla- og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester slått sammen til en virksomhet 1. november. Den nye virksomheten heter Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester. Tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester består nå av seks virksomheter.

I august 2013 startet pilotprosjektet ROP-natt, for å kunne gi bistand om natten til brukere med rusproblemer og/eller psykiske lidelser (ROP-lidelser). Et mobilt tomannsteam kan rekvireres av helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester eller legevakten til midlertidige oppdrag om natten i bofellesskap, kommunale leiligheter eller i private boliger. Teamet bistår med å øke tryggheten hvis det oppstår uro i et bofellesskap, men de tilbyr også hjelp og støtte til personer som har annen bolig. ROP-natt teamet driftes av Hillevåg hjemmebaserte tjenester og er lokalisert ved Hinnabo bofelleskap.

Regnskapsresultatet for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester, inkludert Stavanger Hjemmehjelp, viser et merforbruk på kr 4,4 mill. av en total budsjettramme på kr 685,3 mill.

Bystyret vedtok i 2. tertial å bevilge kr 20 mill. til virksomhetsområdet som følge av prognosene som tilsa et betydelig budsjettavvik ved utgangen av året. Virksomhetene hadde i 2013 et samlet merforbruk på kr 7,3 mill. Etableringen av miljøterapeutisk enhet har vært i en utviklingsfase i 2013, og som følge av avvik mellom bestilt og levert tid har det vært utfordrende å sikre korrekt bemanning i forhold til vedtakene. Videre har vakante stillinger i hjemmesykepleien medført at det har vært nødvendig å leie inn dyre vikarer, noe som har vært kostnadsdrivende. En gjennomgang av enkelte bofellesskap som yter særskilte tjenester eller er spesielt små, har hatt en brukersammensetning der minimumsfinansieringen i forhold til både ønsket og forsvarlig drift har vært for lav.

7.14 Stavanger hjemmehjelp

Stavanger hjemmehjelp skal levere praktisk bistand til nødvendig renhold, klesvask, sengetøyskift og hjelp til å bestille husholdningsvarer. Antall hjemmeboende med en demensdiagnose øker. Ansatte i Stavanger hjemmehjelp har en viktig rolle i å kunne oppdage tidlige tegn på demens og gi brukerne en forutsigbar og tilrettelagt hjelp. I 2013 ble ansatte ved Stavanger hjemmehjelp med i demensarbeidslagene i Madla-, Tasta- og Eiganes hjemmebaserte tjenester. Dette skal utvides til arbeidslagene i resten av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester.

To ansatte i Stavanger hjemmehjelp ble i 2013 overført til hverdagsrehabiliteringsteamet ved Madla hjemmebaserte tjenester.

I tillegg til å støtte brukerne i å være aktive deltakere i eget liv, har virksomheten lagt vekt på å undervise ansatte i forebygging av smitte, forebygging av hjemmeulykker og holdninger og etikk.

Regnskapsresultatet for 2013 er i henhold til budsjett.

7.15 Fysio- og ergoterapitjenesten

kap7_fyll1

Aktiv skole, den nye satsingen mot inaktivitet og overvekt i skolen, er et pilotprosjekt på Tasta skole i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Prosjektet er godt i gang og Universitetet i Stavanger har også bevilget midler til en doktorgradsstipendiat i prosjektet.

Livsstilsendringskurset Stor og sterk har gått over til ordinær drift og er lokalisert under Frisklivssentralen i Helsehuset Stavanger.

Brukere fra Forebyggende hjemmebesøk får gruppetrening, og fysio- og ergoterapitjenesten gir undervisning til personer med fallrisiko.

Alle brukerne på overgangsplass på Vålandstunet sykehjem som har behov for det, får en vurdering av fysioterapeut. Brukere blir henvist til ergoterapeut ved behov. Bedre samarbeid med helse- og sosialkontorene om henvisningsrutinene for korttidsopphold har gitt resultater, og brukere som har behov får fysioterapi fra første dag. Det er opprettet faste kontaktpersoner på alle korttidsavdelingene.

Den planlagte dag- og ambulantrehabiliteringen er ikke gjennomført i 2013.

Rutiner for kartlegging og kartleggingsverktøy for hverdagsrehabiliteringen er på plass og det tverrfaglige samarbeidet fungerer godt.

