3 Samfunn og miljø

En god by å bo i

Avtale om null-vekst i personbiltransporten, samarbeid på tvers av kommunegrensen og økning i antall fullførte og igangsatte boliger preget 2013. Stavangerstatistikken viser høy innvandring, samtidig har vi stort innenlandsk flyttetap. Det ble lagt vekt på bærekraftig utvikling i alle planer. Hovedrutene for sykkel er ettersett og utbyggingen av et høyverdig kollektivtilbud ble satt i gang. Arbeidet med folkehelse ble prioritert og en egen Frisklivssentral ble startet opp. Risiko- og sårbarhetsanalyser ble gjennomført. De 13 innsatsområdene i gjeldende kommunedelplan for kunst og kultur ble prioritert.

3.1 En god by å bo i

Befolkning og boliger#3.1.1

Befolkningsutvikling – framskrivinger og faktiske tall

Handlings- og økonomiplan 2013-2016 la befolkningsframskriving fra 2011 til grunn. Framskrivingen forutsatte en folkevekst i 2013 på 1,31 prosent, som er 1 693 personer.

Folkeveksten i 2013 ble 1 563 personer eller 1,21 prosent.

Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013
Figur 3.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og flytteoverskudd. 1993-2013

Kommunens befolkningsframskrivinger inneholder tall for hele kommunen, fordeling på aldersgrupper og 14 geografiske områder. Framskrivingene utgitt i 2011, 2012 og 2013 hadde folkevekst for 2013 på henholdsvis 1,31, 1,34 og 1,50 prosent.

Framskrivingen fra 2011, som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2013-2016, er evaluert i forhold til aldersfordelingen. Evalueringen er foretatt per 1. januar 2014 – tre år etter framskrivingens basisår. For alle aldersgrupper med unntak av 0-åringer og 1-5 åringer er avviket mellom framskriving og registrerte tall 1 prosent eller mindre.

For 0-åringer er avviket mellom kommunens framskriving og registrert utvikling 10 prosent, mens avviket for 1-5 åringer er 1,6 prosent.

Antall 0-åringer er særlig uforutsigbart, noe som er utfordrende for barnehageplanleggingen. Framskrivingen forutsatte at kommunen skulle ha 1 942 0-åringer per 1. januar 2014, en økning på 53 fra 2011. Resultatet ble 1 765, eller en reduksjon på 124. Stavanger har aldri hatt lavere andel 0-åringer enn i 2013 og 2014. Det er ikke mulig å si om denne utviklingen innebærer starten på en periode med lav fruktbarhet eller om det er enkeltstående registreringer.

Arbeidsledigheten i Stavanger og Rogaland er fortsatt lav. I følge kommunens statistikk, basert på SSB, var den i gjennomsnitt på 1,7 prosent i kommunen og 1,9 prosent i fylket. På landsbasis var ledigheten på 2,6 prosent. Dette er en økning for samtlige områder på 0,1 prosent fra året før.

Mye av næringsutviklingsarbeidet skjer i interkommunal sammenheng. Årsrapportene i 2013 fra de interkommunale organisasjonene gir en mer detaljert oversikt over aktivitetene.

Flyttetap

Stavanger kommune har de siste årene hatt et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting til resten av landet. Flyttetapet lå på 300-700 per år i perioden 2005-2010. I 2011 og 2012 økte flyttetapet til henholdsvis 991 og 1 517. Flyttetapet i 2013 var 843 personer.

Samtidig har innvandringen økt slik at Stavanger kommune har hatt stor samlet nettoinnflytting. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden økte i 2012 fra 18,7 til 20,2 prosent. Stavanger kommune antar at andelen økte videre til nær 22 prosent i 2013.

Det innenlandske flyttetapet omfatter en betydelig utflytting av barnefamilier. De fleste flyttet til nabokommunene. Andre flyttet lengre. Kommunen har innflytting fra utlandet, Nord-Norge og enkelte andre fylker. Flyttingen har bidratt til reduksjon av barneandelen i Stavanger. I perioden 2005-2014 er andelen av folkemengden mellom 0 og 9 år redusert fra 13,8 til 12,9 prosent. De siste ti års fruktbarhet i Stavanger fører til at andel barn fra 0 til 9 år i forhold til hele befolkningen er relativt høy. Forskjellen mellom Stavanger og de andre storbyene er imidlertid redusert de siste årene.

