Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2013 kr 8,3 mrd. Dette er en økning på kr 584 mill. tilsvarende 7,6 % fra 2012. I forhold til justert budsjett 2013 viser regnskapet merutgifter på kr 40,6 mill.

Figur 2.5 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgiftene eksklusive finansutgifter og avskrivninger.

I tabell 2.14 er kommunens hovedutgiftsarter satt opp. Avvik mellom budsjett og regnskap er ført opp som tall i hele tusen kroner samt prosentvis avvik regnskap av budsjett.

	Driftsutgifter	Regnskap 2013	Justert budsjett	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Lønnsutgifter og sosiale utgifter	4 686 267	4 695 004	8 737	99,8	4 318 422
2	Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon minus fordelte utgifter	1 028 818	958 874	−69 944	107,3	907 477
3	Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon	1 766 005	1 690 716	−75 289	104,5	1 654 796
4	Overføringer	896 967	964 860	67 893	93	833 816
5	Sum driftsutgifter ekskl. finans	8 298 886	8 309 454	10 568	99,9	7 714 511

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 56,5 % av de totale driftsutgiftene i 2013 og har økt med 8,5 % i forhold til regnskap 2012. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter, blant annet gjennom kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 2) har økt 4,6 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 9,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 3) har økt 6,7 % i forhold til regnskap 2012, og har et merforbruk på kr 75,3 mill. Avviket skyldes kjøp fra kommunale foretak og kjøp av eksterne helse og omsorgstjenester i institusjon.

Overføringer (linje 4) har økt med 2,2 % i forhold til regnskap 2012, og har et mindreforbruk på kr 67,9 mill. Her inngår blant annet moms, tilskudd til organisasjoner og klientutgifter.  I tillegg budsjetteres midlene som virksomhetene fikk med seg fra 2012 som følge av at de hadde et mindreforbruk i 2012. Dette utgjør kr 45 mill. og forklarer hovedårsaken til avviket på kr 67,9 mill. i og med at det ikke regnskapsføres utgifter på den posten.

Pensjonsutgifter

Pensjonspremier på kr 441,2 mill. er belastet driftsregnskapet.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter over 10 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 10 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år, jf. tidligere regelverk. Regelverket vurderes endret til enda kortere tid å fordele amortisering på da det har vist seg at ordningen har fått premieavvik til å vokse til store akkumulerte beløp som medfører framtidige kostnadsføringer.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene. I 2013 hadde Stavanger kommune et positiv premieavvik på kr 53,1 mill. som er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 41,2 mill. og er i henhold til budsjett. Ordningen gir en netto positiv resultateffekt i regnskapet for 2013 på kr 11,8 mill. og utgjør 0,14 prosentpoeng av det oppnådde målet på 1,85 % i netto driftsresultat.

Som følge av at pensjonspremiene har vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, er akkumulert premieavvik stadig voksende. Samlet for kommunesektoren utgjør dette kr 28 mrd. Per 31.12.13 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger alene kr 407,6 mill. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 13 årene. Figur 2.6 viser utviklingen i premieavviket, både det nye årlige avviket, årlig tilbakeføring av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av disse. I tillegg vises det stadig økende akkumulerte premieavviket for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2013. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker kun ca. 20 % av denne forpliktelsen.

Pensjonspremie til AFP 62-64 har gått ned til kr 13,25 mill. mot budsjettert 19,54 mill. i 2013. Uttaket er lavere enn på flere år og utgjør nå 231 personer per 31.12.13.

Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 2.15 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte fra Lyse Energi AS og avkastning finansforvaltning.

	Eksterne finanstransaksjoner	Regnskap 2013	Justert budsjett 2013	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag	−419 490	−385 964	33 526	109 %	−367 167
2	Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter	621 264	620 954	−310	100 %	589 761
3	Sum eksterne finanstransaksjoner	201 774	234 990	33 216		222 594

Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en netto merinntekt på kr 33,2 mill. i forhold til justert budsjett 2013.

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 2,3 mill. høyere enn justert budsjett grunnet oppfølging av avtale med idrettslag om forskuttering ved investeringer i kunstgressbaner.

