Kommunens samlede driftsinntekter ekskl. finansinntekter i 2013 ble kr 8 661 mill. Dette er en økning på kr 471 mill. tilsvarende 5,8 % fra 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser regnskapet merinntekter på kr 40,6 mill. I hovedsak har disse merinntektene en motpost på utgiftssiden. I 2013 er kr 75 mill. av driftsinntektene overført til 2014 som følge av at de er øremerkede midler.

Figur 2.1 viser de ulike inntektsartene sin andel av totalinntektene ekskl. finansinntekter. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden, og utgjør 55 % av de totale driftsinntektene ekskl. finansinntekter i 2013.

I tabell 2.12 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

	Driftsinntekter	Regnskap 2013	Justert budsjett	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Brukerbetalinger	−420 401	−419 818	583	100,1	−400 065
2	Andre salgs- og leieinntekter	−780 808	−739 360	41 448	105,6	−711 082
3	Overføringer med krav til motytelse	−896 455	−855 393	41 062	104,8	−821 764
4	Rammetilskudd	−1 495 453	−1 436 264	59 189	104,1	−1 483 720
5	Andre statlige overføringer	−134 134	−124 305	9 829	107,9	−141 548
6	Andre overføringer	−21 473	−60 373	−38 900	35,6	−20 066
7	Skatt på inntekt og formue	−4 753 061	−4 827 018	−73 957	98,5	−4 454 992
8	Eiendomsskatt	−159 315	−158 000	1 315	100,8	−156 863
9	Sum driftsinntekter	−8 661 100	−8 620 531	40 569	100,5	8 190 100

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 5 % i forhold til regnskapet 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser brukerbetalingene en merinntekt på kr 0,6 mill.

Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser en vekst på 9,8 % i forhold til regnskap 2012. Her inngår billettinntekter, husleieinntekter, gebyrinntekter og annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester. I forhold til justert budsjett 2013 viser andre salgs- og leieinntekter en merinntekt på kr 41,5 mill. Korrigering av inntektsførte husleieinntekter fra investerings- til driftsregnskap utgjør om lag kr 11 mill. For mer detaljer vises til punkt 2.5.1, Bymiljø og utbygging. Resterende merinntekter på kr 30 mill. er blant annet knyttet til høyere husleieinntekter (kr 4,7 mill.), gebyr- og tilknytningsinntekter på VAR sektor (kr 5,6 mill.) og kjøp av nedgravde containere (kr 6 mill.).

Overføringene (linje 3,5 og 6) viser en vekst på 7 %. Her inngår blant annet av refusjon sykepenger og foreldrepenger, momskompensasjon og tilskudd til ressurskrevende tjenester. Disse inntektene ble totalt på kr 1 052 mill. i 2013. I forhold til justert budsjett 2013 viser disse inntektene en samlet merinntekt på kr 12 mill.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 159 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2013 kr 133,3 mill. noe som er kr 0,3 mill. høyere enn justert budsjett.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Frie inntekter 2013	Regnskap 2013	Opprinnelig vedtatt budsjett 2013	Justert budsjett 2013	Avvik justert budsjett - regnskap	Vekst fra 2012 Stavanger	Vekst fra 2012 landet
Skatt på inntekt og formue	−4 753 061	−4 642 800	−4 827 018	−73 957	6,7 %	5,6 %
Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning
Rammetilskudd	−2 420 755	−2 419 000	−2 420 755	0
Skjønnstilskudd	−27 800	−27 400	−27 400	400
Inntektsutjevning	953 102	890 600	1 011 909	58 807
Sum rammetilskudd	−1 495 453	−1 555 800	−1 436 246	59 207	0,8 %
Sum frie inntekter	−6 248 514	−6 198 600	−6 263 264	−14 750	5,2 %

Stavanger kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2013 på kr 6 248,5 mill. Dette er kr 14,75 mill. lavere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune ble kr 4 753,1 mill. i 2013. Dette innebærer en vekst på 6,7 % i forhold til 2012. Inngangen er kr 74,0 mill. under justert årsbudsjett, men kr 110,3 mill. høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett.

Skatteinngangen for landet totalt sett ble på kr 126,4 mrd., tilsvarende en skattevekst på 5,6 %. Skatteanslaget for landet i 2013 ble oppjustert fra 5,0 % til 6,2 % ved framlegging av forslag til statsbudsjett 2014 (i oktober). Anslått vekst ble ikke nådd.

Basert på de nasjonale skattetallene ble inntektsutjevningen kr 953,1 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 58,8 mill. lavere enn budsjettert. I tillegg er det mottatt prosjektskjønn på kr 0,4 mill. til prosjektet Leve HELE LIVET som ikke er budsjettert.

