8 Bymiljø og utbygging

En grønnere by

Sentrale utviklingsprosjekter for Bymiljø og utbygging i 2013 var byggestart for to nye svømmehaller, sykkelsatsing og ny henteordning for avfall. Innen drift og forvaltning ble ny vedlikeholdsstrategi for kommunale bygg og uteområder vedtatt. Alle innbyggere og alle brukere benytter seg av våre tjenester – hver dag, hele året. Det oppnås tilfredsstillende resultater innenfor de ulike tjenesteområdene. Samtidig skal både resultater og tjenester videreutvikles.

8.0 Innledning

I 2013 har det vært arbeidet aktivt for å legge til rette for redusert klimagassutslipp. Pilotprosjektene i Framtidens byer er igangsatt, og to nye svømmehaller i passivhusstandard og med energivennlig renseteknologi er under bygging. Det har vært igangsatt økt innsamling av ulike avfallsfraksjoner gjennom ny henteordning for hele byen, samt en ny miljøvennlig avfallshenting i sentrum. Tiltakene Klimasiddis, Miljøsøndag og Søndagsåpne garasjer var med på å understreke betydningen av innbyggernes medvirkning i denne retningen. Kartleggingen av forurenset havbunn i havneområdene utfordrer og bekymrer i forhold til gamle miljøsynder.

Det er nå etablert et eget prosjekt med kapasitet og kompetanse for å gjennomføre den sterke sykkelsatsingen som bystyret vedtok like før inngangen til 2013. Opprustingen av hovedrutene for sykkel er godt i gang. Samtidig er rutinene for drift og vedlikehold gjennomgått og skjerpet, blant annet med egen sykkelkategori i VOF (Varsle om feil). Hovedsykkelrutene har fått høyeste prioritet for brøyting og strøing.

På Boganeset og langs Hafrsfjord i 2013 er det opparbeidet turveier, og kun korte delstrekninger gjenstår før den gjeldende bestillingen i Friområdeprosjektet er fullført.  Med prosjektet 52 hverdagsturer i samarbeid med Stavanger turistforening legges det nå godt til rette for utstrakt bruk av turveier. Prosjektet er også blitt benyttet og videreutviklet av Stavanger Helsehus, i prosjektet Leve HELE LIVET og Frisklivssentralen. Det ble også gjennomført en omfattende undersøkelse av friområdeprosjektet som vil få betydning for kommunens videre arbeid i fremtidige saker.

Stavanger eiendom og Park og vei har dokumentert behov, strategier er vedtatt og danner et grunnlag for prioritering av kommunens vedlikeholdsoppgaver. Sammen med planer for vann- og avløp, forvaltningsplaner for grønne områder, idrettsanlegg og tilstanden på vårt veinett har Stavanger kommune et omfattende faglig grunnlag for å prioritere drift og vedlikehold.

Stavanger kommune har hatt økt fokus på tilrettelegging for boligbygging. Kommunen nådde målet om 1000 bygde boliger. Forum-området styrkes med den nye utstillingshallen, nytt hotell og oppgraderte uteområder. I Jåttåvågen er forberedelsene til OPS-samarbeid om folkebad og tilrettelegging for videre utvikling i området godt i gang. Nye selvbyggerboliger er ferdigstilt. Prosjektledelsen for utbyggingen på Madla-Revheim er styrket.

I 2013 ble det avgjort at Stavanger, som vertskommune, skal ta et utvidet ansvar for tiltak knyttet til trafikk og renhold ved gjennomføringen av store arrangement i sentrum. Erfaringene fra Gladmat lover godt for sommeren 2014, hvor både World Tour, Gladmat og ONS-festivalen skal avvikles.

Rask og effektiv tilstedeværelse ved kritiske hendelser er viktig. Etter det store vannbruddet i Løkkeveien i august tok det under to døgn fra bruddet oppsto til det var reparert og veien var ferdig asfaltert. Arbeidet med å bekjempe legionella i dusjanlegg har fortsatt i 2013. Som en følge av den pågående forskningen påvises legionella i våre anlegg. Erfaringen fra blant annet Stavanger svømmehall og Tastahallen i 2013 viser kommunen at prosedyrene fungerer, og at mye gjøres for å redusere negative konsekvenser for idretten.

