Fødselstallene i kommunen viser at Stavanger kommune får 1 000 flere elever om fem år. Det arbeides derfor kontinuerlig med å planlegge nye skolebygg og foreta endringer i de eksisterende. I 2013 vedtok bystyret en forskrift om skoletilhørighet. Forskriften sier noe om hvilke boområder som hører til hvilke skoler. Forskriften skal sikre forutsigbarhet for elever og foreldre og god utnyttelse av skolekapasiteten.

Om lag 75 prosent av alle barn på 1.- 4. trinn deltar i skolefritidsordningen. Foreldrene er stort sett meget tilfreds med SFO. Gjennomsnittsskåren i foreldreundersøkelsen var i 2013 på 77 poeng, to poeng over målet kommunen har satt.

Elevene i Stavanger trives godt og opplever at de får faglige utfordringer. På 7. trinn rapporterer elevene om høy motivasjon, og de er godt fornøyd med lærernes faglige veiledning. Færre elever enn noen gang rapporterer om mobbing, henholdsvis 4,8 prosent på 7. trinn og 3,9 prosent på 10. trinn.

Tilbakemeldingene i foreldreundersøkelsen for skole 2013 tyder også på at de foresatte er godt fornøyd med opplæringen. Undersøkelsen ble gjennomført blant foresatte til elever på 3., 6. og 9. trinn i desember 2013 og er nærmere omtalt i kap. 4 i årsrapporten.

Stavanger kommune arbeider kontinuerlig for å sikre elevene et godt skolemiljø. Samarbeidet med kommunalt foreldreutvalg er blitt utvidet i 2013 for blant annet å styrke arbeidet mot mobbing og sikre elevene gode læringsvilkår. Fem skoler som har hatt høye mobbetall over tid har fått systematisk og konkret oppfølging for å bedre læringsmiljøet ved skolen.

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn er gjennomgående bedre enn landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland. Standpunktkarakterene og eksamensresultatene for Stavanger kommune våren 2013 ligger rundt snittet blant utvalgte ASSS-kommuner. Sammenlignet med disse byene oppnår Stavanger gode resultater i norsk hovedmål og engelsk, mens resultatene i matematikk er noe svakere. En burde likevel kunne forvente at resultatene var enda bedre: Byens befolkning er høyt utdannet og kommunen bruker like mye ressurser på skolen som storbyer kommunen sammenligner seg med.

Andelen elever som får spesialundervisning økte fra 8,6 prosent i 2012 til 9,5 prosent i 2013. Rådmannen har utarbeidet en ny modell for ressursfordeling mellom skolene. Ved å gi en større del av budsjettrammen som frie midler, ønsker rådmannen å styrke skolenes mulighet til å legge til rette for et større mangfold av elever innenfor ordinær opplæring og dermed til å redusere behovet for spesialundervisning. Den nye modellen vil også være arbeidsbesparende og sikre større grad av likeverdighet mellom skolene.

Andelen elever som får særskilt språkopplæring har økt fra 7,1 prosent i 2012 til 8,2 prosent i 2013. Om lag 70 prosent av elevene som får særskilt norskopplæring får i tillegg tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring.

Stavanger prioriterer tidlig innsats og har i 2013 videreført den økte ressurstildelingen til småskoletrinnet og vektlagt kurs og kompetanseheving for lærere som underviser de yngste. Ordningen med egne ressurslærere i lesing og regning ved hver skole er fortsatt et viktig grep.

For å nå målet om økt læringsutbytte for alle elever, ble det høsten 2013 satt i gang et etterutdanningsopplegg i læringsfremmende vurdering for alle skolene. Det er også i 2013, som tidligere år, gjennomført egne kurs i vurdering for alle lærere på 10. årstrinn.

Kompetanse for kvalitet er en flerårig nasjonal og lokal satsing for å øke kvaliteten i skolen. I løpet av 2013 har over 100 lærere deltatt i videreutdanning som skal kvalifisere dem ytterligere i fag som blant annet spesialpedagogikk, matematikk og lesing.

Stavanger har i 2013 også videreført en egen kursrekke for lærere i matematikk. Kursene gir tips og inspirasjon til praktisk og konkret matematikkundervisning som lærerne bringer videre til egen skole.

Satsingen på styrket skoleledelse er blitt videreført i 2013. I tillegg til at flere skoleledere har fullført nasjonal skolelederutdanning, ble det også inngått avtale med BI om ny lokal rektorskole med oppstart januar 2014. Rektorskolen er viktig for å bygge skolelederkompetanse og sikre god framtidig rekruttering til skolelederstillinger.

Kunnskapsdepartementet har satt i gang et nasjonalt prosjekt for å utvikle ungdomstrinnet for å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert og relevant. Fra høsten 2013 har alle elever på 8. og 9. trinn fått tilbud om valgfag, og fra høsten 2014 vil tilbudet omfatte hele ungdomstrinnet.

Ungdomsskolene Austbø, St. Svithun, Tastaveden og Ullandhaug fikk midler til å opprette fire nye lærerstillinger hver. Mindre elevgrupper skal gjøre det lettere for lærerne å tilpasse opplæringen, slik at elevene oppnår bedre grunnleggende ferdigheter.

Fram til 2017 skal alle ungdomsskolene ha gjennomført skolebasert kompetanseutvikling med vekt på lesing, skriving, regning eller klasseledelse. Kannik, Smiodden, Tastaveden, Buøy og St. Svithun skole startet først ut i prosjektet høsten 2013.

Stavanger kommune har vurdert å etablere et bydekkende tilbud i kinesisk som andre fremmedspråk for elever på ungdomstrinnet. Imidlertid viste det seg at det ikke var stor nok interesse til å sette i gang et slikt tilbud.

Som ledd i satsingen på realfag har Stavanger kommune, i samarbeid med Oljemuseet og Statoil, etablert et Newtonrom på Oljemuseet. Samarbeidsavtalen sikrer alle 9.klassene i Stavanger et to dagers undervisningsopplegg på Oljemuseet om energi.

Et prosjekt med bruk av Ipad ble også startet ved flere skoler i 2013.

Det treårige samarbeidsprosjektet Ny GIV ble også fullført. I Ny GIV har utvalgte elever på 10. trinn fått intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for å lette overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Andelen elever som fullfører videregående opplæring ser nå ut til å være på vei opp. Ungdomsskolene vil bruke den kompetansen de har fått gjennom Ny GIV-prosjektet til å fortsette å følge opp elever som sliter med motivasjon for skolearbeid.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 7,5 mill. av en budsjettramme på kr 1 321,1 mill. i 2013, og dette utgjør en forbruksprosent på 99,4 prosent. Avviket fordeler seg ulikt mellom skolene, 17 skoler har et forbruk mellom 100 prosent og 103 prosent, mens 17 skoler har et forbruk som er mellom 97 prosent og 100 prosent. I tillegg har 3 skoler et mindre forbruk enn 97 prosent og en skole har et forbruk som er over 103 prosent av budsjettrammen.