Stavanger kommune har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Disse pliktene gjelder kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Pliktene er nedfelt i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, religion m.m., diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Bystyret vedtok 30. september 2013 Strategi for likestilling og mangfold. Strategien viser kommunens hovedprioriteringer på diskrimineringsområdene etnisitet, kjønn, nedsatt funksjonsevne, tro og livssyn, alder og seksuell orientering. Strategien omfatter kommunens rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Gjennom strategien har kommunen fått en mer samlet tilnærming til likestilling og mangfold, og den skal ligge til grunn for kommunens videre arbeid på dette området. I 2014 framlegges en mer konkret handlingsplan for oppfølging av strategien.

I 2013 har Stavanger kommune evaluert IA-arbeidet for perioden 2010-2013. Gjeldende IA-avtale utløp ved utgangen av 2013, men partene har forlenget avtalen til arbeidet med ny avtale er ferdigstilt.

Sykefraværet i Stavanger kommune har hatt en positiv utvikling, fra 7,4 prosent i 2012 til 6,9 prosent i 2013. Målkravet om et samlet sykefravær lavere enn 6 prosent er ikke nådd. Sykehjem, Helse- og sosialkontorene, Kultur og byutvikling og Personal og organisasjon har nådd målkravene for sykefravær innenfor sitt område.

	2011	2012	2013	Endring 2012-13	Mål	2013 kvinner	2013 menn
Stavanger kommune	7,6	7,4	6,9	−0,5	< 6,0	7,6%	4,2%
Grunnskoler	6,3	6,3	6,1	−0,2	< 6,0	6,8%	3,8%
Kommunale barnehager	10,2	10,3	9,6	−0,7	< 7,5	9,7%	8,0%
Sykehjem	9,3	8,4	7,3	−1,1	< 7,5	7,5%	4,9%
Hjemmebaserte	8,8	8,3	7,9	−0,4	< 7,5	8,7%	4,9%
Helse- og sosialkontor	7,1	5,9	4,8	−1,1	< 6,0	5,3%	0,8%
Bymiljø og utbygging	5,6	6,1	5,3	−0,8	< 4,5	6,0%	5,0%
Kultur og byutvikling	1,8	3,2	2,7	−0,5	< 4,5	3,7%	1,7%
Økonomi	5,1	4,8	4,6	−0,2	< 4,5	4,7%	4,3%
Personal og organisasjon	5,7	4,3	4,3	0	< 4,5	5,2%	1,9%

Sykefraværet utgjør 7,6 prosent for kvinner og 4,2 prosent for menn. Dette er i tråd med mønsteret i resten av landet.

Stavanger og Sandnes har generelt et lavere sykefravær enn de øvrige ASSS-kommunene.

Sykefraværet varierer mye innen de ulike virksomhetsområdene. Sykehjemsområdet har stabilisert seg på et lavere sykefraværsnivå enn tidligere år. Barnehageområdet viser tendenser til nedgang fra et høyt sykefraværsnivå, spesielt i andre halvår 2013. Virksomheter med høyt fravær eller arbeidsmiljø-utfordringer følges opp med veiledning og annen bistand. Barnehageområdet har i perioden blitt særskilt fulgt opp.

Nærværsprosjektet God praksis har gått som planlagt i 2013, og prosjektet berører nå mer enn 1650 ansatte. Virksomheter som har deltatt har hatt en større nedgang i fraværet enn virksomheter generelt innen samme område. Prosjektet videreføres i 2014.

I 2013 ble det gjennomført kurs for å sette søkelys på tidlig innsats mot psykiske lidelser. Målgruppen var ledere med ansvar for sykefraværsoppfølging. Et tilsvarende kursopplegg rettet mot ansatte er under planlegging.

HMS-gruppene på 13 skoler fikk bistand til systematisk arbeid i løpet av året. Andre prioriterte oppgaver i 2013 var: Hygieneprosjekt i barnehager, trening og samtaletilbud med jordmor for gravide, treningstilbudet Opplæring for helse, samtaletilbudet På talefot, stressmestring, fysisk tilrettelegging av arbeidsplasser, samt opplæring i ergonomi og arbeidsteknikk. For å sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt, har arbeidsutvalget for byggesaker i løpet av 2013 gjennomgått tegninger til rehabilitering og nybygg. Arbeidsutvalget er et underutvalg for AMU Oppvekst og levekår.

AFP

Ved årsskiftet var det totalt 382 ansatte over 62 år i Stavanger kommune, fordelt på 286 kvinner og 96 menn. Antall personer på AFP ble redusert fra 274 personer i 2012 til 231 i 2013 – en reduksjon på 15,7 prosent. Tall fra Kommunal landspensjonskasse (KLP) viste at gjennomsnittlig alder for ansatte som slutter for å bli alders- eller førtidspensjonist (AFP) i Stavanger kommune økte fra 64,3 år i 2012, til 65,8 år i 2013. Avgangsalderen har økt jevnt siden 2010. For å utsette pensjoneringstidspunktet gis det tilbud om seniorsamtaler og senioravtaler. Andelen seniorer som har skrevet senioravtale gikk ned fra 79 prosent i 2012 til 68 prosent i 2013. Målet om at flere ansatte står lenger i arbeid er nådd, og utviklingen i andel ansatte med senioravtale vil følges videre.

Stavanger kommune skal kjennetegnes av en høy etisk standard. Dette etableres ikke en gang for alle, men krever systematisk og konkret arbeid med etiske problemstillinger.

Etikk

På overordnet nivå er etikk en del av kommunens styringsmodell. I tillegg er etikk tatt inn i all lederopplæring og i kurs for nyansatte.

Etikk og etiske refleksjoner er en integrert del av yrkesprofesjonen både innen levekår og i skoler og barnehager. Etiske refleksjoner omkring brukermedvirkning og hvordan brukerne møtes og behandles har stor oppmerksomhet innen levekårsområdet. I skoler og barnehager er de bevisste på de etiske dilemmaene knyttet til lærestoff, arbeidsmåter og organisering av undervisningen.

I 2013 ble det framlagt to etikkrapporter: Etikk i det daglige, evaluering av etikkarbeid i to storbykommuner fra Oxford Research, og Forvaltningsrevisjon av etikk i Stavanger kommune fra Rogaland revisjon IKS. Begge rapportene konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på etikkområdet i kommunen. Spesielt innenfor levekår arbeides det systematisk med etikk, og det er etablert etikkgrupper i de fleste virksomheter. Til tross for mange gjennomførte tiltak i hele organisasjonen er det fortsatt forbedringsområder. Kommunen deltar også i et korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av Transparency International (TI) og KS.  Denne nettverksdeltakelsen har gitt et godt utgangspunkt for arbeidet, som er startet, med å revidere kommunens etiske standard. Det jobbes også med mål om å melde Stavanger kommune inn i TI.

I løpet av året ble det utarbeidet ny anskaffelsesstrategi, der samfunnsansvarlige anskaffelser presiseres sterkere enn tidligere. Strategien framlegges bystyret i 2014. Kommunen skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder. Handlingsplan for etisk handel beskriver nærmere hvordan dette skal ivaretas.

Kjønnslikestilling

Stavanger kommune har 81 prosent kvinnelig ansatte (se vedleggstabell 6.2). Denne andelen er uendret de siste to årene. Andelen kvinner er noe høyere enn landsgjennomsnittet for kommuner, som er 79 prosent^[1]. Gjennomsnittsalderen for både kvinner og menn er 42 år, noe som er litt lavere enn landsgjennomsnittet for kommunene samlet (45 år). Kvinner utgjør 95 prosent av ansatte i barnehager, 79 prosent i skole, 81 prosent i hjemmebaserte tjenester og 89 prosent av ansatte i sykehjem. Kvinner er i flertall i alle stillingsgrupper. Høyest kvinneandel er det blant fagarbeidere, med 88 prosent. Det er lavest andel kvinner blant mellomledere og akademikere (63 prosent). For øvrig utgjør kvinner 72 prosent av virksomhetsledere, fagsjefer og direktører. I 2012 vare tilsvarende tall 69 prosent.

Gjennomsnittslønnen i Stavanger kommune var ved utgangen av året 405 787 kroner. Dette er årslønn uten faste eller variable tillegg. Kvinner har i gjennomsnitt en lønn på 400 812 kroner, mens menn i snitt tjente 427 353 kroner. Kvinner tjente i 2013 i gjennomsnitt 93,8 prosent av menns lønn, mot 92,8 prosent i 2012. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er dermed blitt noe redusert. Innenfor tjenesteområdene varierer kvinners andel av menns lønn fra 83,2 prosent i Oppvekst og levekår fagstab, til 100,5 prosent i Bymiljø og utbygging. I barnehager tjener kvinner i snitt 14 prosent mer enn menn. Elementer som ansiennitet og stillingsnivå kan påvirke lønnsfordelingen, men framgår ikke av disse tallene.

En sammenligning av stillingsgruppene (tabell 6.2), viser at kvinner og menn i stillingsgruppene fagarbeidere, høyskole/bachelorutdanning og høyskole/bachelorutdanning med ytterligere spesialutdanning tjener like mye. Blant ufaglærte og mellomledere tjener kvinner mer enn menn, mens kvinnelige virksomhetsledere, fagsjefer og direktører i gjennomsnitt har 89 prosent av menns lønn.

I de lokale lønnsforhandlingene fikk kvinnelige akademikere et gjennomsnittlig tillegg på 3,6 prosent, mens menn fikk et tillegg på 3,4 prosent. Kvinnelige virksomhetsledere, fagsjefer og direktører fikk i gjennomsnitt et tillegg på 3,5 prosent, mens mannlige ledere i snitt fikk et tillegg på 3,1 prosent.

Figur 6.2 viser fordelingen av stillingsprosent for kvinner og menn og for kommunen samlet. Den viser at 69,8 prosent av de ansatte har en stillingsprosent på 80 eller mer. Andelen er 72,4 for menn og 69,3 for kvinner. Sammenlignet med 2012, er det 1,8 prosentpoeng flere ansatte med mindre enn 40 prosent stilling, og 0,4 prosentpoeng færre som arbeider full stilling.

Statistikk fra KS, viser at kvinnelige ansatte i Stavanger kommune i gjennomsnitt var borte 0,5 prosent av mulige dagsverk på grunn av sykt barn, mens tilsvarende for menn var 0,4 prosent. Som følge av svangerskap og omsorg, var kvinner i gjennomsnitt borte 2,9 prosent, mot 1,3 prosent blant menn.

	Lønnet permisjon i alt	Sykt barn	Svangerskap og omsorg	Annen lønnet permisjon	Ulønnet permisjon
I alt	3,2	0,5	2,6	0,2	0,2
Kvinner	3,5	0,5	2,9	0,2	0,2
Menn	1,7	0,4	1,3	0,1	0,1

• 1 KS 13.01.2014 (tall fra 2012) http://www.ks.no/PageFiles/33091/Arbeidsgivermonitor2013.pdf