Rekrutteringssituasjonen er det som utfordret organisasjonens beredskap og kapasitet mest i 2013. Konkurransen med andre offentlige og private arbeidsplasser om dyktige fagfolk er fremdeles utfordrende.

8.1 Utbygging og juridisk

Utbygging og juridisk har arbeidet med organiseringen, både internt og i relasjon til andre avdelinger. Ansvarsområder og arbeidsoppgaver er ytterligere tydeliggjort i årsprogrammet, som redegjør for fagstabenes mål, kjerneoppgaver, organisering og hovedaktiviteter.

Den nye organiseringen i Juridisk ble iverksatt i begynnelsen av 2013.

Arbeidet med Framtidens byer (FB) fortsatte som beskrevet i det vedtatte handlingsprogrammet for 2012-14. Erfaringen så langt i arbeidet viser at forankring og bevisstgjøring av visjonen i FB må styrkes i hele organisasjonen.

Utbyggingsplanen 2011-2015 ble revidert våren 2013 med bystyrevedtak i mai, som fastsatte målsetningen om 1250 gjennomsnittlig årlig boligproduksjon i perioden. Dette ble i vedtaket fulgt opp ved å åpne for utbygging av hovedutbyggingsområdet Husabøryggen Sør på Hundvåg, før Ryfast er på plass, samt å selge en tomt i Hundvåg sentrum for oppføring av seniorboliger. Paradis-Hillevåg og Forus øst ble vedtatt som prioriterte utbyggingsområder i tillegg til Urban Sjøfront og Jåttåvågen 2. Her ble det bestemt å forsere utbygging ved detaljplaner og eventuelle salg så snart som mulig. Vedtakene er blitt fulgt opp. Boligrapporteringen for 2013 viste at Stavanger nådde målet om 1000 boliger.

I Boligforum, som har som mål å medvirke til økt boligutbygging i Stavanger, ble det avholdt fire møter i løpet av 2013. Boligforum har blitt en nyttig arena for erfaringsutveksling og gjensidig kompetansebygging, med blant annet orientering om boligrapportering og fremdrift i de prioriterte utbyggingsområdene i Stavanger.

Utbygging og juridisk har i samarbeid med Byplan prioritert arbeid med områdeplaner og tilrettelegging i hovedutbyggingsområdene. Det pågår forhandlinger mellom Stavanger kommune og utbyggere på Madla – Revheim, som nå har etablert et eget utbyggingsselskap. Formannskapet vedtok like før jul i 2013 at Stavanger kommune skal tilby avtaler om momskompensasjon med private utbyggere i forbindelse med investeringer i overordnet offentlig infrastruktur.

Gruppen for kommunale utbyggingsbehov har i 2013 særlig arbeidet med innspill til kommuneplanen for å synliggjøre langsiktige kommunale utbyggingsbehov.

I Urban sjøfront er det stadig høy aktivitet, med både bolig- og næringsutvikling. Det pågår forhandlinger om dypvannskaien utenfor Norwegian Wood-prosjektet på Siriskjær for å forsøke å få til en omforent løsning mellom Stavanger Havn IKS og Kruse Smith Eiendom om avvikling av kaien. Det er utarbeidet forprosjekt for parken langs Lervigsbukta, den såkalte Europaparken, der plangrunnlaget må foreligge før utfylling av Ryfastmasser skal skje i 2015.

I Stavanger Forum er det særlig arbeidet med energisentralen for å få på plass drift og avtaler med Lyse som aktuell fremtidig eier og drifter, samt avtaler med de enkelte mottakerne av varme, kjøling og is fra anlegget. Det har vært full byggeaktivitet for den nye utstillingshallen og for hotellet vest for DNB Arena, som skal stå ferdig i god tid før ONS 2014.

Andre sentrale prosjekter og aktiviteter ved stabene Juridisk og Utbygging:

  • Bystyret bestilte en forvaltningsrevisjon juni 2013 av Friområdeprosjektet. Det ble utarbeidet en statusrapport høsten 2013 som fremmes som en orienteringssak primo 2014. Friområde og turlenke på Boganeset ble ferdigforhandlet høsten 2013.
  • Juridisk avdeling bistår Stavanger eiendom i en omfattende gjennomgang av avtaler om utleie av grunn og bygg, slik at utleien blir mer i tråd med kommunens retningslinjer om tidsbestemte avtaler til markedspris.
  • For studentboligene Bjergsted Vest ble det utarbeidet en avtale med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), som fastsetter hvilke rekkefølgekrav SiS er ansvarlig for i forbindelse med utbyggingen av de 170 studenthyblene her.

