3.1 En god by å bo i

3.1.1 Befolkning og boliger

Befolkningsutvikling – framskrivinger og faktiske tall

Handlings- og økonomiplan 2013-2016 la befolkningsframskriving fra 2011 til grunn. Framskrivingen forutsatte en folkevekst i 2013 på 1,31 prosent, som er 1 693 personer.

Folkeveksten i 2013 ble 1 563 personer eller 1,21 prosent.

Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013
Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013

Kommunens befolkningsframskrivinger inneholder tall for hele kommunen, fordeling på aldersgrupper og 14 geografiske områder. Framskrivingene utgitt i 2011, 2012 og 2013 hadde folkevekst for 2013 på henholdsvis 1,31, 1,34 og 1,50 prosent.

Framskrivingen fra 2011, som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2013-2016, er evaluert i forhold til aldersfordelingen. Evalueringen er foretatt per 1. januar 2014 – tre år etter framskrivingens basisår. For alle aldersgrupper med unntak av 0-åringer og 1-5 åringer er avviket mellom framskriving og registrerte tall 1 prosent eller mindre.

For 0-åringer er avviket mellom kommunens framskriving og registrert utvikling 10 prosent, mens avviket for 1-5 åringer er 1,6 prosent.

Antall 0-åringer er særlig uforutsigbart, noe som er utfordrende for barnehageplanleggingen. Framskrivingen forutsatte at kommunen skulle ha 1 942 0-åringer per 1. januar 2014, en økning på 53 fra 2011. Resultatet ble 1 765, eller en reduksjon på 124. Stavanger har aldri hatt lavere andel 0-åringer enn i 2013 og 2014. Det er ikke mulig å si om denne utviklingen innebærer starten på en periode med lav fruktbarhet eller om det er enkeltstående registreringer.

Arbeidsledigheten i Stavanger og Rogaland er fortsatt lav. I følge kommunens statistikk, basert på SSB, var den i gjennomsnitt på 1,7 prosent i kommunen og 1,9 prosent i fylket. På landsbasis var ledigheten på 2,6 prosent. Dette er en økning for samtlige områder på 0,1 prosent fra året før.

Mye av næringsutviklingsarbeidet skjer i interkommunal sammenheng. Årsrapportene i 2013 fra de interkommunale organisasjonene gir en mer detaljert oversikt over aktivitetene.

Flyttetap

Stavanger kommune har de siste årene hatt et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting til resten av landet. Flyttetapet lå på 300-700 per år i perioden 2005-2010. I 2011 og 2012 økte flyttetapet til henholdsvis 991 og 1 517. Flyttetapet i 2013 var 843 personer.

Samtidig har innvandringen økt slik at Stavanger kommune har hatt stor samlet nettoinnflytting. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden økte i 2012 fra 18,7 til 20,2 prosent. Stavanger kommune antar at andelen økte videre til nær 22 prosent i 2013.

Det innenlandske flyttetapet omfatter en betydelig utflytting av barnefamilier. De fleste flyttet til nabokommunene. Andre flyttet lengre. Kommunen har innflytting fra utlandet, Nord-Norge og enkelte andre fylker. Flyttingen har bidratt til reduksjon av barneandelen i Stavanger. I perioden 2005-2014 er andelen av folkemengden mellom 0 og 9 år redusert fra 13,8 til 12,9 prosent. De siste ti års fruktbarhet i Stavanger fører til at andel barn fra 0 til 9 år i forhold til hele befolkningen er relativt høy. Forskjellen mellom Stavanger og de andre storbyene er imidlertid redusert de siste årene.

Boliger

I 2011 vedtok bystyret i forbindelse med En god by å bo i – utbyggingsplan 2011-2015 at Stavanger skulle tilrettelegge for minimum 1 000 boliger i året i perioden. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2013-2016 holdt bystyret fast på målet om minimum 1 000 boliger i 2013.

I 2013 ble det ferdigstilt 1 028 boliger og igangsatt 901 boliger i Stavanger. Folkemengden økte samtidig med 1 563 personer. Legger en til grunn den gjennomsnittlige botettheten på 2,1 personer per bolig, blir boligbehovet ca. 760 boliger. Dette viser at boligtilførselen tok seg opp i 2013 og i tillegg kompenserte noe for boligetterslepet siden finanskrisen i 2008.

Figuren viser at boligbyggingen er svært konjunkturavhengig og varierer sterkt fra år til år.

Figur 3.2
Figur 3.2

Figur 3.3 viser at 36 prosent av boligene ble fullført i feltutbyggingsområder, mens fortetting i den utbygde byen står for 64 prosent.

