2.4 Analyser av investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter i 2013 ble kr 1 182 mill. (eksklusiv finanstransaksjoner og interne kjøp/salg).

Brutto investeringer de siste 5 årene framgår av figur 2.10. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1 144 mill., og er vist med en vannrett strek i figuren under.

Investeringsnivået i 2013 er dermed noe høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 2.10 Brutto investeringer 2009-2013
Figur 2.10 Brutto investeringer 2009-2013

Det er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Denne målsetting ble ikke nådd i 2013, idet egenfinansieringen ble ca. 42 %. Det er budsjettert med 47 % i egenfinansiering.

Tabell 2.17 viser et aggregert investeringsregnskap, sammenholdt med justert budsjett 2013 og regnskap 2012.

InvesteringerRegnskap 2013Justert budsjett 2013AvvikRegnskap 2012
Investeringsinntekter
1Salgsinntekter −149 639−128 90020 739−193 174
2Overføringer med krav til motytelse5 671−140−5 811−15 059
3Statlige overføringer−10 150−13 700−3 550−61 459
4Andre overføringer−3 9753 975−28 100
5Renteinntekter og utbytte−75 000−75 000
6Sum investeringsinntekter−233 093−217 74015 353−297 792
7Brutto Investeringsutgifter1 181 7471 000 758−180 989982 970
8Finanstransaksjoner606 315680 18073 865571 254
9Finansieringsbehov (linje 6+7+8)1 554 9691 463 198−91 7711 256 432
Finansieringsbehovet er dekket slik:
10Overført fra driftsregnskapet 143 418143 4180232 174
11Bruk av lån 1 017 6231 008 600−9 023732 858
12Salg av aksjer og andeler23 28522 500−785
13Mottatte avdrag på utlån212 216201 879−10 337191 872
14Bruk av bundne fond 48 03748 035−257 156
15Bruk av tidligere års udisponert00
16Bruk av disposisjonsfond33 76633 76600
17Bruk av ubundne investeringsfond5 0005 0000
18Sum finansiering1 478 3451 463 198−15 1471 214 060
19Udekket−76 624076 624−42 372
Tabell 2.17 Bykassens investeringsregnskap, hovedoppsett
Last ned tabelldata (Excel)

2.4.1 Investeringsinntekter

Samlede investeringsinntekter ble i 2013 kr 233,1 mill. (linje 6), som er kr 15,3 mill. høyere enn justert budsjett. Salgsinntektene ble isolert sett kr 20,7 mill. høyere enn budsjettert (linje 1), mens sum overføringsinntekter ble kr 5,4 mill. lavere enn budsjettert (linje 2, 3 og 4). Lavere overføringsinntekter skyldes i all hovedsak korrigering av tidligere regnskapsføringer relatert til kunstgrasbaner.

Salgsinntektene på til sammen kr 149,6 mill. (linje 1) fordeler seg med kr 147,6 mill. på salg av arealer og bygninger, og kr 2 mill. på salg av utstyr, maskiner og andre driftsmidler. Av salgsinntektene for fast eiendom på kr 147,6 mill., kommer kr 108,7 mill. fra salg av arealer og kr 38,9 mill. er salg av bygninger.

Salgsinntektene fra fast eiendom ble i 2013 ca. kr 18,7 mill. høyere enn budsjettert.

De tre største enkeltsalgene av tomter/arealer gjelder salg av eiendommer på Husabø, kr 47 mill., salg av eiendommer på Kvernevik, kr 16,5 mill., og salg av eiendommen til Gamlingen, kr 24 mill.

Overføringer med krav til motytelser viser kr 5,7 mill. (linje 2) som i all hovedsak skyldes korrigering av regnskap 2012 og er knyttet til tilbakebetaling av forskuttert tilskudd til kunstgrasbaner, kr 10 mill.

Av de statlige overføringene på kr 10,1 mill. (linje 3), er ca. kr 2 mill. tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger for vanskeligstilte. De resterende statlige overføringene på kr 8,1 mill., samt andre overføringer på kr 3,9 mill. (linje 4) er tilskudd til mindre investeringsprosjekter, hovedsakelig innenfor områdene vei, park og idrett.

Renteinntekter og utbytte på kr 75 mill. (linje 5) er relatert til engangsutbyttet fra Stavanger parkering i henhold til bystyrets vedtak av 10.12.12, sak 136/12.

Overføringer og statstilskudd er i praksis vanskelige å budsjettere korrekt i forhold til framdrift. Regnskaps- og budsjettall vil jevnes ut over tid, det vil si at differansene hovedsakelig skyldes feil periodisering av disse overføringene i budsjettet. Rådmannen søker å begrense slike avvik mest mulig ved budsjetteringen.

Kap2_fyll4

2.4.2 Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter på kr 1 182 mill. (linje 7) er i regnskapets hovedoversikt splittet mer enn i årsrapporten, og splitting på enkeltprosjekt framgår av det detaljerte investeringsregnskapet. Det vises også til noter i regnskapet for ytterligere forklaringer.

Investeringsutgiftene på kr 1 182 mill. er ca. kr 181 mill. høyere enn justert budsjett 2013.

Budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger.

De byggeprosjektene/investeringsprosjektene som i 2013 isolert sett hadde størst merforbruk i forhold til budsjett, var den nye kulturskolen, Utstillingshallen Forumområdet, Stavanger Forum ny energisentral, samt kjøp av eiendom på Ulsnes. Det byggeprosjektet som hadde størst mindreforbruk var kulvert over motorveien. Avviket skyldes hovedsakelig tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet.

Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger etc.

Figur 2.11 Sum investeringer fordelt etter hovedformål
Figur 2.11 Sum investeringer fordelt etter hovedformål

Investeringsprosjektene (byggeprosjektene) går i all hovedsak over flere regnskapsår, og det er ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Slike avvik søkes begrenset i størst mulig grad ved budsjettjusteringer i tertialrapportene. Det enkelte investeringsprosjekt måles mot samlede prosjektkostnader.

De samlede investeringer på kr 768 mill. i egne bygg fordeler seg på følgende hovedområder (figur 2.12)

Figur 2.12 Sum investeringer egne bygg
Figur 2.12 Sum investeringer egne bygg

Stavanger Forum, ny energisentral er hovedårsaken til merforbruk knyttet til Forum området.

Nybygg og rehabilitering av skoler og sykehjem/bofellesskap har hatt høyest prioritet i 2013. Tilsammen ble kr 318 mill. disponert til disse formål i 2013, jf. figur 2.12.

Det største investeringsprosjektet som inngår i gruppen diverse investeringer på kr 96 mill. er rehabilitering av Kuppelhallen (kr 24,4 mill.), ombygging av kinosenteret Sølvberget (kr 21,2 mill.) og rehabilitering av Holmeegenes (kr 10,8 mill.).

I 2013 er det disponert kr 62 mill. på idrettsbygg, og her inngår prosjektene Hundvåg svømmehall (kr 33 mill.), rehabilitering av basseng Tasta (kr 16 mill.) og Kvernevik svømmehall (kr 9,5 mill.). Merforbruket i forhold til budsjett er relatert til Hundvåg svømmehall og rehabilitering av basseng Tasta.

I gruppen kjøp/rehabilitering av boliger på kr 34 mill. er det største enkeltprosjektet kjøp av kommunale tjenesteboliger (kr 25,9 mill.).

For 13 av de ferdigstilte byggeprosjektene er sluttregnskap ikke avlagt pr. 31.12.13, men forutsettes avlagt i løpet av 1. halvår 2014.

Følgende byggeprosjekter ble ferdigstilt i 2013 (mill. kr):

Ferdigstilte prosjekter 2013Prosjekt-kategoriAkkumulert regnskap pr. 31.12.13Kostnadsramme
Nylund skole VaktmesterboligRehabilitering7,97,3
Stokkadalen bhg heiser/dørerRehabilitering4,64,6
Tasta barnehage modulbyggNybygg17,317,5
Tastahallen rehab. bassengRehabilitering54,548,6
Sølvberget ombygging kinosenterRehabilitering6462,4
Bjørn Farmannsgate 1034,2
Husabøryggen bofellesskapNybygg105,5105
Tastarustå bofellesskapNybygg6969
St. Johannes bhgRehabilitering29,929,9
Ungkarshjemmet hovedbyggRehabilitering13,112,5
Frue kirke del IIRehabilitering7,87,8
Nedre StrandgateRehabilitering33
Ramsvigtunet sykehjem - nytt ventilasjonsanleggRehabilitering1515
Sølvberget div. inv.Rehabilitering7,67,6
Tasta svømmehall, takRehabilitering4,54
Sum ferdigstilte prosjekter 2013406,3398,4
Tabell 2.18 Ferdigstilte byggeprosjekter i 2013
Last ned tabelldata (Excel)

2.4.3 Finansiering av investeringer

Overføringene fra driftsregnskap er på kr 143,4 mill. (linje 10 i tabell 2.10) og er i tråd med budsjettet. 80 % av faktisk momsrefusjon er overført til delfinansiering av investeringer.

Regnskapet viser at bruk av lånemidler (linje 11) i 2013 er kr 9 mill. høyere enn justert budsjett. Dette skyldes oppfølging av forskutteringsavtaler knyttet til kunstgressbaner, og utgjør kr 1 017,6 mill., hvorav kr 328,1 mill. er knyttet til startlån.

Mottatte avdrag på utlån (linje 13) føres i investeringsregnskapet. Dette gjelder primært avdrag på startlån og avdrag på ansvarlige lån til Lyse energi.

I 2013 mottok kommunen kr 158,7 mill. i avdrag på startlån, som var om lag kr 68 mill. mer enn forutsatt. Disse merinntektene er i regnskapet for 2013 disponert til ekstraordinære nedbetalinger på startlån.

Figur 2.13 viser utviklingen i brutto investeringsutgifter i perioden 2004-2013, og finansieringen med henholdsvis lån og egenkapital. Det bemerkes at 2012 var det første året på 5 år at målet om 50 % egenkapitalfinansiering ble nådd.

Figur 2.13 Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering
Figur 2.13 Utvikling i investeringsutgifter m/finansiering

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 13:22.