Prosessen rundt valg av samarbeidspart for utviklingen av hotelltomt i Bjergsted ble gjennomført høsten 2013, men utsatt behandling i forhandlingsutvalget til primo 2014.

8.2 Miljø

Klima- og miljøplan 2010-2025 er fulgt opp på mange nivåer i kommunen. Faglig utvikling på klimatiltak skjer gjennom prosjekter i Framtidens Byer med fysiske tiltak kombinert med kursing og opplæring. Alle avdelinger vil kunne øke sin kompetanse innen klima- og miljøhandlinger igjennom sine handlingsplaner, utbyggingstiltak og i den daglige drift.

I Framtidens Byer har miljøseksjonen koordinerende ansvar for tiltak og kampanjer tilknyttet temaet forbruk og avfall, som inngår i Agenda 21-arbeidet (nedenfor), og utarbeidelse av den regionale strategien for energi- og varmeløsninger.

Som oppfølging av storbyprosjektet Energi & miljø, har det i 2013 vært utvekslinger og drøftinger vedrørende elektrifisering i havnen, en sak som kommer i 2014.

Strategi for energi- og varmeløsninger på Nord-Jæren ble ferdig utarbeidet og sluttbehandlet høsten 2012. Strategien utgis i et hefte og med sluttrapport basert på anbefalinger som ble gitt av den enkelte kommune under høringen. Materialet utgis i 2014. Anbefalinger er innarbeidet i utkast til kommuneplan og legges nå til grunn ved energiutredninger i de større utbyggingsområder.

Agenda 21-arbeidet har hatt et høyt aktivitetsnivå med flere arrangementer også i 2013. Miljøsøndag, Earth Hour, Den internasjonale Fairtrade-dagen og Verdens miljøverndag har vært hovedarrangementene. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Grønn By og Grønn Hverdag. Grønn Hverdag har fulgt opp skolene og barnehagene med miljøsertifisering, helsestasjonene med informasjon og materiell, borettslag, velforeninger og menigheter med konkrete prosjekter og miljøsertifisering og gjennomført utvekslinger mellom ungdommer i nord og sør gjennom prosjektet Grønt Vennskap nord-sør. Grønn By har hatt ansvar for de Grønne frokostene som alle har hatt svært stor oppslutning også i 2013, og er blitt en god plattform for formidling til og dialog med næringslivet.

Hovedarbeidet med førstegangs miljøsertifisering av alle kommunale virksomheter er fullført.  I 2013 har en fulgt opp de gjenstående virksomhetene og de som allerede er godkjente med støtte til resertifisering og nye søknader i Grønt Flagg. Det har blitt jobbet med ny modell for å sikre en god prosess vedrørende resertifisering. Ved årsskiftet 2013/14 er 135 av 149 kommunale foretak og virksomheter sertifisert. Førstegangs sertifisering er bare en start, og det arbeides nå med innføring av en hovedkontormodell, som vil forankre arbeidet enda bedre i ledelsen, gi en bedre oppfølging i avdelingene og redusere gebyrene.

Klimasiddis ble gjennomført som et pilotprosjekt i 2013. I prosjektet Klimasiddis ville vi skape en bevissthet rundt klima og gjennomføring av grønne tiltak for siddisen, for byen og for kommunen som sådan. 15 deltakende husholdninger fikk tips og råd om hvordan hverdagen kan gjøres mer klimavennlig. Samme informasjon lå også på nettsidene.

Gjennom Klimasiddis ønsker Stavanger kommune og samarbeidspartnerne å vise at handlingene til hver enkelt nytter. Klimasiddis skapte engasjement og blir videreført i en bearbeidet versjon i Agenda 21-arbeidet.

En planlagt satsing på endring av reisevaner i bedrifter for å øke sykkelandelen er forsinket på grunn av mangel på kapasitet og økonomiske ressurser. Satsingen blir forsterket med egne ressurser i 2014. Det fant sted samarbeid med Sykkelløftet og kommunens sykkelprosjekt på Miljøsøndag og under Mobilitetsuken.