Veksten i skatteinntektene i Stavanger kommune kom i all hovedsak fra forskuddstrekk som vokste med 7,6 % fra 2012. Marginoppgjøret¹ ga et overskudd på kr 20,3 mill., mens de korrigerte fordelingstallene² ga en negativ effekt med kr 5,9 mill. i november 2013. Tilsvarende effekter i 2012 var merinntekter på kr 94,5 mill.

1 Det settes hver måned av 8 % av skatteinntekter for å dekke utbetalingene av til gode skatt i skatteoppgjøret. Resultatet av skatteoppgjør 2013 viste at kommunen hadde et overskudd på kr 20,3 mill.

 

2 Fordelingstallene viser hvor stor andel av skatteinntektene som tilfaller kommunen. I henhold til regler korrigeres fordelingstallene for ett inntektsår etter at skatteoppgjørene for det aktuelle året er gjennomført.  De foreløpige fordelingstallene for Stavanger kommune ble redusert med 0,04 prosentpoeng ved korrigering, noe som ga kr 5,9 mill. i redusert inngang (mot kr 59,2 mill. i merinntekt i 2012).

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 791 per innbygger i 2013.

Dette utgjorde 147,0 % av landsgjennomsnittet, og er det høyeste nivået Stavanger kommune har hatt. På landsbasis var skatteinntektene kr 25 027 per innbygger.

Figur 2.2 viser akkumulert skattevekst per måned i 2013 og figur 2.3 skatt i prosent av landsgjennomsnittet siden 2003.

Figur 2.4 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 6,7 %. ASSS-kommunene hadde jevn og ganske lik vekst, sett bort fra Oslo. Snittet for ASSS kommunene ble 5,1 %.

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2013 kr 8,3 mrd. Dette er en økning på kr 584 mill. tilsvarende 7,6 % fra 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser regnskapet merutgifter på kr 40,6 mill.

Figur 2.5 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgiftene eksklusive finansutgifter og avskrivninger.

I tabell 2.14 er kommunens hovedutgiftsarter satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner samt prosentvis avvik regnskap av budsjett.

	Driftsutgifter	Regnskap 2013	Justert budsjett	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Lønnsutgifter og sosiale utgifter	4 686 267	4 695 004	8 737	99,8	4 318 422
2	Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon minus fordelte utgifter	1 028 818	958 874	−69 944	107,3	907 477
3	Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon	1 766 005	1 690 716	−75 289	104,5	1 654 796
4	Overføringer	896 967	964 860	67 893	93	833 816
5	Sum driftsutgifter ekskl. finans	8 298 886	8 309 454	10 568	99,9	7 714 511

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 56,5 % av de totale driftsutgiftene i 2013 og har økt med 8,5 % i forhold til regnskap 2012. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter, blant annet gjennom kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 2) har økt 4,6 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 9,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 3) har økt 6,7 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 75,3 mill. Avviket skyldes kjøp fra kommunale foretak og kjøp av eksterne helse og omsorgstjenester i institusjon.

Overføringer (linje 4) har økt med 2,2 % i forhold til regnskap 2012, og har et mindreforbruk på kr 67,9 mill. Her inngår blant annet moms, tilskudd til organisasjoner og klientutgifter.  I tillegg budsjetteres midlene som virksomhetene fikk med seg fra 2012 som følge av at de hadde et mindreforbruk i 2012. Dette utgjør kr 45 mill. og forklarer hovedårsaken til avviket på kr 67,9 mill. i og med at det ikke regnskapsføres utgifter på den posten.

Pensjonsutgifter

Pensjonspremier på kr 441,2 mill. er belastet driftsregnskapet.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 10 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 10 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år, jf. tidligere regelverk. Regelverket vurderes endret til enda kortere tid å fordele amortisering på da det har vist seg at ordningen har fått premieavvik til å vokse til store akkumulerte beløp som medfører framtidige kostnadsføringer.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene. I 2013 hadde Stavanger kommune et positiv premieavvik på kr 53,1 mill. som er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 41,2 mill. og er i henhold til budsjett. Ordningen gir en netto positiv resultateffekt i regnskapet for 2013 på kr 11,8 mill. og utgjør 0,14 prosentpoeng av det oppnådde målet på 1,85 % i netto driftsresultat.

Som følge av at pensjonspremiene har vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, er akkumulert premieavvik stadig voksende. Samlet for kommunesektoren utgjør dette kr 28 mrd. Per 31.12.13 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger alene kr 407,6 mill. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 13 årene. Figur 2.6 viser utviklingen i premieavviket, både det nye årlige avviket, årlig tilbakeføring av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av disse. I tillegg vises det stadig økende akkumulerte premieavviket for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2013. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker kun ca. 20 % av denne forpliktelsen.