Arbeidet med å utvikle og finne rom for nye tjenestetilbud hos avtaleterapeutene er i gang. I tråd med ny forskrift er driftsavtalene blitt oppjustert, og ved årsskiftet var 43 av 58 driftsavtaler 100 prosent. Den minste avtalen er nå på 50 prosent.

Regnskapsresultatet for 2013 viser et merforbruk på kr 3,3 mill. av en budsjettramme på kr 57,9 mill. og utgjør en forbruksprosent på 106 prosent. Dette skyldes blant annet at det er brukt kr 1,5 mill. mer til rehabilitering tilknyttet samhandlingsreformen enn budsjettert.

7.16 Tekniske hjemmetjenester

Kap7_fyll3

Tekniske hjemmetjenester har arbeidet med å få ned utleveringstiden på hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. I 2013 etablerte de et bufferlager og utleveringstiden for hjelpemidler på hasteoppdrag ble redusert til noen få timer. Ordningen benyttes primært for utskrivningsklare pasienter. Hjelpemidler på bestillingsordningen hos NAV hjelpemiddelsentralen utleveres nå fra kommunalt lager fire virkedager etter at bestillingen er mottatt.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. av en budsjettramme på kr 1,3 mill. som utgjør en forbruksprosent på 61,5 prosent.  Dette skyldes forsinkelser i arbeidet med utvidelsen av lokaler og høyere inntekter fra leie av trygghetsalarm enn forutsatt.

7.17 Rehabiliteringsseksjonen

Rehabiliteringsseksjonen driver en rekke ulike botiltak for rusmiddelavhengige. Seksjonen har også ansvar for oppfølging av LAR-brukere i Stavanger, og driver en lavterskel helsestasjon og et arbeidstreningstiltak for rusmiddelavhengige.

Boligtiltaket M100 er et tilbud for personer som har gjennomført medikamentfri langtidsbehandling og trenger bolig med bemanning i en overgangsperiode. Endringshuset No1 er et botiltak rettet mot bostedsløse personer over 25 år som ønsker en endring i livssituasjon og rusmiddelbruk. Begge tiltakene startet opp mot slutten av 2012. I løpet av 2013 har leietakere flyttet inn i alle leilighetene. Enkelte beboere har hatt planlagte utflyttinger i perioden. Begge tiltakene drives i samarbeid med Helse Stavanger HF, Avdeling unge voksne. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer godt, og botiltakene ser ut til å ha funnet en form som egner seg godt for målgruppene.

L47 er et hybelhus med døgnbemanning for bostedsløs ungdom som misbruker rusmidler. Tiltaket har i 2013 hatt fokus på å stabilisere og bedre livssituasjonen for ungdommene og motivere dem til å søke behandling for sitt rusmiddelmisbruk.

Lagård dag og natt losji er et tilbud om midlertidig bolig for rusmiddelavhengige. Noen bor over kort tid og andre har lengre opphold. Gjennomstrømmingen har i løpet av 2013 blitt høyere, og det samarbeides fortløpende med helse- og sosialkontorene og NAV-kontorene for å tilrettelegge for mer permanente botilbud til brukerne.

Rehabiliteringsseksjonen disponerer rundt 210 kommunale leiligheter og beboerne har oppfølging av virksomhetens miljøtjeneste. Det er lang venteliste til disse boligene og forholdsvis lav gjennomstrømming. I 2013 har Rehabiliteringsseksjonen hatt fokus på bruk av oppgaveorientert metode i det boligsosiale arbeidet.

Stillingsressurser i helsestasjon for rusmiddelmisbrukere og utdeling og oppfølging av brukere i LAR som tidligere var finansiert med statlige tilskuddsmidler, ble innarbeidet i rammen for 2013. Helsestasjonen for rusmiddelmisbrukere ble evaluert i 2013. Anbefalingene i evalueringen følges opp av virksomheten.

Høsten 2013 hadde fylkesmannen tilsyn med tilbudet til LAR-brukere i Stavanger kommune. Tilsynet omfattet også helseforetakets tilbud til gruppen og samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen. Tilsynsrapporten vil bli fulgt opp i egen tiltaksplan. Arbeidet med å utvikle et helhetlig pasientforløp for LAR-brukere sammen med spesialisthelsetjenesten ble påbegynt i 2013.

Aktivitetstilbudet «Huset» har i 2013 lagt om noe av strukturen og driver nå aktivitets- og gruppetilbud for LAR-brukere som ønsker en rusfri tilværelse.

Sysselsettingstilbudet ved Løa skulle etter planen gjennomgås i løpet av 2013, men dette arbeidet har blitt noe forsinket. Seksjonen har arbeidet med å utvide repertoaret av arbeidsoppgaver og sysselsettingsløp på Løa.

Virksomhetens regnskapsmessige resultat er i henhold til budsjett.

7.18 Dagsenter og avlastning

Det ble vedtatt å øke dagaktivitetstilbudet til brukere som bor i bofellesskap med seks plasser i 2013. Loftet ved Hillevåg arbeidsgård skulle i løpet av 2013 gjøres klar for de nye plassene. Ombyggingsarbeidet ble mer omfattende enn planlagt. Grove byggetekniske feil ble avdekket. Arbeidet er ved årsskiftet ikke ferdigstilt. Brukerne har midlertidig fått dagaktivitetstilbud på Tjensvoll skolefritidsavlastning (SFA) i Tjensvoll bydelshus.

Kapasiteten på døgnavlastning har vært fullt utnyttet i 2013. Flere brukere er tildelt plass i nye bofellesskap ved Husabøryggen og Tastarustå, og noen brukere har gått over til ny privat leverandør av tjenesten.

Veiledningsteamet har i 2013 bestått av bydekkende rådgiver og miljøterapeuter fra virksomheten. Hovedfokus har vært å utdanne nye instruktører i terapeutisk aggresjonsmestring (TAM), samt veiledning i avdelinger som har brukere med særlig utfordrende atferd. Flere av Stavanger kommunes TAM-instruktører har gjennomført selvstendige veiledninger og kurs i regi av bydekkende veiledningsteam.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 4,2 mill. av en budsjettramme på kr 147,6 mill. Merforbruket er i hovedsak knyttet til avlastningsboligene som får aktivitetsbaserte inntekter (ABI). I 2013 ble det innført en ny ABI modell for avlastningsboligene. Denne vil bli evaluert i 2014.  Det har også vært nødvendig med oppbemanning med en nattevakt på Karlhammeren ungdomsbolig samt periodisk innleie av personell fra NOKAS.

7.19 NAV-kontorene

NAV-kontorene drives i partnerskap mellom Stavanger kommune og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) i Rogaland. De kommunale tjenestene som er lagt til NAV-kontorene er råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og midlertidig bolig.

I 2013 mottok 3 192 personer økonomisk sosialhjelp i Stavanger. Dette er en økning på 8 prosent sammenlignet med 2012. Brutto utbetaling av sosialhjelp økte med 15 prosent.  Hovedårsaken til økningen var sterk vekst i bruk av midlertidig bolig spesielt i 1. halvår, og økte utgifter til husleiestøtte i private leieforhold. Det ble i 2. halvår satt fokus på å redusere bruk av midlertidig bolig. Dette førte til en viss reduksjon i utgiftene mot slutten av året. Høye leiepriser og et presset boligmarked gjør det imidlertid vanskelig for mange å finne leiebolig som kan betjenes med egen inntekt. En del av de som bor i midlertidig bolig venter på tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) erstattet i 2010 flere statlige stønadsordninger, og mange ble innvilget AAP i en overgangsperiode på inntil fire år. I 2013 har NAV-kontorene arbeidet intenst med kartlegging og avklaring av brukere som når makstid på AAP i februar 2014, for å forhindre at de skal stå uten arbeid og inntekt når AAP opphører. Stavanger kommune fikk i 2013 midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til overtidsarbeid og vikarhjelp for å gjennomføre dette arbeidet. I tillegg har NAV Rogaland stilt overtidsmidler til disposisjon.

NAV-kontorene har i 2013 lagt vekt på å øke oppmerksomheten på barn i fattige familier. Det er utviklet hjelpemidler som skal sikre at veilederne etterspør barns behov i samtale med brukere som har omsorg for mindreårige barn. Aktivitetstilskudd skal bidra til at barn i fattige familier kan delta i fritidsaktiviteter. Forbruket økte med 36 prosent fra 2012 til 2013 og budsjettet på kr 0,5 mill. ble overskredet med kr 0,2 mill.

I samarbeid med NAV Rogaland ble en felles satsing på ungdom kalt «Alarmen går», iverksatt i 2013. Hensikten er å sikre at arbeidsledig ungdom i alderen 18-25 år som kontakter NAV skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak, innen maksimalt tre måneder.  Antall unge sosialhjelpsmottakere viste en klart lavere vekst enn totalt antall mottakere, og dette indikerer at satsningen bidrar til at ungdom får andre tiltak enn sosialhjelp.

Ved utgangen av 2013 var 194 deltakere i Kvalifiseringsprogrammet for personer i yrkesaktiv alder med nedsatt arbeids- og inntektsevne. NAV-kontorene arbeidet i 2013 for å rekruttere deltakere til programmet, og å gi hver enkelt et programinnhold som kan føre til deltakelse i ordinært arbeidsliv på sikt.  Av de 84 deltakerne som planmessig ble avsluttet i programmet i 2013 gikk 44 prosent videre til ordinært arbeid eller ordinært arbeid med lønnstilskudd.  Ytterligere 29 prosent gikk videre til aktive tiltak.

Regnskapsresultatet viser totalt sett et merforbruk på kr 11,9 mill. av en ramme på kr 212,3 mill. og utgjør en forbruksprosent på 106 prosent.

I tertialene ble de økonomiske rammene økt med kr 18 mill. Økonomisk sosialhjelp viser likevel et merforbruk på kr 5,7 mill. og kvalifiseringsprogrammet viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. Samlet utgjør dette et merforbruk på kr 5,2 mill. Merforbruket på økonomisk sosialhjelp skyldes i hovedsak bidrag til boutgifter og bidrag til livsopphold. I tillegg er det et merforbruk på kr 6,8 mill. som i hovedsak omfatter tiltak til personer med rusproblemer, kjøp av behandlingsplasser.

7.20 Arbeidstreningsseksjonen

Arbeidstreningsseksjonen driver ulike tiltak for personer som står utenfor arbeidslivet. Arbeidstreningsseksjonen har i 2013 gitt tilbud om arbeidstrening i gruppe til 69 personer. Virksomheten har hatt fem ulike grupper i drift. 76 personer har i tillegg vært utplassert i tiltaksplasser i kommunale eller private virksomheter. Det medførte at det totale antall deltakere som mottok tilbud fra Arbeidstreningsseksjonen økte fra 2012 til 2013. Kapasitetsutnyttelsen har vært god i alle arbeidsgruppene, med unntak av kvinnegruppen hvor det har vært en nedgang i antall deltakere. Nedgangen skyldes redusert innsøking fra NAV-kontorene.

For deltakerne legges det til rette for individuelt tilpasset arbeidstrening i tråd med den enkeltes aktivitetsplan, og i kombinasjon med andre tiltak som norskundervisning, trening, behandling ol. Det gis mulighet for deltidsplasser og fleksible løsninger ut ifra den enkeltes behov. Virksomheten fikk i 2013 refundert fra NAV deler av oppfølgingsutgiftene for personer som mottar kvalifiseringsstønad eller statlige livsoppholdsytelser.

Tilgangen på arbeidsoppdrag til gruppene har vært god. Virksomheten har faste oppdrag fra Stavanger Eiendom som vedlikehold av grøntområder, flytte- og ryddeoppdrag. Snekkergruppen har levert utemøbler og blomsterkasser på bestilling fra barnehager. I tillegg drifter virksomheten vaskeri og kantine. Private har også benyttet seg at tilbudet. Dette gir varierte arbeidsoppgaver og bidrar til å avklare deltakere mot ordinært arbeid.

KVP Start ble høsten 2013 samlokalisert med de øvrige tiltakene i Tastagaten. Dette førte til en mer fleksibel utnyttelse av personalressursene og et bedre utgangspunkt for å videreføre deltakerne til andre tiltak i virksomheten. 31 personer fikk tilbud i KVP Start i 2013.

Antall henvendelser til Jobbverksted gikk ned, men antall ungdommer som gjennomførte kurset i 2013 var stabilt sammenlignet med 2012.

Arbeidstreningsseksjonen har nå 47 praksisplasser for funksjonshemmede. Disse ble i 2013 brukt til 45 personer. Av disse fikk 14 innvilget tilskudd gjennom NAV til varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO). Deltakerne er fortsatt i praksisplassordningen og får oppfølging fra ansatte ved Arbeidstreningsseksjonen, men tiltaket utløser statlig refusjon og frigjør dermed midler til nye praksisplasser for funksjonshemmede.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. av en budsjettramme på kr 10,8 mill. og utgjør en forbruksprosent på 98 prosent og skyldes merinntekt i forhold til budsjetterte refusjoner.

7.21 Flyktningseksjonen

Bosettingsavtalen mellom Stavanger kommune og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) for 2013 fastslo at det skulle bosettes 115 personer i løpet av året, inkludert 20 enslige mindreårige flyktninger (EM). Det endelige resultatet ble 110 personer bosatt, derav 15 EM. 25 av de bosatte, var kvoteflyktninger.

Flertallet av flyktningene ble bosatt i kommunale boliger. Flyktningseksjonen tildelte i alt 29 kommunale boliger til nyankomne flyktninger i 2013, herav tre til enslig mindreårige som flyttet i egen bolig fra barneverninstitusjonen for enslige mindreårig EMBo (etter fylte 18 år). 20 personer ble bosatt ved at de selv skaffet privat bolig i Stavanger.

I perioden 2011-2013 ble det avholdt årlige informasjonsmøter for tidligere flyktninger som bor i kommunal bolig, med tema «Boligformer i Norge». Informasjonsmøtet i 2013 førte til at tre flyktningfamilier kjøpte egen bolig. Samlet har informasjonsmøtene bidratt til større gjennomstrømning i kommunale boliger som disponeres av flyktninger.

Introduksjonsprogram for flyktninger drives i tett samarbeid mellom Johannes læringssenter, NAV og Flyktningseksjonen, der sistnevnte er ansvarlig for forvaltning, programveiledning og deler av innholdet. Målet etter endt program er at deltakerne skal komme videre i arbeid eller utdanning/kvalifisering. 69 personer avsluttet programmet i 2013. 39 av disse (56,5 prosent) gikk rett i arbeid eller utdanning. Dette er en betydelig økning sammenliknet med 2012, da kun 33 prosent gikk rett i arbeid eller utdanning. I tillegg har 13 personer (19 prosent) gått fra introduksjonsprogrammet til grunnskoleopplæring.

Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år for den enkelte deltaker. Dersom det er særlige grunner for det, kan programmet forlenges med inntil ett år. 40 deltakere fikk forlengelse i 2013. Forlengelsesperioden varte fra noen uker/måneder og opptil ett år. Programforlengelsene ble innvilget av flere grunner: Noen deltakere trenger ekstra tid for å bestå en planlagt norskprøve eller nå andre mål som er satt i programmet. Ulike helse- og familieforhold eller manglende skolebakgrunn kan også forårsake senere framgang enn forutsatt.

Flyktningseksjonen har i 2013 deltatt i prosjektet «Fra klasseromerfaring til praksiserfaring», driftet av Johannes læringssenter. Prosjektet har vært finansiert med økonomiske midler fra IMDI. Målet har vært å bedre sammenhengen mellom norskopplæring og arbeidsliv gjennom et tettere samarbeid mellom Johannes læringssenter, Flyktningseksjonen, NAV og NHO-bedrifter. Prosjektet har åpnet flere praksismuligheter for deltakerne, parallelt med norskundervisning og økt fokus på jobbsøking.

Mottak201120122013
Vedtak om mottak127102115
Derav EM152020
Mottak95102110
Derav EM141915
Tabell 7.1 Mottak av flyktninger i perioden 2011-2013
Last ned tabelldata (Excel)

Boliger tildelt til flyktninger201120122013
Antall tildelte kommunale boliger333029
Antall personer som har skaffet bolig selv111020
Tabell 7.2 Boliger tildelt flyktninger i perioden 2011-2013
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 9,2 mill. og utgjør en forbruksprosent på 96 prosent. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger.

7.22 Krisesenteret i Stavanger

Stavanger kommune driver Krisesenteret på vegne av 18 kommuner i Rogaland. Det ble avholdt ett stormøte i 2013, der alle samarbeidskommunene var invitert. For øvrig ble samarbeidet mellom kommunene ivaretatt gjennom samarbeidsutvalget der fem kommuner sitter som representanter i tillegg til Stavanger. Det ble avholdt tre møter i samarbeidsutvalget i 2013. Ny og forbedret samarbeidsavtale som skal gjelde fra 2014 ble fremforhandlet og forslaget ble sendt til politisk behandling i samarbeidskommunene høsten 2013, slik kommuneloven krever.