Prosjektet Økomat i kantiner og kommunale virksomheter, som skal bidra til økt bruk av økologisk mat i kommunale virksomheter, kantiner og storkjøkken, ble i 2013 videreført i mindre skala enn tidligere. Fylkesmannen finansierer det meste etter at Statens Landbruksforvaltning har sagt nei til videre driftsstøtte. I 2013 har det vært jobbet mest med barnehager, skoler og kantinen i Olav Kyrres gate 23. Prosjektet er toårig og resultatene presenteres i egen rapport som legges fram ved neste årsskifte.

Prosjektet Forurensing i havnebassenget i Stavanger er i hovedsak finansiert av Miljødirektoratet. Det ble i 2013 gjort en rekke nye kartlegginger og analyser både av tilstanden på sjøbunnen og mulige kilder til forurensingen ut fra direktoratets veiledere. Modelleringsstudie av strømningsforholdene i Byfjorden og indre havnebasseng er også gjennomført. Før en kan klargjøre nødvendige tiltak må det gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyser trinn 3 på de konkrete forurensingsområdene etter Miljødirektoratets veileder. Arbeidet blir godt samordnet med andre pågående saker i havnebassenget: Ryfastutbyggingen, andre utbyggingsprosjekter og fylkesmannens ansvar i forhold til skipsvirksomhet og industri.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett. Budsjettrammen til Miljøavdelingen var på kr 4,47 mill.

8.3 Stavanger eiendom

Bygningsvedlikehold

Strategien for vedlikeholdet av alle kommunale bygninger ble behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging i mai og sluttbehandlet i bystyret i september 2013. I prosjektet inngår en teknisk tilstandsvurdering og beregning av vedlikeholdsetterslep for alle de kommunale byggene. Vurderingen viser at samlet ressursbehov for å komme opp til god tilstand for alle bygg er ca. kr 2,1 mrd. Bystyret tok etterslepet til etterretning, og vedtok blant annet følgende føringer:

  • Det er en langsiktig målsetting at våre bygninger og uteområder skal ha en god teknisk tilstandsgrad.
  • Kortsiktig investeringsfokus skal erstattes av langsiktig forvaltningsfokus
  • Ved nybygg skal det legges til rette for rimelig vedlikehold
  • Tilstanden for kommunens bygg skal overvåkes nøyere gjennom en oppsatt plan
  • Tilstandsrapporter og vedlikeholdsplaner skal hvert år forelegges styrende organer til godkjenning

Energieffektivisering

Gjennom omstillingsprosjektet for energisparing i kommunale bygg har Stavanger eiendom, ved drift- og energiseksjonen, energiovervåket 46 kommunale eiendommer. Målet er en energireduksjon på 10 prosent, målt mot referanseåret 2010. For 2013 er energiforbruket redusert med 11,3 prosent (temperaturkorrigert). Seksjonen vil jobbe systematisk for å nå målet om 25 prosent reduksjon fra 2010 til 2016.

Arbeidet med energimerking av kommunens bygninger startet opp i 2012 og ble videreført i 2013. Pr 01.01.14 er 39 av formålsbyggene energimerket.

Selvbyggerordningen

De siste 48 boligene på Søra Bråde ble ferdigstilt i 2013.  Selvbyggerfeltet Tastarustå B2 med til sammen 34 boliger ble startet opp. De gjenstående to delfeltene på Tastarustå blir sannsynligvis de siste med tradisjonell selvbyggerinnsats. I seinere prosjekt er det mest aktuelt å bygge «etablerer-boliger» i fleretasjes bygninger med høyere tomteutnyttelse. Her vil selvbyggeroppgavene begrenses til innvendig sparkling, maling og lignende. 

Kommunale utleieboliger

Antallet kommunale boliger har endret seg lite de siste årene. Ventelistene er fortsatt relativt lange. Fra og med 2014 er det i handlings- og økonomiplanen gitt rom for å kjøpe og bygge flere kommunale leiligheter. Uhensiktsmessige boliger vil etter hvert bli solgt, og salgsinntektene øremerkes anskaffelse av nye leiligheter.

I 2013 ble forvaltningsseksjonen gitt anledning til å opprette to stillinger som boveiledere, for bedre oppfølging av leietakerne i kommunale boliger. Ansettelse skjer våren 2014.

