Kommunen må ha en viss likvid beholdning fordi inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året.

Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 2.20 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2013 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble svekket med kr 76,6 mill. i 2013. Dette betyr at reduksjonen i kortsiktig gjeld var mindre enn reduksjonen i omløpsmidlene i 2013, jf. balanseregnskapet.

Regnskapsføring av premieavvik er omtalt flere ganger i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Siden det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.

Akkumulert, positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer.

I og med at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år.

Dette er anskueliggjort i tabellen under. Per 31.12.13 var premieavviket ca. 22 % av omløpsmidlene. Til sammenligning var tilsvarende størrelser i Bergen ca. 46 %, og i Trondheim ca. 20 %.