9 Kultur og byutvikling

En by i vekst

Kultur og byutvikling har i 2013 jobbet med tilrettelegging for boligutbygging, gode og fremtidsrettede transportløsninger, flere arbeidsplasser og gode utleieboliger. Veksten i regionen gir utfordringer for utvikling av Stavanger som en god by å bo i, og er sentralt i overordnede planer som revideres. Det blir jobbet aktivt med definerte innsatsområder i overordnede planer for å gjøre Stavanger til en attraktiv kulturby både for utøvere og publikum.

9.1 Kultur

Kulturavdelingens arbeidsinnsats er i hovedsak innrettet mot oppfølging av de 13 innsatsområdene i gjeldende kommunedelplan for kunst og kultur, Kulturbyen Stavanger 2010-2017.  Mer om dette i kapittel 3. Samfunn og miljø

I tillegg har arbeidet med Kulturarenaplan 2013-2025 krevd betydelig innsats.

Det er satt i gang oppfølging av bystyrets prioriterte prosjekter som er Nye Tou, ny bruk av andre etasje i den gamle utenriksterminalen og kapitlet om studenttrivsel i Universitetsmeldingen.

Evaluering av Bjergstedvisjonen 2010-2012 ble behandlet i formannskapet i 2013. I tillegg har Kulturavdelingen deltatt i arbeidsgrupper for ny kommunedelplan Sentrum og rullering av kommuneplanen.

Kap9_fyll6

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. av en budsjettramme på kr 139,7 mill., og dette gir en forbruksprosent på 99 prosent. Mindreforbruket skyldes lavere utgifter til prosjektet Byhistorisk verk i 2013. Av Kulturbyfondet, som var på kr 1,5 mill. ved inngangen av 2013, gjenstår det nå kr 60 000.

9.2 Kommuneplan

Planprogram for Kommunedelplan for Stavanger sentrum ble vedtatt, og arbeidet med planutvikling har pågått i hele 2013. Det har vært en del eksterne ressurser i arbeidet med planen. Gjennom perioden har det vært utstrakt kontakt med interessenter gjennom flere ulike fora og media. Resultatene fra idéfasen ble presentert med en utstilling i Kulturbanken i mai, og for bystyret i desember.

I mai fastsatte bystyret planprogrammet for Kommuneplanen 2014-2029. Den tverrfaglige prosjektorganisasjonen ivaretar kommuneplanrulleringen som har pågått i hele 2013. Det foregår et aktivt samarbeid med kommunene Sola og Sandnes som rullerer sine kommuneplaner. Randaberg deltar også på møtene, men rullerer ikke kommuneplanen denne perioden.

Regionalplan for Jæren ble vedtatt i oktober, og med dette har regionens verktøy for utvikling av byområdet blitt revidert for første gang siden fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren ble vedtatt i 2001.

Det er utviklet en handelsanalyse som er felles for kommuneplanen og KDP sentrum. Analysene er laget med GIS-verktøyet ArcGIS, som har gjort det mulig å simulere forskjellige scenarier, blant annet for senterutvikling.

kap9_fyll3

Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029 ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn og er sendt på høring i 2013.

Avdelingen deltar i flere interne prosesser, blant annet større reguleringsplaner og analysearbeider og i nasjonale og internasjonale nettverk som Storbyforsk og Nettverk for nordiske kunnskapsbyer (NCN).  Avdelingen er også representert i styringsgruppa for Fagplan idrett. Videre deltar avdelingen i regionale analyse- og utredningsprosesser.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett.

9.3 Byplan

Kap9_fyll4

Antall private planer har også dette året vært betydelig lavere enn tidligere år, men flere av de private planene har vært svært ressurskrevende.

Byplanavdelingen har prioritert planer for boligutbygging, både egne områdeplaner og private detaljplaner.  Det har vært arbeidet særskilt med planer innenfor byomformingsområder som bygger opp om et høyverdig kollektivtilbud, eller innenfor områder som ligger til rette for sykkel og gange. I tillegg har satsing på full barnehagedekning, omsorg 2025, skoler, studentboliger, idrett og styrking av Stavanger sentrum vært fulgt opp.

Det har vært arbeidet med bybåndsanalyse, oppfølging av Friområdeprosjektet og områdeplan for UiS. Oppdateringsplaner, verneplaner og planer for uregulerte områder har vært nedprioritert.

Medarbeiderne i Byplanavdelingen har vært involvert i alle større plansaker innenfor Kultur og byutvikling. Dette gjelder særlig kommunedelplan Stavanger sentrum, ny rullering av kommuneplanen, større veiprosjekt, lokaliseringsutredninger, kollektivutredninger og prosjektet Framtidens byer.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett.

9.4 Transportplan

Arbeidet med planer for utbygging av bussvei pågår. Strekningen med bussvei fra Hillevåg til Mariero ble åpnet i høst. Det samme ble bussbroen over E39. Mer om dette står å lese i kapittel 3. Samfunn og miljø.

Reguleringsplan for kollektivfelt på fv. 44 fra Diagonalen til Gausel sentrum, og reguleringsplan for kollektivfelt på rv. 509 Hafrsfjord bru – Søra Bråde, avventer arkeologiske registreringer. Når registreringene er gjennomført, vil planene bli lagt fram for endelig behandling.

Reguleringsplan for kollektivfelt på fv. 44 Gausel stasjon – Sandnes grense, har vært på høring. Planarbeidet for strekningen Ragbakken vest – Bråde har startet opp og vil bli koordinert med områdeplanen for Madla – Revheim. Arbeid med planprogram for kollektivtrase gjennom Jåttåvågen har startet opp.

kap9_fyll2

Tall fra Reisevaneundersøkelsen 2012 viser at 52 prosent av hverdagsreisene til skole og arbeid i Stavanger foregår med privatbil, mens andelen er høyere for byområdet samlet. Kollektivandelen for hverdagsreiser er på 15 prosent. I pågående planer og prosjekter legges det til grunn at veksten i biltrafikken skal bli null prosent.

Andelen hverdagsreiser med sykkel var i 2012 på 13 prosent i Stavanger. Tallene ble publisert i 2013.

Sykkelprosjektet pågår i regi av BMU. Transportplan sitt hovedansvar er gjennomføring av reguleringsplaner. Traseen for hovedsykkelruta gjennom Byhaugen, fra Stokka til Tasta, er avklart.

Arbeidet med reguleringsplanen for Sykkelstamveien, delstrekning Sørmarka til kommunegrensen mot Sandnes, pågår. Planen er noe forsinket på grunn av manglende tilbud for gående, og derfor er det sendt en avvikssøknad til Vegdirektoratet. Planen fremmes til første gangs behandling i første kvartal 2014.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett.

9.5 Byggesak

Det har vært et tilnærmet normalt år for Byggesaksavdelingen. Det ble mottatt 2 347 byggesaker, som er en nedgang på 335 saker i forhold til i fjor, men ikke så langt unna normalen som er 2 500 saker. Nedgangen reflekterer mindre boligbygging i fjor høst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker har vært 36 dager. Målet er 24 dager. Avdelingen har de siste årene ligget under målet om 24 dager. Grunnen til at saksbehandlingstiden har økt de siste to årene, og særlig i 2013, skyldes sakene i prosjektet om ikke-godkjente leiligheter. De søknadene som avdelingen hadde fått inn i 2012 ble liggende på vent i nesten hele 2013 på grunn av politiske avklaringer om behandling av sakene i prosjektet. Avdelingen gjenopptok behandlingen i oktober. Det er ikke noe som tilsier at avdelingen har lengre saksbehandlingstid for de øvrige sakene enn det som har vært tidligere.

Avdelingen har registrert tilsyn i 299 saker, som tilsvarer tilsyn i ca. 13 prosent av sakene. Målet er minst 20 prosent. Statens anbefalinger er tilsyn i minst 10 prosent av sakene. To nye medarbeidere har vært under opplæring på tilsynsavdelingen i år. Samtidig ble registreringsrutinene lagt om. Det er uvisst om nedgangen skyldes opplæringssituasjonen eller mangelfull rapportering, eller begge deler.

Prosjektet ikke-godkjente leiligheter har vært stilt i bero i største del av året. Prosjektet kom i gang igjen i november 2013 og vil fortsette ut 2014.

Kap9_fyll5

Gjennom Smartkommuneprosjektet er det laget en innsynsløsning for plansaker og for byggesaker. Løsningen kan tas i bruk av alle kommunene som har et saksbehandlingssystem som støtter den nye standarden for utveksling av geografisk informasjon. Stavanger kommune vil kunne ta dette i bruk når nytt saksbehandlingssystem er anskaffet. Anskaffelsesprosessen er i gang i regi av sentralarkivet, og nytt system vil antakelig være på plass høsten 2014 eller tidlig vår 2015.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 3,9 mill. På prosjektet Ikke-godkjente leiligheter ble det brukt kr 2,4 mill. i 2013, og dette utgjør en stor del av merforbruket. Merforbruket finansieres ved bruk av midler avsatt i selvkostfondet. Fondets saldo per 31.12 er på kr 7,1 mill.

9.6 Geodata

Det har i 2013 blitt utført ajourføring av grunnkartet i Hillevåg og Hinna bydeler. Det er i den forbindelse også produsert nytt ortofoto for hele kommunen med 4-cms oppløsning.

Avdelingen har hatt en massiv opprydding i bolignummer i borettslag. Etter opprydningen er det nå samsvar mellom bolignummeret som er registrert i matrikkelen og adressene som er registrert ute i borettslagene.

Geodataavdelingen har sammen med Statens vegvesen og Kartverket gjennomført et prøveprosjekt for raskere veinettsoppdatering med tanke på å ha oppdatert veiinformasjon til nødetatene. Prosjektet ble avsluttet i 2013 og har ført til nye arbeidsrutiner i kommunen når det gjelder veinettsoppdatering.

Det har vært et utstrakt samarbeid med andre avdelinger i kommunen. ROS-arbeid ved Beredskapsavdelingen, flytene inntaksområder ved Oppvekst og Levekår og rodekart til innsamlingsaksjonen ved bydelsutvalgene er eksempler på samarbeid. Avdelingen har også hatt en god del support på tekniske problemstillinger for hele Kultur og byutvikling.

Regnskapsresultatet er i henhold til budsjett.

Denne siden ble sist oppdatert 16. September 2014, 10:39.

Gå til 8 Bymiljø og utbygging Gå til 10 Kommunale foretak