Kontakt med brukerne

Det elektroniske meldingssystemet VOF er i 2013 tatt i bruk også for Stavanger eiendom. Systemet blir i for liten grad anvendt av internbrukerne (barnehager, skoler mv.). Arbeidet med å få økt bruken av systemet blir intensivert. 

Kompetanseoppbygging og rekruttering

Det har vært utstrakt kursing av ansatte gjennom året. Viktige tema har vært generell energiøkonomisering og utvikling av prosjektanvisninger. I 2013 ble det i egenregi arrangert heldagskurs om byggherrens gjennomføringsstrategi og styring av byggeprosesser. De fleste ansatte i Stavanger eiendom deltok sommeren 2013 på studietur til Stockholm. Sentrale tema: Organisering av byggforvaltningen og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

I 2013 hadde Stavanger eiendom ingen ledige stillinger, og med det full bemanning for første gang på ti år. Gjennomsnittsalderen er imidlertid høy, og et betydelig antall medarbeidere forventes å slutte i de nærmeste årene. Stavanger eiendom vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på rekruttering, blant annet ved å legge til rette for at studenter kan få sommerjobb og mulighet for å ta masteroppgave innen bygg og eiendom.

I 2013 hadde Stavanger eiendom et gjennomsnittlig sykefravær på ca. 2,1 prosent. Dette er mye lavere enn måltallet.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 17 mill. av en budsjettramme på kr 261,6 mill., hvorav inntektsbudsjettet utgjør kr 921,6 mill. og utgiftsbudsjettet utgjør kr 660 mill.

Fjorårets inntektsbudsjett, inkludert husleieinntekter, er oppnådd. Merforbruket skyldes i all hovedsak i at utvendige vedlikeholdsutgifter, samt inn- og utflyttingsutgifter til kommunale boliger ble høyere enn budsjettert.

8.4 Park og vei

Virksomheten ble tilført flere nye drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Spesielt nevnes Konserthuset og Stavanger Forum. For begge anleggene er kravene til standard høy. Vinterberedskap og renhold er satt i gang i fullt format, og overtakelse av annet vedlikehold etter hvert som områdene blir ferdigstilt, formelt overtatt og entreprenørenes garantivedlikehold er gjennomført.

Bystyret vedtok Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011-2015 i 2012. For å gjennomføre tiltakene avsatte bystyret 50 millioner kroner i perioden 2013-2015.  Blant annet ble en stor oppgradering av Sørmarksruta gjennomført. Innføring av bysykkelordning er under utredning, i samarbeid med blant andre Forus Næringspark. Nettsidene for sykkelsatsingen ble fornyet (stavanger.kommune.no/sykkel), og i VOF (Varsle om feil) ble det etablert egen kategori for å melde feil i sykkelruter. En spørreundersøkelse som ble gjennomført mot slutten av 2013 gjør det lettere å prioritere tiltak riktig framover.

Bystyret vedtok en million kroner i ekstra bevilgning til skjøtsel av friområder, noe som førte til at enda større deler av landskapsparkene og de store friområdene blir tatt under løpende skjøtsel. Frisiktstiltak er særlig prioritert med konkrete tiltak i ytterligere sju områder. I samsvar med planen Overordnet skjøtsel av naturområder og friområder, bestiller vi skjøtsel av områdene hos frivillige, bønder, maskinentreprenører og Stavanger Natur- og idrettsservice.

Bystyret vedtok at det grønne vedlikeholdet i Tasta bydel skal konkurranseutsettes. Det er inngått en avtale med Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) om at vi skal behandle Hinna bydel på samme måte som Tasta med sikte på å oppnå en god benchmarking. Park og vei arbeider med å lage konkurransegrunnlaget.

Skolegårdsprosjektet sin målsetting er å oppgradere skolegårdene. Prosjektet ble videreført i 2013, med konkrete tiltak i skolegårdene på Vassøy, Gautesete, Nylund, Storhaug og Sunde, ved siden av prosjektering av en rekke nye tiltak i andre skolegårder. Mange skolegårder gjenstår, og prosjektet vil vare i mange flere år, gitt de økonomiske rammene.

Tilstandsvurdering av uteområdene ved skoler, barnehager og sykehjem, som ble gjennomført, avdekket stort etterslep. En del av etterslepet tas gjennom skolegårdsprosjektet.

Planlegging og prosjektering av aktivitetstilbud i større landskapsparker som Mosvannsparken, Lunde og Emmaus fortsatte i 2013.

Kommunens satsing på 52 hverdagsturer, som ble lansert i 2012, fortsatte, med oppdatering av skilting, kart og traséer. Stavanger turistforening fikk støtte til sin årbok «Lofta vedet – 52 hverdagsturer i Stavanger» og til arbeidet med ukentlige guidede hverdagsturer. Rundt 40 personer deltar i gjennomsnitt på turene.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 128,5 mill., og dette utgjør en forbruksprosent på 99 prosent. Mindreforbruket er i all hovedsak knyttet til høyere refusjoner enn budsjettert.

8.5 Idrett

Arbeidet med å bygge ut anlegg som er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser ble videreført:

  • Arbeidet med rehabilitering av Tastahallen, som startet opp høsten 2011 og skulle være ferdig ved årsskiftet 2012/13, ble ferdig høsten 2013. Ettersom det ble gjort funn av legionella én uke etter åpning, ble varmtvannsbassenget og helsesportbadet stengt resten av året, og publikum fikk knapt nyte gevinsten av rehabiliteringen i 2013. Faste brukere kunne ta hallen i bruk ved hjelp av midlertidige garderobebrakker.
  • Stavanger Kommune skiftet ut lysstyringssystemet på fotballbaner dette året, slik at idrettslagene selv, ved hjelp av mobiltelefon, kan slå lyskasterne på og av.
  • Ny bowlsbane på Lasse ble bygget og tatt i bruk.
  • Byggingen av de to nye svømmehallene på Hundvåg og Kvernevik startet opp i 2013.

De to siste kunstgressbanene for klubbene SIF og Hinna FK, som ble etablert mer kostnadseffektivt enn tidligere, ble bygd og tatt i bruk dette året.

Samarbeidet mellom kommunen og idrettsrådet for å bedre idrettslagenes økonomi gjennom «sponsorprosjektet» har ikke ført til resultater. Idrettsrådet velger å ikke gå videre med prosjektet.

Arbeid med nytt, digitalt bookingsystem for bestilling av treningstider i idrettsanlegg har pågått hele året, og arbeidet er nå i sluttfasen.

Arbeidet med en egen fagplan for idrett har også pågått med full styrke gjennom året.

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. av en budsjettramme på kr 111,1 mill., og dette utgjør en forbruksprosent på 99 prosent. Mindreforbruk er relatert til høyere billettinntekter enn budsjettert i svømmehallene, som følge av at antall besøkende var høyere enn forutsatt, samt leieinntekter i forbindelse med oljemesse OTD.

8.6 Vann og avløpsverket

Vann- og avløpsverket deltar hvert år i benchmarkingprosjektet BedreVA. Vann- og avløpstjenestene oppnår en kvalitetsindeks, basert på en samlet vurdering av mange kriterier. Både vannverket og avløpsverket oppnådde i 2013 score 3,6 av 4 mulige, som vurderes som et godt resultat. I brukerundersøkelsen for 2013 fikk VA-tjenestene score 5,1 i helhetsvurdering på en skala fra 1 til 6. Innbyggerne er med andre ord fornøyde med tjenestene.

Kap8_fyll2

Stavanger har som eneste kommune i Norge overtatt ansvaret for stikkledninger i offentlig vei. Dette bidro allerede i 2013 til raskere reparasjon av skader på stikkledninger, og med det reduksjon i lekkasjer fra vann- og avløpsnettet. Det ble utbedret 95 stikkledninger for vann og avløp i offentlig vei. Det var budsjettert med samlede kostnader på kr 8,4 mill., mens regnskapet viser forbruk på kr 6,2 mill.

Datamodellen over hele avløpsnettet i kommunen ble ferdigstilt i 2013. Modellen brukes til å simulere nedbørhendelser, finne kapasitetsbegrensninger, til dimensjonering og i forbindelse med rapportering av overløpsmengder. Det gjør kommunen godt rustet til å velge de riktige løsningene i avløpsnettet med tanke på å redusere forurensninger og fremmedvann.

Bemanningen i 2013 har vært rundt fem stillinger færre enn forutsatt i hovedplanen. I tillegg har VA-verket har hatt et betydelig sykefravær på 9,6 prosent. Selv om mye av fraværet ikke er relatert til arbeidsplassen, er arbeidet ute fysisk krevende, og høy gjennomsnittsalder i seksjonen påvirker arbeidsførligheten.