Pensjonspremie til AFP 62-64 har gått ned til kr 13,25 mill. mot budsjettert 19,54 mill. i 2013. Uttaket er lavere enn på flere år og utgjør nå 231 personer per 31.12.13.

Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 2.15 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte fra Lyse Energi AS og avkastning finansforvaltning.

	Eksterne finanstransaksjoner	Regnskap 2013	Justert budsjett 2013	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag	−419 490	−385 964	33 526	109 %	−367 167
2	Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter	621 264	620 954	−310	100 %	589 761
3	Sum eksterne finanstransaksjoner	201 774	234 990	33 216		222 594

Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en netto merinntekt på kr 33,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 2,3 mill. høyere enn justert budsjett grunnet oppfølging av avtale med idrettslag om forskuttering ved investeringer i kunstgressbaner.

Renteinntekter fra bankinnskudd samt forsinkelsesrenter ble kr 4,8 mill. høyere enn budsjettert, mens renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse Energi AS ble kr 1,2 mill. lavere enn budsjettert. Renteinntekter finansforvaltning samt realisert og urealisert kurstap/gevinst ble kr 26,9 mill. høyere enn budsjettert.

Samlet utbytte fra Lyse Energi AS utgjorde kr 373 mill. i 2013. Stavanger kommune mottok kr 162,9 mill. i utbytte (43,68 %). For 2013 var det opprinnelig budsjettert med kr 164 mill. i utbytte basert på et forventet samlet utbytte på kr 375 mill.

Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, får vi et positivt netto driftsresultat på kr 160,4 mill. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat i driften. Se tabell 2.16.

	Årsresultat 2013 – driftsregnskapet	Regnskap 2013	Justert budsjett 2013	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Netto driftsresultat	160 441	76 087	84 354	211 %	252 994
2	Bruk av tidligere års mindreforbruk	15 506	15 506			54 618
3	Bruk av disposisjonsfond	77 015	48 327	28 688	159 %	89 156
4	Bruk av bundne fond	85 091	84 169	922	101 %	48 238
5	Sum bruk av avsetninger	177 612	148 002	29 610	120 %	192 012
6	Overført til investeringsregnskapet	143 418	143 418			232 174
7	Avsetning til disposisjonsfond	106 336	65 872	−40 464	161 %	132 600
8	Avsetninger til bundne fond	80 537	14 799	−65 738	544 %	64 726
9	Sum avsetninger	330 291	224 089	−106 202	147 %	429 500
10	Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk	7 763		7 763		15 506

Netto driftsresultat (linje 1) ble kr 160,4 mill.

Sum bruk av avsetninger (linje 5) var på kr 177,6 mill. i 2013. Herav gjelder kr 15,5 mill. overskuddet i driftsregnskapet i 2012, som i bystyrets behandling av årsregnskapet (sak 54/13) ble overført til investeringsregnskapet i 2013 for å delfinansiere merforbruket fra 2012. Overføringen inngår i linje 6.

Bruk av disposisjonsfond (linje 3) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2012 (kr 46,8 mill.) og virksomhetenes merforbruk for 2013 (kr 27,2 mill.) jf. budsjettreglement punkt 5.e. samt bruk av kulturbyfondet 2013 (kr 1,44 mill.).

Bruk av bundne fond (linje 4) er i hovedsak knyttet til overføring av øremerkede midler fra 2012 til 2013, samt bruk av selvkostfond.

Det ble som budsjettert overført kr 143,4 mill. til investeringsregnskapet.

Videre ble det avsatt kr 106,3 mill. til disposisjonsfond og kr 80,5 mill. til bundne fond.

Avsetninger til disposisjonsfond (linje 7) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessige merforbruk fra 2012 (kr 28,7 mill.) og føring av virksomhetenes mindreforbruk for 2013 kr 33,6 mill. jf. budsjettreglement punkt 5.e. Realiserte kursgevinster i finansforvaltningen har blitt avsatt med kr 2,9 mill., samt kr 0,3 mill. i urealisert gevinst og kr 13,6 mill. for å øke bufferfondet tilstrekkelig i forhold til finansforvaltningen. I tillegg er det i løpet av 2013 avsatt kr 25,6 mill. som følge av merinntekter i løpet av 2013, jf. bystyrets behandling av tertialrapportene.

Avsetninger til bundne fond (linje 8) gjelder i hovedsak ubrukte øremerkede midler fra 2013 som overføres til bruk i 2014, blant annet botilskudd fra Husbanken (kr 21,9 mill.) og midler til oppsøkende behandlingsteam innenfor rus og psykiatri (kr 17,3 mill.).

Regnskapet viser et positivt resultat (linje 10) på kr 7,8 mill. etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger).