2.6.1 Likviditet

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Dette nøkkeltallet er ikke oppnådd de senere år. Dersom likviditetsgrad 1 korrigeres for premieavviket, endres nøkkeltallet fra 1,26 til 1,0.

Likviditetsgrad 1 viser slik utvikling fra 2010-2013:

2010201120122013
Likviditetsgrad 11,261,231,271,26
Tabell 2.24 Likividitetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1.

De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank, og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Utviklingen de 4 siste årene har det vært slik:

2010201120122013
Likviditetsgrad 20,730,690,630,63
Tabell 2.25 Likividitetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen har vært relativt svak, men stabil i perioden.

Likviditetsgradene måles per årsskifte, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom året 2013, og også ved årsslutt, hatt høy oppmerksomhet på likviditeten ved hjelp av likviditetsstyringsverktøyet. Styringsverktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent, og gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter.

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 13:25.