Produksjonsseksjonen har hatt et høyt aktivitetsnivå til tross for redusert bemanning. Antall produksjonsledere er økt fra to til fire for å kunne gi bedre forutsetninger for oppgavestyring og oppfølging av tiltak beskrevet i hovedplanen.

Det store vannbruddet i Løkkeveien i august viste hvor effektiv organisasjonen er med tanke på å gjenopprette normalsituasjon etter driftshendelser. Det tok under to døgn fra bruddet oppsto til det var reparert og veien var ferdig asfaltert.

To store nedbørtilfeller i august og september skapte problemer med oversvømmelser i store deler av byen. Særlig vei og bebyggelse i Jåttåvågen ble rammet. I ettertid er det gjort tiltak som skal redusere risikoen for oversvømmelser i området.

Resultater 2013 (kommentarer til avvik fra mål – statistikkvedlegg):

  • Vannforbruk: 18,7 mill. m3. (Mål < 19,5 mill. m3). Dette er en nedgang på 2,7 prosent fra 2012, og er i rute i forhold til å nå målet i hovedplanen. Arbeidet med å utarbeide en lekkasjereduksjonsplan startet i 2013 og planen vil ferdigstilles våren 2014.
  • Fornyelse av vann/avløpsledninger det siste året: 0,54/0,55 prosent. Målet er 1 prosent. VA-verket har valgt å prioritere tradisjonelle gravemetoder – noe som er mer tid- og kostnadskrevende, men som gir høyere kvalitet og lengre levetid på anlegget. Samtidig er trenden negativ, og det må gjøres tiltak for å øke utskiftingen.

VA-verket finansieres av gebyrinntekter, og gebyrene er blant de laveste i landet.

Dekningsgraden, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, for vannsektoren var 97,01 prosent i 2013. Gebyrinntektene var altså 2,99 prosent lavere enn utgiftene. For å finansiere mellomlegget ble selvkostfondet redusert med kr 2,93 mill., jf. KRD rundskriv H-2140. Saldo på selvkostfondet for vannverket utgjør kr 23,86 mill. pr 31.12.13.

Dekningsgraden for avløpssektoren var 110,77 prosent i 2013. Gebyrinntektene var dermed 10,77 prosent høyere enn utgiftene. Merinntektene skyldes hovedsakelig økte gebyrinntekter som følge av at gebyrsatsene ble satt opp med 31 prosent i 2013.  Merinntektene på kr 17,65 mill. brukes til å tilbakebetale skyldig beløp til bykassen. Lån fra bykassen skal tilbakebetales i løpet av en fireårs periode jf. selvkostforskriften H-2140. Skyldig beløp til bykassen utgjør per 31.12.2013 kr 9,7 mill. Selvkostfondet er null per 31.12.13.

 

8.7 Renovasjon

I 2013 ble 64 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger resirkulert. Resten gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Materialgjenvinningsgraden er meget høy sammenlignet med andre norske byer, og den holder seg på et stabilt høyt nivå.

Regulariteten med hensyn til tømming av spann er god. På rundt 1,7 mill. tømminger utført i 2013, var andelen av ikke-tømte spann på 0,7 promille. 89 prosent av befolkningen er ifølge brukerundersøkelser tilfreds eller meget tilfreds med renovasjonens ytelser.

Tallet på nedgravde containere øker jevnt og er nå på nærmere 600 i Stavanger. Antall miljøstasjoner for innsamling av plast-, glass- og metallemballasje har gått ned med én i løpet av året, til 59. Utfordringen i dag er mer å beholde de eksisterende oppstillingsplassene enn å finne ytterligere plasser. Stavanger kommune venter på at IVAR etablerer et sorteringsanlegg for restavfall, noe som vil gjøre miljøstasjoner for plast og metall overflødige.

Tilfredse medarbeidere og lavt sykefravær har preget fagavdeling renovasjon også i 2013. Det har blitt lagt fram åtte politiske saker som angår renovasjon, og medieomtalene knyttet til fagavdelingens virksomhet har vært mange og overveiende positive. Fagavdelingen har hatt tilstrekkelig kapasitet til fortløpende å behandle innkomne forespørsler og saker.

