Det har vært et tilnærmet normalt år for Byggesaksavdelingen. Det ble mottatt 2 347 byggesaker, som er en nedgang på 335 saker i forhold til i fjor, men ikke så langt unna normalen som er 2 500 saker. Nedgangen reflekterer mindre boligbygging i fjor høst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker har vært 36 dager. Målet er 24 dager. Avdelingen har de siste årene ligget under målet om 24 dager. Grunnen til at saksbehandlingstiden har økt de siste to årene, og særlig i 2013, skyldes sakene i prosjektet om ikke-godkjente leiligheter. De søknadene som avdelingen hadde fått inn i 2012 ble liggende på vent i nesten hele 2013 på grunn av politiske avklaringer om behandling av sakene i prosjektet. Avdelingen gjenopptok behandlingen i oktober. Det er ikke noe som tilsier at avdelingen har lengre saksbehandlingstid for de øvrige sakene enn det som har vært tidligere.

Avdelingen har registrert tilsyn i 299 saker, som tilsvarer tilsyn i ca. 13 prosent av sakene. Målet er minst 20 prosent. Statens anbefalinger er tilsyn i minst 10 prosent av sakene. To nye medarbeidere har vært under opplæring på tilsynsavdelingen i år. Samtidig ble registreringsrutinene lagt om. Det er uvisst om nedgangen skyldes opplæringssituasjonen eller mangelfull rapportering, eller begge deler.

Prosjektet ikke-godkjente leiligheter har vært stilt i bero i største del av året. Prosjektet kom i gang igjen i november 2013 og vil fortsette ut 2014.

Gjennom Smartkommuneprosjektet er det laget en innsynsløsning for plansaker og for byggesaker. Løsningen kan tas i bruk av alle kommunene som har et saksbehandlingssystem som støtter den nye standarden for utveksling av geografisk informasjon. Stavanger kommune vil kunne ta dette i bruk når nytt saksbehandlingssystem er anskaffet. Anskaffelsesprosessen er i gang i regi av sentralarkivet, og nytt system vil antakelig være på plass høsten 2014 eller tidlig vår 2015.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 3,9 mill. På prosjektet Ikke-godkjente leiligheter ble det brukt kr 2,4 mill. i 2013, og dette utgjør en stor del av merforbruket. Merforbruket finansieres ved bruk av midler avsatt i selvkostfondet. Fondets saldo per 31.12 er på kr 7,1 mill.