Feltutbyggingen var knyttet til Tastarustå i Tasta bydel og Jåttå Øst i Hinna bydel. Prosjekter er i hovedsak byomforming i Storhaug Øst og Jåttåvågen samt studentboliger på Ullandhaug.

Ifylling har vært en jevn størrelse over mange år og skjer spredt over hele byen som «eplehagefortetting».

Figur 3.3
Figur 3.3
Figur 3.4
Figur 3.4

55 prosent av boligene ble bygd i bydelene Tasta og Storhaug.

3.1.2 Levekår og folkehelse

I 2013 har kommunen ferdigstilt arbeidet med Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Strategiplanen er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Gjennom mål, utvalgte satsingsområder og strategier trekker den opp kursen for kommunens langsiktige arbeid med å utvikle en mer helsefremmende by. Levekårsundersøkelsen og Folkehelseinstituttets folkehelseprofil har vært viktige grunnlagsdokumenter i arbeidet. Folkehelseprofilen for 2013 slår fortsatt fast at Stavanger kommune kommer godt ut sammenlignet med resten av landet. Dette gjelder for indikatorer knyttet til levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Kommunen har jobbet aktivt med å integrere folkehelseperspektivet i hele organisasjonen, slik lovverket legger til grunn. Dette er blant annet synliggjort i arbeidet med å revidere samfunns- og arealdelen i kommuneplanen for 2014-2029. Stavanger kommune har i 2013 inngått ny partnerskapsavtale for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Som følge av samhandlingsreformen og ny folkehelselov er avtalen mer forpliktende enn den forrige fra 2007. Avtalen skal være et bidrag til å sette folkehelse på den politiske dagsorden. Kommunen har også deltatt i et forskningsprosjekt sammen med Rogaland fylkeskommune og tre andre kommuner, der hensikten har vært å sikre følgeforskning av kommunenes folkehelsearbeid.

Frisklivssentral

Frisklivssentralen startet 16. desember i Gamle Stavanger sykehus med kurstilbudene Frisklivstrening, Bra mat, Røykeslutt, Kurs i mestring av Depresjon (KID) og Livsstil. Eksisterende kurs Stor og Sterk og Livsstilskolen ble samtidig integrert i Frisklivssentralen. Helsedirektoratet gav Stavanger kommune i 2013 prosjektmidler til å prøve ut ny kompetanse ved Frisklivssentralen. Midlene ble brukt til en stilling som klinisk ernæringsfysiolog og en stilling som alkoholrådgiver.

3.1.3 Samordnet arealbruk og transport

I Nasjonal transportplan 2014-2023 står det at veksten i persontransporten i byområdene framover, må tas med miljøvennlig transport, for å klare målene i klimaforliket. Stavanger kommune har som del av byområdet inngått en avtale om belønningsmidler fra staten for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk (2013-2016). I avtalen forutsettes det null vekst i personbiltransport i byområdet.

kap3_fyll4

Dagens bompengeinnkreving startet opp i 2001, og Stortinget har vedtatt forlengelse ut 2016. En ny Bypakke Nord-Jæren vil da kunne gjelde fra 2017, og vil bygge på vedtatt konseptvalgutredning (KVU) for vårt byområde. Regjeringen har besluttet at transportsystemet på Jæren skal basere seg på et bussveikonsept i kombinasjon med jernbanen. Det er etablert et eget prosjekt for bussvei 2020 hvor kommunene, Statens vegvesen og fylkeskommunen deltar. Fylkeskommunen eier selve prosjektet. Det er Stavanger kommune som er reguleringsmyndighet for planene og det er Statens vegvesen på oppdrag av fylkeskommunen som utarbeider plangrunnlaget.

Kommunedelplan parkering Forus – Lura har vært på høring i 2013 og kommer til endelig behandling våren 2014.

Bybåndsanalysen, som er en analyse av potensiale for fortetting og kapasitet i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, er ferdigstilt og presentert for kommunalutvalget.

Det har pågått arbeid med gjennomgang av hovedrutene for sykkel på kommuneplannivå og rutenivå. Gandsfjordruta er ferdig gjennomgått og behov for endringer og oppgraderinger er klargjort.

3.1.4 Framtidens byer

Arbeidet med Framtidens byer (FB) fortsatte som beskrevet i Handlings- og økonomiplan 2012-2014.

Bystyrets årlige miljøpolitiske debatt ble gjennomført ved behandling av årsberetning 2012.

Detaljer presenteres i egen årsberetning Framtidens byer 2013.

Intensjonsavtalen fra 2009 mellom byene, staten og næringslivet, bidrar til økt forståelse og erfaringsutveksling med gjennomføring av tiltak til beste for byens innbyggere. Gjennom deltakelsen i Framtidens byer deltar Stavanger kommune på ulike samarbeidsarenaer og i nasjonale og internasjonale nettverk. Dette gir medarbeidere nødvendig økt kompetanse og inspirasjon i eget arbeid.

Endringsprosess, forankring og bevisstgjøring

Framtidens byer har ambisjoner om å vise en retning som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp og forbedre byens kvaliteter. I løpet av året er alle tjenesteområder og fagavdelinger utfordret til å konkretisere hvordan de kan bidra til å redusere klimagassutslipp og ikke minst innarbeide dette i egne planer og aktiviteter.

Tiltak skal bidra til å snu negativ utvikling, og problemstillinger og konsekvenser drøftes opp mot vedtatte ambisjoner og forpliktelser. Endring er en utfordrende prosess og fortsetter i 2014.

Målet er at erfaringene fra Fremtidens byer kan videreføres og motivere til økt samspill i organisasjonen. Det foregår allerede flere parallelle prosesser i kommunen som bidrar til å tydeliggjøre FBs mål og ambisjoner. Noen av disse er:

  • samhandling i anledning ny arbeidsgiverstrategi
  • strategisk kompetansekartlegging for tilførsel, bruk og deling av kompetanse, inkludert rekruttering
  • ny mal for saksbehandling til bruk i beslutningsgrunnlaget

I arbeidet med ny kommuneplan for 2014-2029 har visjonen fra Framtidens byer blitt innarbeidet i flere av kapitlene. Klimaforliket, kvalitetskriterier for robust byutvikling, nasjonal transportplan og forpliktelsene kommunen har påtatt seg gjennom belønningsavtalen for bedre kollektivtrafikk, er synliggjort i mål og strategier.

Bærekraftig byutvikling

Framtidens byers toppmøte ble avholdt 11. november, hvor kommunen ble utfordret til å innlede om  klimapåvirkning og konsekvenser for helhetlig bærekraftig byutvikling.  Stavanger kommune presenterte arbeidet med klimatilpassing og overvannshåndtering med områdeplan Madla-Revheim som eksempel.

Faglig råd for bærekraftig byutvikling overleverte sin rapport 16. desember til statsrådene Jan Tore Sanner (KMD) og Tine Sundtoft (KLD). Oppdraget var gitt av tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (MD), som del av FBs nasjonale satsing på bymiljø. Stavanger kommune deltok med representant i rådet. Rapporten vektlegger politikkområdene byvekst, bykvalitet og byplanlegging, og gir 12 råd med tilhørende forslag til tiltak og innspill til mulige virkemidler.

Stavanger kommune har medlemsskap i NGBC, som forvalter den norske modellen av BREEAM. BREEAM er et helhetlig kvalitetsprogram for eksisterende bygningsmasse, nye bygg og områdeutvikling. Medlemsskapet viderefører arbeidet med pilotprosjektene og er en del av satsingen på kompetansehevingen internt. Stavanger er representert i rådgivende organ for utvikling av en norsk modell for bærekraftig områdeutvikling, BREEAM Community-NOR.

Samarbeid om sentrum – BID

Stavanger har blitt tildelt en sentral rolle i utredningsarbeidet om mulighetene for en norsk BID-modell (Business Improvement District). Dette er et samarbeid mellom ulike næringsinteresser og kommuner og tar for seg vitalisering av bysentrum innenfor et avgrenset område.

To parallelle modeller utredes, en forvaltningsmodell (krever ny lov) og en jordskiftemodell (tilpasses eksisterende lovverk). Trondheim, Lillehammer, Brekstad og Stavanger er pilotbyer. Trondheim og Stavanger representerer FB. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) koordinerer og leder prosessen i samarbeid med Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD), KS og Stavanger kommune. Arbeidet har pågått siden 2012 og avsluttes i april 2014 ved overlevering KMD. Arbeidet er finansiert av KMD.

Pilotprosjekter Framtidens bygg og områder

Stavanger kommune har ferdigstilt og tatt i bruk Vålandshaugen barnehage, Husabøryggen bofellesskap, Bamsefaret og Slåtthaug energihus og lekehytter som byggherre, samt Trollbygget i samarbeid med Hinna Park.  Energihusene er bygget av elever ved VK1 og 2 ved Godalen videregående skole. Alle byggene er passivhus med 50 prosent reduksjon av CO2-utslipp som oppnådd resultat. Stavanger kommune har igangsatt Østre Hageby, leilighetskompleks på Storhaug, i samarbeid med Ineo eiendom og Base Property.

Kommunens energisentral og driftsportal i Olav Kyrresgate 19, er eksempler på innovative anskaffelser gjennomført i samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Energieffektivitet, energiforbruk og klimagassutslipp fra våre formålsbygg måles og styres.

Vindmøllebakken bofellesskap er et nytt pilotprosjekt for en moderne boligløsning ved å skape bærekraftige og kvalitetsfulle boliger og helhetlige bymiljø. Vindmøllebakken belyser spørsmål vedrørende livskvalitet, ressursbruk og nye behov, og samtidig utvikles en modell for brukermedvirkning med overføringsverdi til andre prosjekter. Stavanger kommune trenger økt kunnskap innenfor kollektive boformer og sosial bærekraft. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid med næringsliv og privat utbygger som gir felles kompetanseheving og et kvalitativt løft.

Spiselig bydel og Spiselig sommer i samarbeid med Framtidens byer og Urban Sjøfront er et nasjonalt pilotprosjekt for bærekraftig områdeutvikling i bysentrum sommeren 2013. Prosjektet videreføres og utvikles som områdeprosjekt i ett år til. Opparbeidelsen av området Emmaus har fått statlig støtte som pilotprosjekt som nye løsninger for overvannshåndtering og klimatilpassing.

Detaljer presenteres i egen årsberetning FB 2013.

3.1.5 Samfunnssikkerhet

Risiko og sårbarhet

Kunnskap om risiko og samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel i samfunnssikkerhetsarbeidet for å skape oversikt over farer, risiko og sårbarheter. Dette er viktig for å bygge og utvikle en robust og god by å bo i.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser

Dette prosjektet ble ferdigstilt i november, og har bestått av tre elementer:

  • Prosjektet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser for Stavangerregionen 2013 var et samarbeidsprosjekt med nabokommunene Randaberg, Sandnes og Sola. Det ble gitt en presentasjon av analysen for alle de involverte parter 13. desember i Vitenfabrikken i Sandnes.  Samarbeidskommunene har politisk behandling av saken i løpet av februar/mars 2014.
  • Revisjon av ROSSREG (2007) ble revidert og lagt som vedlegg til Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser for Stavangerregionen 2013.
  • Den kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalysen ble utarbeidet parallelt med den overordnede helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for Stavangerregionen, og ble også ferdigstilt i november.

Virksomhetsbaserte risiko- og sårbarhetsanalyser

I løpet av året ble det gitt faglig bistand til de virksomheter og tjenesteområder som har bedt om veiledning ved utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser. Det ble også arrangert flere kurs med søkelyset på hva risiko- og sårbarhetsanalyser er, samt hvordan man utarbeider en slik analyse tuftet på kommunens veileder, med en enkel mal.  Dette arbeidet ble samordnet og koordinert med HMS-avdelingen.

Planer, øvelser og krisehåndtering

Med bakgrunn i gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser, ble det i november og desember påbegynt et arbeid med gjennomføring av beredskapsanalyser. Dette arbeidet vil inneholde en regional og en kommunal del. Beredskapsanalysene skal danne grunnlaget for revidering og samordning av alle beredskapsplaner.

Det er utarbeidet maler for beredskapsplaner i virksomhetene. I samarbeid med Rogaland politidistrikt er det laget maler for tiltakskort som barnehager og skoler kan bruke ved såkalte skarpe hendelser. Det er gjennomført en samling for alle rektorene hvor skarpe situasjoner og bruk av tiltakskort var tema. Samlingen ble gjennomført i samarbeid med politiet.

Kommunens kriseledelse gjennomførte to øvelser i løpet av året. Det er også gjennomført flere varslingsøvelser for kriseledelsen. Beredskapsavdelingen har også deltatt i gjennomføringen av ulike øvelser både internt i kommunen og i regionen.

I løpet av året har ansatte i tjenesteområdene fått opplæring i krisestøtteverktøyet CIM som brukes i krisesituasjoner. Verktøyet er videreutviklet i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen for bruk i kommunikasjonsøyemed.

Klimatilpasning

Beredskapsavdelingen ivaretar koordineringsansvaret for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger kommune gjennom Framtidens byer. I 2013 har det vært søkelys på:

  • Tverrfaglig kompetanse og samordning, herunder deltakelse i forskningsprosjekter
  • Utvikling av metoder og verktøy i forskningsprosjektene og ved videreutvikling av KlimaGIS-verktøyet
  • Integrering av klimatilpasning i kommuneplanarbeidet jf. arealplanlegging
  • Gjennomføre Helhetlig ROS-analyse for Stavangerregionen

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 13:39.