I løpet av 2013 ble det etablert en spesiell renovasjonsordning for Stavanger sentrum. To små el-biler betjener både husholdninger og bedrifter på sentrums­halv­øya, og det innsamlede avfallet blir mellomlagret ved Havneringen i to underjordiske press­containere med stor kapasitet. Den nye ordningen har ført til en vesentlig reduksjon av antall transporter med tunge kjøretøy i sentrumsområdet.

I 2013 ble de nye innsamlingsordningene for hageavfall, grovavfall og farlig avfall forberedt. En ordning der abonnenter kan bestille gratis henting på Internett, var klar til å bli innført som permanent ordning for alle husstander i kommunen ved slutten av året.

Arrangementet Søndagsåpne garasjer ble arrangert for første gang i april 2013, for å fremme gjenbruk. På arrangementets nettside ble 235 garasjesalg over hele kommunen registrert. Kommunen høstet mye positiv respons, med oppfordringer om å gjenta suksessen. Høsten 2013 ble det klart at Sandnes og Sola kommuner deltar i arrangementet i 2014.

Kap8_fyll4

Renovasjon finansieres av gebyrinntekter. Den finansielle dekningsgraden for renovasjon i 2013 var på 102,47 prosent og viser at kommunens gebyrinntekter for året var 2,47 prosent høyere enn gebyrgrunnlag. Overføringer til Renovasjonen IKS var lavere enn forutsatt som følge av lavere kostnader på aktiviteter i egen regi. Saldo på selvkostfondet utgjør per 31.12.13 kr 8,9 mill.

8.8 Plan og anlegg

Det totale investeringsvolumet innenfor kommunaltekniske investeringsprosjekter i regi av Plan og anlegg har i 2013 vært på kr 114,2 mill., fordelt på 25 prosjekter. Nedgangen fra kr 175,6 mill. i 2012 skyldes lavere aktivitet innenfor utbyggingsprosjekt og Vann- og avløpsverkets investeringsbudsjett.

Plan og anlegg opplever fremdeles en vanskelig rekrutteringssituasjon på alle nivåer i organisasjonen og det er fortsatt viktig å prioritere tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere. I den forbindelse har Plan og anlegg også i 2013 vært aktive på studentdager på universitetene i Stavanger, i Trondheim og på Ås. I tillegg har vi deltatt på kunnskapsdagene RING, som formidler behovet for real- og teknologifag til elever i 1.klasse på videregående.

Sykefraværet er fremdeles høyt, men har vist en nedgang i 2013.  Fraværet skyldes i hovedsak langtidssykemeldte i produksjonen.  Årsaken er en kombinasjon av høy gjennomsnittsalder og slitasjeskader. Det forventes en ytterligere nedgang i sykefraværet i 2014.

Plan og anlegg har et aktivt HMS-arbeid, med månedlige HMS-møter og faste vernerunder. Det er spesielt fokus på at risikofylte hendelser og tilløp til skader skal meldes inn i Synergi. Antall tilløpsmeldinger var lavere enn målsetningen i 2013, noe som krever konkrete tiltak for å øke antallet. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å unngå fraværsskader som følge av skade på jobb.

kap8_fyll1

Videre har Plan og anlegg lagt vekt på informasjon til berørte beboere. Det er produsert og formidlet informasjonsbrosjyrer til berørte beboere i over 90 prosent av prosjektene, samtidig som arbeidsprogrammet og oppdatert informasjon om de igangsatte prosjektene er lagt ut på kommunens hjemmesider under overskriften «Her graver kommunen». Slike tiltak fører til færre klager, mer effektiv organisasjon og et godt omdømme.

Det har blitt arbeidet aktivt med samhandlingen mellom infrastrukturaktørene i gjennomføringen av fellesprosjekter i det offentlige rom. Graveklubben (Stavanger kommune, Lyse, Statens Vegvesen og Telenor) har avholdt flere møter, og har blant annet etablert en felles kartdatabase for å avklare samhandlingspotensiale i aktørenes ulike prosjekter. Videre arrangerte graveklubben i 2013 en fellessamling for medarbeidere i de fire virksomhetene for å videreutvikle dette samarbeidet. Dette er et satsingsområde med stor nasjonal interesse.

Denne siden ble sist oppdatert 16. September 2014, 10:34.

Gå til 7 Oppvekst og levekår Gå til 9 Kultur og byutvikling