Renteinntekter fra bankinnskudd samt forsinkelsesrenter ble kr 4,8 mill. høyere enn budsjettert, mens renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse Energi AS ble kr 1,2 mill. lavere enn budsjettert. Renteinntekter finansforvaltning samt realisert og urealisert kurstap/gevinst ble kr 26,9 mill. høyere enn budsjettert.

Samlet utbytte fra Lyse Energi AS utgjorde kr 373 mill. i 2013. Stavanger kommune mottok kr 162,9 mill. i utbytte (43,68 %). For 2013 var det opprinnelig budsjettert med kr 164 mill. i utbytte basert på et forventet samlet utbytte på kr 375 mill.

Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, får vi et positivt netto driftsresultat på kr 160,4 mill. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat i driften. Se tabell 2.16.

	Årsresultat 2013 – driftsregnskapet	Regnskap 2013	Justert budsjett 2013	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2012
1	Netto driftsresultat	160 441	76 087	84 354	211 %	252 994
2	Bruk av tidligere års mindreforbruk	15 506	15 506			54 618
3	Bruk av disposisjonsfond	77 015	48 327	28 688	159 %	89 156
4	Bruk av bundne fond	85 091	84 169	922	101 %	48 238
5	Sum bruk av avsetninger	177 612	148 002	29 610	120 %	192 012
6	Overført til investeringsregnskapet	143 418	143 418			232 174
7	Avsetning til disposisjonsfond	106 336	65 872	−40 464	161 %	132 600
8	Avsetninger til bundne fond	80 537	14 799	−65 738	544 %	64 726
9	Sum avsetninger	330 291	224 089	−106 202	147 %	429 500
10	Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk	7 763		7 763		15 506

Netto driftsresultat (linje 1) ble kr 160,4 mill.

Sum bruk av avsetninger (linje 5) var på kr 177,6 mill. i 2013. Herav gjelder kr 15,5 mill. overskuddet i driftsregnskapet i 2012, som i bystyrets behandling av årsregnskapet (sak 54/13) ble overført til investeringsregnskapet i 2013 for å delfinansiere merforbruket fra 2012. Overføringen inngår i linje 6.

Bruk av disposisjonsfond (linje 3) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes mindreforbruk for 2012 (kr 46,8 mill.) og virksomhetenes merforbruk for 2013 (kr 27,2 mill.) jf. budsjettreglement punkt 5.e. samt bruk av kulturbyfondet 2013 (kr 1,44 mill.).

Bruk av bundne fond (linje 4) er i hovedsak knyttet til overføring av øremerkede midler fra 2012 til 2013, samt bruk av selvkostfond.

Det ble som budsjettert overført kr 143,4 mill. til investeringsregnskapet.

Videre ble det avsatt kr 106,3 mill. til disposisjonsfond og kr 80,5 mill. til bundne fond.

Avsetninger til disposisjonsfond (linje 7) gjelder blant annet effektuering av virksomhetenes regnskapsmessige merforbruk fra 2012 (kr 28,7 mill.) og føring av virksomhetenes mindreforbruk for 2013 kr 33,6 mill. jf. budsjettreglement punkt 5.e. Realiserte kursgevinster i finansforvaltningen har blitt avsatt med kr 2,9 mill., samt kr 0,3 mill. i urealisert gevinst og kr 13,6 mill. for å øke bufferfondet tilstrekkelig i forhold til finansforvaltningen. I tillegg er det i løpet av 2013 avsatt kr 25,6 mill. som følge av merinntekter i løpet av 2013, jf. bystyrets behandling av tertialrapportene.

Avsetninger til bundne fond (linje 8) gjelder i hovedsak ubrukte øremerkede midler fra 2013 som overføres til bruk i 2014, blant annet botilskudd fra Husbanken (kr 21,9 mill.) og midler til oppsøkende behandlingsteam innenfor rus og psykiatri (kr 17,3 mill.).

Regnskapet viser et positivt resultat (linje 10) på kr 7,8 mill. etter interne finanstransaksjoner (avsetninger og bruk av avsetninger).