Området omfatter ordinært barnehagetilbud, styrket barnehagetilbud for barn med særskilte behov, spesielt tilrettelagte avdelinger for barn med store funksjonshemninger, innføringsbarnehage for barn av nyankomne flyktninger, familiegrupper for foreldre som har behov for veiledning og åpne barnehager.

Barn med behov for særskilt hjelp og tilrettelegging, jf. § 5-7 i opplæringsloven og § 13 i barnehageloven fikk ekstra hjelp som anbefalt fra sakkyndig instans.

Stavanger kommune har som mål at så mange som mulig skal få barnehageplass i egen bydel. I 2013 var det overdekning av barnehageplasser i noen bydeler og underdekning i andre. Alle barn med rett til plass har fått tilbud nærmest mulig ønsket plassering.

Sykefraværet i barnehage var 9,6 prosent, og viser en tendens til nedgang spesielt i andre halvdel av 2013. Barnehager med høyt fravær eller arbeidsmiljøutfordringer følges opp av arbeidsgiver.

Budsjettet til kompetansehevende tiltak for barnehagepersonalet ble styrket. Midlene ble brukt til alle grupper ansatte i barnehagene ut fra innmeldte behov i kvalitetsplanen. Det ble laget en egen plan for kompetanseheving. Arbeidet med omorganiseringsprosjektet «Styrket ledelse» på barnehageområdet ble satt i gang i 2013.

Et bydekkende veiledningskorps er utviklet for å imøtekomme personalets behov for veiledning og økt kompetanse når det gjelder tilbudet til flerspråklige barn. Flere barnehagelærere fikk stipend til videreutdanning i flerkulturell pedagogikk.

Et ICDP-veiledningstilbud (International Child Development Program) er utviklet til foreldre med innvandrerbakgrunn. Deler av en helsesøsterstilling ble frikjøpt for å arbeide med å rekruttere flerspråklige barn til barnehagene. Ved å starte tidlig i barnehage, blir innvandrerbarn raskere integrert og lærer norsk før skolestart.

Kommunen deltar også i prosjektet Comenius som har som mål å styrke samarbeidet mellom foreldre med flerkulturell bakgrunn og barnehagen, og bidra til forskning og kunnskapsbasert praksis.

Andelen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet gikk ned i 2013 og ble nesten halvert mot slutten av året. Dette skyldes både god rekrutteringspolitikk og mindre behov for barnehagelærere fordi barnehagene har færre små barn.

Medarbeiderkartleggingen viser at ansatte jevnt over trives på jobb, skår for helhetlig vurdering er på 79 prosent. Brukerundersøkelsen viser at foresatte er godt fornøyd med det tilbudet barnehagene gir, skår for helhetlig vurdering er på 81,7 prosent.

For å dekke behovet for økt spesialpedagogisk hjelp innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelige, brukes en del av ressursene på hjelpe- og veiledningstiltak for å sette barnehageansatte i stand til selv å takle utfordringene. Med Språktiltaket får barnehagene hjelp av språkpedagoger. Psykisk helseveileder gir hjelp til barnehager som er bekymret for særlig risikoutsatte barn. Disse tiltakene har vist seg å være vellykkede og tilbudene skal videreutvikles.

Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket. 500 av disse takket nei til tilbudet. Det kan skyldes at de ikke fikk ønsket barnehage eller bydel, og at de da valgte privat barnehage i en av nabokommunene, eller at de ikke trengte barnehageplassen. Disse plassene ble tildelt barn uten barnehagerett. Stavanger kommune har gått over til nytt opptakssystem på nett for søking, tildeling og bytte av barnehageplass. Hypernet forenkler søkeprosedyren både for foresatte og ansatte i kommunen.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 5,9 mill. av en budsjettramme på kr 1 022,4 mill. for 2013 og utgjør en forbruksprosent på 99,4 prosent.

Mindreforbruket fremkommer blant annet som følge av nedgang i antall søkere til Stavangerbarnehagen med rett på plass, samt at barnehagene ikke har klart å fylle opp med barn uten rett til plass. Til sammen tilsvarer dette kr 10,1 mill. i reduserte budsjett- og tilskuddsmidler til drift.

Nettokostnaden ved Stavangerbarn i andre kommuner ble i 2013 kr 2,1 mill. høyere en budsjettert, men betydelig lavere enn i 2012. Moderasjonsordninger til private barnehager ble kr 1,9 mill. høyere, samtidig som det ble en nedgang i foreldrebetalingen på kr 2,4 mill. grunnet lavere søkertall.

Utgifter til styrket barnehagetilbud i de ikke-kommunale barnehagene viste et merforbruk på kr 2,8 mill.

Kommunale barnehager hadde samlet et mindreforbruk på kr 5,0 mill.