Boliger

I 2011 vedtok bystyret i forbindelse med En god by å bo i – utbyggingsplan 2011-2015 at Stavanger skulle tilrettelegge for minimum 1 000 boliger i året i perioden. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2013-2016 holdt bystyret fast på målet om minimum 1 000 boliger i 2013.

I 2013 ble det ferdigstilt 1 028 boliger og igangsatt 901 boliger i Stavanger. Folkemengden økte samtidig med 1 563 personer. Legger en til grunn den gjennomsnittlige botettheten på 2,1 personer per bolig, blir boligbehovet ca. 760 boliger. Dette viser at boligtilførselen tok seg opp i 2013 og i tillegg kompenserte noe for boligetterslepet siden finanskrisen i 2008.

Figuren viser at boligbyggingen er svært konjunkturavhengig og varierer sterkt fra år til år.

Figur 3.2
Figur 3.2

Figur 3.3 viser at 36 prosent av boligene ble fullført i feltutbyggingsområder, mens fortetting i den utbygde byen står for 64 prosent.

Feltutbyggingen var knyttet til Tastarustå i Tasta bydel og Jåttå Øst i Hinna bydel. Prosjekter er i hovedsak byomforming i Storhaug Øst og Jåttåvågen samt studentboliger på Ullandhaug.

Ifylling har vært en jevn størrelse over mange år og skjer spredt over hele byen som «eplehagefortetting».

Figur 3.3
Figur 3.3
Figur 3.4
Figur 3.4

55 prosent av boligene ble bygd i bydelene Tasta og Storhaug.

Levekår og folkehelse#3.1.2

I 2013 har kommunen ferdigstilt arbeidet med Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Strategiplanen er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Gjennom mål, utvalgte satsingsområder og strategier trekker den opp kursen for kommunens langsiktige arbeid med å utvikle en mer helsefremmende by. Levekårsundersøkelsen og Folkehelseinstituttets folkehelseprofil har vært viktige grunnlagsdokumenter i arbeidet. Folkehelseprofilen for 2013 slår fortsatt fast at Stavanger kommune kommer godt ut sammenlignet med resten av landet. Dette gjelder for indikatorer knyttet til levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Kommunen har jobbet aktivt med å integrere folkehelseperspektivet i hele organisasjonen, slik lovverket legger til grunn. Dette er blant annet synliggjort i arbeidet med å revidere samfunns- og arealdelen i kommuneplanen for 2014-2029. Stavanger kommune har i 2013 inngått ny partnerskapsavtale for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Som følge av samhandlingsreformen og ny folkehelselov er avtalen mer forpliktende enn den forrige fra 2007. Avtalen skal være et bidrag til å sette folkehelse på den politiske dagsorden. Kommunen har også deltatt i et forskningsprosjekt sammen med Rogaland fylkeskommune og tre andre kommuner, der hensikten har vært å sikre følgeforskning av kommunenes folkehelsearbeid.

Frisklivssentral

Frisklivssentralen startet 16. desember i Gamle Stavanger sykehus med kurstilbudene Frisklivstrening, Bra mat, Røykeslutt, Kurs i mestring av Depresjon (KID) og Livsstil. Eksisterende kurs Stor og Sterk og Livsstilskolen ble samtidig integrert i Frisklivssentralen. Helsedirektoratet gav Stavanger kommune i 2013 prosjektmidler til å prøve ut ny kompetanse ved Frisklivssentralen. Midlene ble brukt til en stilling som klinisk ernæringsfysiolog og en stilling som alkoholrådgiver.

Samordnet arealbruk og transport #3.1.3

I Nasjonal transportplan 2014-2023 står det at veksten i persontransporten i byområdene framover, må tas med miljøvennlig transport, for å klare målene i klimaforliket. Stavanger kommune har som del av byområdet inngått en avtale om belønningsmidler fra staten for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk (2013-2016). I avtalen forutsettes det null vekst i personbiltransport i byområdet.

kap3_fyll4

Dagens bompengeinnkreving startet opp i 2001, og Stortinget har vedtatt forlengelse ut 2016. En ny Bypakke Nord-Jæren vil da kunne gjelde fra 2017, og vil bygge på vedtatt konseptvalgutredning (KVU) for vårt byområde. Regjeringen har besluttet at transportsystemet på Jæren skal basere seg på et bussveikonsept i kombinasjon med jernbanen. Det er etablert et eget prosjekt for bussvei 2020 hvor kommunene, Statens vegvesen og fylkeskommunen deltar. Fylkeskommunen eier selve prosjektet. Det er Stavanger kommune som er reguleringsmyndighet for planene og det er Statens vegvesen på oppdrag av fylkeskommunen som utarbeider plangrunnlaget.