Belegget på døgnplasser lå på omtrent samme nivå i 2013 som året før, mens antall dagbrukere (personer som får et oppfølgingstilbud, men som ikke bor på senteret) ble doblet i 2013.

Rehabilitering av bygg til nytt krisesenter startet i 2013 og forventes ferdigstilt høsten 2014. Dagens lokaler er for små, dette førte også i 2013 til at det ble benyttet eksterne leiligheter i tillegg til hovedbygget for å ivareta alle som hadde behov for hjelp fra Krisesenteret. Drift i flere lokaler medførte også større behov for personell.

Krisesenteret følger en fireårig handlingsplan for arbeidet med barn og unge ved senteret. Hvert barn har egen primærkontakt som har ansvar for samtaler med barna og videre henvisning i hjelpeapparatet der dette er nødvendig. Krisesenteret arbeidet også i 2013 med å opprettholde et godt samarbeid med barnevernet i samarbeidskommunene.

Krisesenterets tilbud for menn ble etablert i 2010. Belegget har økt år for år, og økningen fortsatte i 2013. 21 menn fikk et tilbud dette året. Krisesenterets tilbud for menn krever ekstra bemanning, fordi det etter krav fra nasjonale myndigheter er fysisk atskilt fra hovedbygget.

Krisesenteret arbeider med kompetanseheving blant de ansatte, og i 2013 ble ansatte kurset i «Traumebevisst omsorg». Dette arbeidet vil bli videreført i 2014.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 10,1 mill. og utgjør en forbruksprosent på 103 prosent. Årsaken til merforbruket var økning i antall brukere som igjen førte til økt behov for bemanning, spesielt på natt.

7.23 Stavanger legevakt

Kapasitetsutnyttelsen ved øyeblikkelig hjelp-tilbudet er økende og ved årets slutt var det høyt belegg. Måling i desember viser et belegg på ca.70 prosent, ved oppstart i 2012 var belegget 13,6 prosent. Fastansatte leger ved legevakten har bidratt til et økt samarbeid og systemforståelse opp mot andre kommunale tilbud for brukerne. Stavanger legevakt legger inn pasienter til øyeblikkelighjelptilbudet på Stokka sykehjem.

Større nasjonale prosjekter som kjernejournal og nødnett er igangsatt i løpet av 2013 og det er gjort tilpasninger til etablering av dette i 2014.

I 2013 har det pågått arbeid knyttet til tilgjengelighet og sikkerhet, kameraovervåking og kortlesere ble installert. Dette innebærer økt sikkerhet for både brukerne og de ansatte.

Det har vært særskilt oppmerksomhet på å styrke kvaliteten i voldtektsmottaket med spesialisert personale i beredskapsvakter. I 2013 ble det politisk vedtatt å sette i gang et prosjekt i samarbeid med GENA. Formålet er å se om antall anmeldelser øker ved raskere analyser og tilbakemelding til den som er utsatt.

Psykiatrisk sykepleier tilbyr samtale til innbyggere som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Dette er også et supplement til personer som har vært utsatt for overgrep og har behov for flere samtaler. Grunnet omorganisering av tjenesten og at registreringen startet juli 2013 ble det registrert kun 308 samtaler, sett opp mot 903 samtaler i 2012.

Kriseteamet i Stavanger kommune har i 2013 fortsatt arbeidet med å etablere et interkommunalt samarbeid sammen med Sola og Randaberg.

Smittevernkontoret har jobbet aktivt for å spore opp personer som ikke møter til lovpålagt tuberkulosekontroll. Pågangen ved Smittevernkontoret har økt kraftig de siste årene. Fra 2012 til 2013 var det en økning på 16 prosent i antall personer som har vært til konsultasjon.

Flere brukere søker psykisk støtte hos fengselshelsetjenesten. Det har derfor vært oppmerksomhet på kompetanseheving for personalet knyttet til psykisk helse.  Det har vært utfordringer med det elektroniske fagsystemet ved Stavanger Fengsel, dette ble oppgradert ved årsskiftet.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett.

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 14:57.

Gå til 6 Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk Gå til 8 Bymiljø og utbygging