Kommunedelplan parkering Forus – Lura har vært på høring i 2013 og kommer til endelig behandling våren 2014.

Bybåndsanalysen, som er en analyse av potensiale for fortetting og kapasitet i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, er ferdigstilt og presentert for kommunalutvalget.

Det har pågått arbeid med gjennomgang av hovedrutene for sykkel på kommuneplannivå og rutenivå. Gandsfjordruta er ferdig gjennomgått og behov for endringer og oppgraderinger er klargjort.

Framtidens byer#3.1.4

Arbeidet med Framtidens byer (FB) fortsatte som beskrevet i Handlings- og økonomiplan 2012-2014.

Bystyrets årlige miljøpolitiske debatt ble gjennomført ved behandling av årsberetning 2012.

Detaljer presenteres i egen årsberetning Framtidens byer 2013.

Intensjonsavtalen fra 2009 mellom byene, staten og næringslivet, bidrar til økt forståelse og erfaringsutveksling med gjennomføring av tiltak til beste for byens innbyggere. Gjennom deltakelsen i Framtidens byer deltar Stavanger kommune på ulike samarbeidsarenaer og i nasjonale og internasjonale nettverk. Dette gir medarbeidere nødvendig økt kompetanse og inspirasjon i eget arbeid.

Endringsprosess, forankring og bevisstgjøring

Framtidens byer har ambisjoner om å vise en retning som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp og forbedre byens kvaliteter. I løpet av året er alle tjenesteområder og fagavdelinger utfordret til å konkretisere hvordan de kan bidra til å redusere klimagassutslipp og ikke minst innarbeide dette i egne planer og aktiviteter.

Tiltak skal bidra til å snu negativ utvikling, og problemstillinger og konsekvenser drøftes opp mot vedtatte ambisjoner og forpliktelser. Endring er en utfordrende prosess og fortsetter i 2014.

Målet er at erfaringene fra Fremtidens byer kan videreføres og motivere til økt samspill i organisasjonen. Det foregår allerede flere parallelle prosesser i kommunen som bidrar til å tydeliggjøre FBs mål og ambisjoner. Noen av disse er:

  • samhandling i anledning ny arbeidsgiverstrategi
  • strategisk kompetansekartlegging for tilførsel, bruk og deling av kompetanse, inkludert rekruttering
  • ny mal for saksbehandling til bruk i beslutningsgrunnlaget

I arbeidet med ny kommuneplan for 2014-2029 har visjonen fra Framtidens byer blitt innarbeidet i flere av kapitlene. Klimaforliket, kvalitetskriterier for robust byutvikling, nasjonal transportplan og forpliktelsene kommunen har påtatt seg gjennom belønningsavtalen for bedre kollektivtrafikk, er synliggjort i mål og strategier.

Bærekraftig byutvikling

Framtidens byers toppmøte ble avholdt 11. november, hvor kommunen ble utfordret til å innlede om  klimapåvirkning og konsekvenser for helhetlig bærekraftig byutvikling.  Stavanger kommune presenterte arbeidet med klimatilpassing og overvannshåndtering med områdeplan Madla-Revheim som eksempel.

Faglig råd for bærekraftig byutvikling overleverte sin rapport 16. desember til statsrådene Jan Tore Sanner (KMD) og Tine Sundtoft (KLD). Oppdraget var gitt av tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (MD), som del av FBs nasjonale satsing på bymiljø. Stavanger kommune deltok med representant i rådet. Rapporten vektlegger politikkområdene byvekst, bykvalitet og byplanlegging, og gir 12 råd med tilhørende forslag til tiltak og innspill til mulige virkemidler.

Stavanger kommune har medlemsskap i NGBC, som forvalter den norske modellen av BREEAM. BREEAM er et helhetlig kvalitetsprogram for eksisterende bygningsmasse, nye bygg og områdeutvikling. Medlemsskapet viderefører arbeidet med pilotprosjektene og er en del av satsingen på kompetansehevingen internt. Stavanger er representert i rådgivende organ for utvikling av en norsk modell for bærekraftig områdeutvikling, BREEAM Community-NOR.

Samarbeid om sentrum – BID

Stavanger har blitt tildelt en sentral rolle i utredningsarbeidet om mulighetene for en norsk BID-modell (Business Improvement District). Dette er et samarbeid mellom ulike næringsinteresser og kommuner og tar for seg vitalisering av bysentrum innenfor et avgrenset område.

To parallelle modeller utredes, en forvaltningsmodell (krever ny lov) og en jordskiftemodell (tilpasses eksisterende lovverk). Trondheim, Lillehammer, Brekstad og Stavanger er pilotbyer. Trondheim og Stavanger representerer FB. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) koordinerer og leder prosessen i samarbeid med Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD), KS og Stavanger kommune. Arbeidet har pågått siden 2012 og avsluttes i april 2014 ved overlevering KMD. Arbeidet er finansiert av KMD.

Pilotprosjekter Framtidens bygg og områder

Stavanger kommune har ferdigstilt og tatt i bruk Vålandshaugen barnehage, Husabøryggen bofellesskap, Bamsefaret og Slåtthaug energihus og lekehytter som byggherre, samt Trollbygget i samarbeid med Hinna Park.  Energihusene er bygget av elever ved VK1 og 2 ved Godalen videregående skole. Alle byggene er passivhus med 50 prosent reduksjon av CO2-utslipp som oppnådd resultat. Stavanger kommune har igangsatt Østre Hageby, leilighetskompleks på Storhaug, i samarbeid med Ineo eiendom og Base Property.

Kommunens energisentral og driftsportal i Olav Kyrresgate 19, er eksempler på innovative anskaffelser gjennomført i samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Energieffektivitet, energiforbruk og klimagassutslipp fra våre formålsbygg måles og styres.

Vindmøllebakken bofellesskap er et nytt pilotprosjekt for en moderne boligløsning ved å skape bærekraftige og kvalitetsfulle boliger og helhetlige bymiljø. Vindmøllebakken belyser spørsmål vedrørende livskvalitet, ressursbruk og nye behov, og samtidig utvikles en modell for brukermedvirkning med overføringsverdi til andre prosjekter. Stavanger kommune trenger økt kunnskap innenfor kollektive boformer og sosial bærekraft. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid med næringsliv og privat utbygger som gir felles kompetanseheving og et kvalitativt løft.

Spiselig bydel og Spiselig sommer i samarbeid med Framtidens byer og Urban Sjøfront er et nasjonalt pilotprosjekt for bærekraftig områdeutvikling i bysentrum sommeren 2013. Prosjektet videreføres og utvikles som områdeprosjekt i ett år til. Opparbeidelsen av området Emmaus har fått statlig støtte som pilotprosjekt som nye løsninger for overvannshåndtering og klimatilpassing.

Detaljer presenteres i egen årsberetning FB 2013.

Samfunnssikkerhet#3.1.5

Risiko og sårbarhet

Kunnskap om risiko og samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel i samfunnssikkerhetsarbeidet for å skape oversikt over farer, risiko og sårbarheter. Dette er viktig for å bygge og utvikle en robust og god by å bo i.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser

Dette prosjektet ble ferdigstilt i november, og har bestått av tre elementer:

  • Prosjektet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser for Stavangerregionen 2013 var et samarbeidsprosjekt med nabokommunene Randaberg, Sandnes og Sola. Det ble gitt en presentasjon av analysen for alle de involverte parter 13. desember i Vitenfabrikken i Sandnes.  Samarbeidskommunene har politisk behandling av saken i løpet av februar/mars 2014.
  • Revisjon av ROSSREG (2007) ble revidert og lagt som vedlegg til Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser for Stavangerregionen 2013.
  • Den kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalysen ble utarbeidet parallelt med den overordnede helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for Stavangerregionen, og ble også ferdigstilt i november.

Virksomhetsbaserte risiko- og sårbarhetsanalyser

I løpet av året ble det gitt faglig bistand til de virksomheter og tjenesteområder som har bedt om veiledning ved utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser. Det ble også arrangert flere kurs med søkelyset på hva risiko- og sårbarhetsanalyser er, samt hvordan man utarbeider en slik analyse tuftet på kommunens veileder, med en enkel mal.  Dette arbeidet ble samordnet og koordinert med HMS-avdelingen.

Planer, øvelser og krisehåndtering

Med bakgrunn i gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser, ble det i november og desember påbegynt et arbeid med gjennomføring av beredskapsanalyser. Dette arbeidet vil inneholde en regional og en kommunal del. Beredskapsanalysene skal danne grunnlaget for revidering og samordning av alle beredskapsplaner.

Det er utarbeidet maler for beredskapsplaner i virksomhetene. I samarbeid med Rogaland politidistrikt er det laget maler for tiltakskort som barnehager og skoler kan bruke ved såkalte skarpe hendelser. Det er gjennomført en samling for alle rektorene hvor skarpe situasjoner og bruk av tiltakskort var tema. Samlingen ble gjennomført i samarbeid med politiet.

Kommunens kriseledelse gjennomførte to øvelser i løpet av året. Det er også gjennomført flere varslingsøvelser for kriseledelsen. Beredskapsavdelingen har også deltatt i gjennomføringen av ulike øvelser både internt i kommunen og i regionen.

I løpet av året har ansatte i tjenesteområdene fått opplæring i krisestøtteverktøyet CIM som brukes i krisesituasjoner. Verktøyet er videreutviklet i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen for bruk i kommunikasjonsøyemed.

Klimatilpasning

Beredskapsavdelingen ivaretar koordineringsansvaret for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger kommune gjennom Framtidens byer. I 2013 har det vært søkelys på:

  • Tverrfaglig kompetanse og samordning, herunder deltakelse i forskningsprosjekter
  • Utvikling av metoder og verktøy i forskningsprosjektene og ved videreutvikling av KlimaGIS-verktøyet
  • Integrering av klimatilpasning i kommuneplanarbeidet jf. arealplanlegging
  • Gjennomføre Helhetlig ROS-analyse for Stavangerregionen

3.2 Regionsenter med internasjonalt engasjement

Greater Stavanger har på vegne av Stavanger utviklet og gjennomført regionale strategier for internasjonaliseringen av næringslivet. Også i 2013 har Greater Stavanger fulgt dette opp gjennom delegasjonsreiser, vertskapsfunksjoner ved besøk og andre koordinerende funksjoner. Stavanger kommune har hatt en sentral rolle i mange av tiltakene. Greater Stavanger har sekretariatsfunksjoner for Stavangers deltagelse i internasjonale nettverk. Det gjelder for eksempel matbynettverket Delice og World Energy Cities Partnership, hvor Stavangers ordfører i 2013 ble utnevnt som president for en to-årig periode.

Stavangerregionens Europakontor fikk ny leder i 2013 og strategi for 2013 – 2020 ble vedtatt. Kontoret feiret sitt 20 års jubileum i november. Også dette året var kontoret et viktig knutepunkt for kommunens ledelse og ulike fagavdelinger. Introduksjonen til ny programperiode i EU var en særlig oppgave som ble ivaretatt gjennom møter og seminarer både i Brussel og i regionen.

Internasjonalt engasjement#3.2.1

Stavanger kommune har deltatt i internasjonale nettverk og prosjekter som administreres på avdelingsnivå. Dette gjelder samarbeidsavtaler og utveksling innen kultur. Skole, ungdom og fritid og miljø er også områder med ulike typer av internasjonalt samarbeid.

Kap3_fyll3

Nordic City Network er en nordisk arena for kunnskap og byutvikling. Eurocities er et nettverk bestående av 130 av Europas største byer, og Stavanger har i 2013 blitt tatt opp som assosiert partner i nettverkets miljøforum.

Kommune til kommunesamarbeid nord-sør (MIC)

Samarbeidet med vår vennskapsby Antsirabé på Madagaskar har pågått på ordinær måte på tross av unntakstilstanden og den vanskelige politiske situasjonen i landet. Kommunen har maktet å stå imot det nasjonale presset, og bystyret har fungert på ordinær måte. Men prosjektet hadde redusert aktivitet i 2013 på grunn av den politiske situasjonen. Varaordfører og miljøvernsjef besøkte kommunen i starten av 2013 for å forberede avslutningen i MIC-programmet og hvordan erfaringene kunne spres til andre byer og regioner.

Det har vært jobbet med kompetanseheving innen miljø, godt styresett og engelsk. Målet nå er spesielt fokusert på å rekruttere nye kvinnelige deltakere og ungdom til nytt kommunestyre som skal velges i 2014. Arbeidet er godt samordnet med prosjektet klimatiltak i kommunen.

Klimatiltak i sør

Stavanger kommune gir årlig støtte til sine vennskapsbyer i Nablus og Antsirabé til klima- og miljøtiltak. Midlene skaper et stort engasjement og mye positivitet i byene. En stor del av midlene går til tre og skogplanting. I Antsirabé gis det også midler til tiltak for å redusere bruk av kull fra regnskogen for å kombinere det med lokal produksjon av biobriketter. Dette er også et ledd i lokal avfallsløsning der papir og rester av bioavfall brukes i brikettene.

EU prosjekter

Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon som ble lansert ved utgangen av 2013. Kommunen tok flere initiativer for å kunne utnytte mulighetene for å delta i nye nettverk og prosjekter. Et viktig fremstøt var involveringen i et innovasjonspartnerskap for Smart Cities som omhandler miljø og utvikling av bærekraftige byer, sammen med blant annet Eindhoven. Et annet viktig tiltak var deltagelsen i innovasjonspartnerskapet for aktiv aldring – en betydelig europeisk satsing for å sette eldre i stand til å klare seg i egne boliger, og for økt levealder.  ENIGMA er et prosjekt med fokus på belysning i byer, hvor kommunen også har engasjert seg.

Dette er eksempler på tiltak som følges opp i 2014 gjennom nettverkene, og eventuelt gjennom samarbeid om konkrete prosjektsøknader.

Regional slagkraft#3.2.2

For å ivareta en bærekraftig samfunnsutvikling har kommunen spilt en aktiv rolle og tatt en tydelig posisjon i planer for utbygging og transport på lokalt og regionalt nivå.

I 2013 er det holdt felles formannskapsmøter med kommunene Sandnes, Sola og Randaberg som bidrar til å legge forholdene til rette for koordinert innsats og samarbeid ved plan- og utredningsarbeid i regionen.

Det er gjennomført et utredningsarbeid som har resultert i forslag til en felles Regional boligbyggingsstrategi. Arbeidet har pågått i 2013 og sluttføres tidlig 2014. Arbeidet følges av en politisk styringsgruppe med representanter fra de fire kommunene i storbyområdet.

I regi av Greater Stavanger har det i 2013 pågått arbeid med oppdatering av Næringsarealstrategien for Stavangerregionen. Arbeidet skal sluttføres i 2014.

Storby- og næringsutvikling

Stavanger kommune deltar i KS Storbynettverk med ordfører og rådmann. Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger er med i nettverket. Samarbeidsutvalgene med Bergen og Kristiansand har hatt to møter hver i 2013. Møtene var preget av erfaringsutveksling innenfor ulike områder som næringsutvikling, kommunikasjoner med videre.

I 2013 initierte Stavanger kommune en rullering og oppgradering av FoU-prosjektet Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner med støtte fra KS sitt program for storbyrettet forskning. Stavanger har også vært prosjektførende by i prosjektet Evaluering av kommunale boligvirkemidler, som ble igangsatt i 2013 og forventes sluttført våren 2014.

Regionalt plansamarbeid

Stavanger har sammen med ti kommuner på Jæren, fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen, deltatt i Rogaland fylkeskommunes arbeid revidert Regionalplan for Jæren. Hensikten med planrevisjonen har vært å styrke retningslinjer knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging, tetthet og bomiljø, senterstruktur og næringsareal og vern av ikke-fornybare ressurser. Planforslaget ble endelig godkjent av Fylkestinget høsten 2013.

Rogaland fylkeskommune har startet opp arbeid med Regionalplan for massehåndtering. Stavanger Kommune er representert i planarbeidet.

Kommunene på Nord-Jæren har videre hatt samarbeid om høringsuttalelser til ulike typer planer på regionalt nivå og til fylkeskommunens regionale planstrategi.

Kultur#3.2.3

Bjergstedvisjonen

Evalueringsrapport om arbeidet med Bjergstedvisjonen 2010-2012 ble behandlet i formannskapet i 2013. Samordningen i Bjergsted ivaretas nå av Samarbeidsutvalget, som består av lederne i de største institusjonene i Bjergsted. De forvalter blant annet fellesportalen www.bjergsted.no. Kultursjefen samarbeider med Samarbeidsutvalget og enkeltaktørene.

Tou-visjonen – Nye Tou

I september 2013 startet rehabiliteringen av Nye Tou, og dermed gikk prosjektet over i en ny fase. Byggearbeidene omfatter i denne omgang første del av atelierhuset, og ferdigstilles sommeren 2014.

Driftsmodell for anlegget er utredet og fremmet til politisk behandling.

En attraktiv by for kunstnere

Etablering av produksjon- og øvingslokaler for å bedre arbeidsforholdene for kunstnere i Stavanger har stått høyt på kulturavdelingens agenda de siste sju årene.

Høsten 2013 startet første byggetrinn av atelierhuset ved Nye Tou. Det innebærer at 20 atelierer for billedkunstnere vil stå ferdige i 2014.

Produksjonsfellesskapet Normanns i Erfjordgata har fått etableringsstøtte, og øvingsfellesskapet Rockeriet i Tanke Svilands gate fikk støtte både til etablering og drift.

Stavanger kommune bidro i 2013 til etablering av et investeringsfond for filmbransjen.

Dansemiljøet har tatt i bruk Hermetikkfagskolen som midlertidig prøvelokale for dans. I løpet av året ble det også gitt driftsstøtte til DansiS, interesseorganisasjon for dansere, og PRODA, dansetrening for profesjonelle dansere. Driftstilskudd ble gitt til dansekompaniene Findlay/Sandsmark, Dybwikdans og Molitrix Scenekunst.

Kulturavdelingen har gjennomgått stipendordningene for å se på om det skal gjøres en omlegging som er bedre tilpasset dagens behov.

Ny kulturarenaplan

I Stavanger kommunes nye kulturarenaplan er det prioritert fram til 2016:

  • Atelierhus, som del av Nye Tou
  • Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av Nye Tou
  • Prøvelokale for dansekunst, i 2. etasje i den tidligere utenriksterminalen i Nedre Strandgate 89 (alternativt som del av Nye Tou eller annet sted)
  • Ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst i den tidligere utenriksterminalen, alternativt annet sted
  • Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST – Museum Stavanger

De tre førstnevnte prosjektene utgjør et produksjonsløft for kunstfeltet i Stavanger.

Atelierhus, som del av Nye Tou, er påbegynt. Prøvelokale for dansekunst er utredet med forslag om etablering i den tidligere utenriksterminalen, men dette lokalet er nå vedtatt lagt ut for salg. Våren 2014 skal det utarbeides en revidert mulighetsstudie for Nye Tou, og prøvelokale for dansekunst vil bli vurdert i denne sammenheng. Nytt lokale til Norsk grafisk museum er utført i form av økt driftstilskudd til MUST.

Museumsutvikling og nytt teaterhus

På bakgrunn av kulturarenaplanens prioriteringer og ovennevnte femte tiltak, er det gitt et økt driftstilskudd til MUST som en kompensasjon for flytting av Norsk grafisk museum.

Som en konsekvens av at stiftelsen Utstein kloster ble en del av MUST, ble det i 2013 etablert ny eierstruktur i MUST hvor Rennesøy kommune inngår som aksjeeier med en eierandel tilsvarende seks prosent.

MUST er også blitt utfordret på å utvikle en strategi som viser hvilke prosjekter museet mener må realiseres på kort sikt, hva som bør realiseres på mellomlang sikt og hva som bør søkes realisert mot slutten av kulturarenaplanperioden, for eksempel som byjubileumsprosjekt.

I forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for sentrum har det vært gjennomført flere mulighetsstudier for lokalisering av nytt teaterhus. Lokaliseringsspørsmålet vil bli nærmere avklart i sentrumsplanen og som skal behandles i den nye kommuneplanen.

3.3 Robust og nyskapende næringsliv

Næringsliv#3.3.1

Arbeidet med næringsutvikling i 2013 har, som i de siste år, vært preget av utstrakt interkommunalt samarbeid gjennom Greater Stavanger AS, Skape.no, Region Stavanger BA, Forus Næringspark AS og Stavangerregionen Havn IKS. I løpet av året har Stavanger kommune deltatt i næringsnettverket for næringsansvarlige, mer spesifikt i arbeidet med næringsarealprosjektet.

Strategisk næringsplan 2013-2025 ble behandlet i bystyret i februar, og endelig vedtatt i Greater Stavangers styre i juni. I tråd med bystyrets vedtak har en i pågående kommuneplanprosess søkt om å implementere planelementene på områder der kommunen har et ansvar. Videre er det, med bakgrunn i kommunene i storbyområdet sin felles planstrategi, gjort en bestilling til Greater Stavanger om å oppdatere og videreutvikle næringsarealstrategien fra 2007.

Med bakgrunn i vedtak fra kommunalutvalget som næringspolitisk utvalg ble det gjennom høsten arbeidet med utvikling av en arrangementsstrategi for Stavanger kommune. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med sentrale aktører. Strategien ferdigstilles og behandles politisk i 2014.

Universitet og studenter#3.3.2

Stavanger har ca. 10 400 studenter hvorav omkring 9 300 er knyttet til Universitetet i Stavanger(UiS), 600 til Handelshøyskolen BI og 340 til Misjonshøgskolen.

I 2013 ble arbeidet med en egen melding for universitetsbyen Stavanger ferdigstilt, og meldingen ble sluttbehandlet i bystyret januar 2014. Stavanger har som mål å være en attraktiv universitetsby, og å fremstå som landets beste vertskommune. Visjonen er å legge forholdene til rette for at Stavanger blir en foretrukket studentby.

kap3_fyll2

Kommunen hadde også i 2013 et godt samarbeid med Universitetet i Stavanger, studentenes organisasjoner og Studentsamskipnaden i Stavanger, særlig gjennom samarbeidet omkring universitetsbymeldingen. Det har vært søkelys på å legge godt til rette for å tiltrekke studenter, for at de skal ha en god studietid og for at de skal bli værende i regionen etter endt studieforløp.

Regionen har store utfordringer når det gjelder å sikre seg nok arbeidskraft og kompetanse, og det er behov for nyskaping og innovasjon. I den sammenheng er utviklingen av universitets- og forskningsmiljøene, og samarbeidet mellom kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og kommunen, en viktig forutsetning.

Stavanger kommune utarbeider i samarbeid med Sola kommune en områdeplan for det 1200 dekar store universitetsområdet. Bakgrunnen er behovet for å oppnå en helhetlig utvikling av området og for å sikre utviklingen av universitetet i et langsiktig perspektiv. Planprogrammet ble behandlet i desember 2013, og det skal utarbeides konsekvensutredninger og innhentes parallelloppdrag i 2014. Bystyret har vedtatt en utbygging av 3 000 studentboliger på universitetsområdet frem mot 2040. Det vil være en av de viktigste premissene å innarbeide i planen.

Dekningsgraden for studentboliger var på 14,1 prosent ved årsskiftet. Dette er ca. 2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenholdt med utleieprisene på det private boligmarkedet har denne situasjonen skapt store utfordringer for studentbyen. På bakgrunn av dette har bystyret vedtatt at det skal utarbeides en egen handlingsplan for studentboliger, denne skal vurdere mulige utbyggingsarealer i hele storbyregionområdet, som vurderer alternative modeller for bygging, drift og vedlikehold av studentboliger, og eventuelle andre tiltak som kan få opp tempoet i utbyggingen. Kommunen har satt som mål at dekningsgraden skal opp på minst 20 prosent innen 2020. Med utgangspunkt i et forventet studenttall på 13 500 betyr det bygging av 1 160 boligenheter innen 2020, tilsvarende ca. 190 per år.

Denne siden ble sist oppdatert 12. September 2014, 13:43.

Gå til 2 Økonomisk resultat Gå til 4 Brukermedvirkning og innbyggerdeltakelse