Arbeidet med Framtidens byer (FB) fortsatte som beskrevet i Handlings- og økonomiplan 2012-2014.

Bystyrets årlige miljøpolitiske debatt ble gjennomført ved behandling av årsberetning 2012.

Detaljer presenteres i egen årsberetning Framtidens byer 2013.

Intensjonsavtalen fra 2009 mellom byene, staten og næringslivet, bidrar til økt forståelse og erfaringsutveksling med gjennomføring av tiltak til beste for byens innbyggere. Gjennom deltakelsen i Framtidens byer deltar Stavanger kommune på ulike samarbeidsarenaer og i nasjonale og internasjonale nettverk. Dette gir medarbeidere nødvendig økt kompetanse og inspirasjon i eget arbeid.

Endringsprosess, forankring og bevisstgjøring

Framtidens byer har ambisjoner om å vise en retning som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp og forbedre byens kvaliteter. I løpet av året er alle tjenesteområder og fagavdelinger utfordret til å konkretisere hvordan de kan bidra til å redusere klimagassutslipp og ikke minst innarbeide dette i egne planer og aktiviteter.

Tiltak skal bidra til å snu negativ utvikling, og problemstillinger og konsekvenser drøftes opp mot vedtatte ambisjoner og forpliktelser. Endring er en utfordrende prosess og fortsetter i 2014.

Målet er at erfaringene fra Fremtidens byer kan videreføres og motivere til økt samspill i organisasjonen. Det foregår allerede flere parallelle prosesser i kommunen som bidrar til å tydeliggjøre FBs mål og ambisjoner. Noen av disse er:

• samhandling i anledning ny arbeidsgiverstrategi
• strategisk kompetansekartlegging for tilførsel, bruk og deling av kompetanse, inkludert rekruttering
• ny mal for saksbehandling til bruk i beslutningsgrunnlaget

I arbeidet med ny kommuneplan for 2014-2029 har visjonen fra Framtidens byer blitt innarbeidet i flere av kapitlene. Klimaforliket, kvalitetskriterier for robust byutvikling, nasjonal transportplan og forpliktelsene kommunen har påtatt seg gjennom belønningsavtalen for bedre kollektivtrafikk, er synliggjort i mål og strategier.

Bærekraftig byutvikling

Framtidens byers toppmøte ble avholdt 11. november, hvor kommunen ble utfordret til å innlede om  klimapåvirkning og konsekvenser for helhetlig bærekraftig byutvikling.  Stavanger kommune presenterte arbeidet med klimatilpassing og overvannshåndtering med områdeplan Madla-Revheim som eksempel.

Faglig råd for bærekraftig byutvikling overleverte sin rapport 16. desember til statsrådene Jan Tore Sanner (KMD) og Tine Sundtoft (KLD). Oppdraget var gitt av tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (MD), som del av FBs nasjonale satsing på bymiljø. Stavanger kommune deltok med representant i rådet. Rapporten vektlegger politikkområdene byvekst, bykvalitet og byplanlegging, og gir 12 råd med tilhørende forslag til tiltak og innspill til mulige virkemidler.

Stavanger kommune har medlemsskap i NGBC, som forvalter den norske modellen av BREEAM. BREEAM er et helhetlig kvalitetsprogram for eksisterende bygningsmasse, nye bygg og områdeutvikling. Medlemsskapet viderefører arbeidet med pilotprosjektene og er en del av satsingen på kompetansehevingen internt. Stavanger er representert i rådgivende organ for utvikling av en norsk modell for bærekraftig områdeutvikling, BREEAM Community-NOR.

Samarbeid om sentrum – BID

Stavanger har blitt tildelt en sentral rolle i utredningsarbeidet om mulighetene for en norsk BID-modell (Business Improvement District). Dette er et samarbeid mellom ulike næringsinteresser og kommuner og tar for seg vitalisering av bysentrum innenfor et avgrenset område.

To parallelle modeller utredes, en forvaltningsmodell (krever ny lov) og en jordskiftemodell (tilpasses eksisterende lovverk). Trondheim, Lillehammer, Brekstad og Stavanger er pilotbyer. Trondheim og Stavanger representerer FB. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) koordinerer og leder prosessen i samarbeid med Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD), KS og Stavanger kommune. Arbeidet har pågått siden 2012 og avsluttes i april 2014 ved overlevering KMD. Arbeidet er finansiert av KMD.

Pilotprosjekter Framtidens bygg og områder

Stavanger kommune har ferdigstilt og tatt i bruk Vålandshaugen barnehage, Husabøryggen bofellesskap, Bamsefaret og Slåtthaug energihus og lekehytter som byggherre, samt Trollbygget i samarbeid med Hinna Park.  Energihusene er bygget av elever ved VK1 og 2 ved Godalen videregående skole. Alle byggene er passivhus med 50 prosent reduksjon av CO_2-utslipp som oppnådd resultat. Stavanger kommune har igangsatt Østre Hageby, leilighetskompleks på Storhaug, i samarbeid med Ineo eiendom og Base Property.

Kommunens energisentral og driftsportal i Olav Kyrresgate 19, er eksempler på innovative anskaffelser gjennomført i samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Energieffektivitet, energiforbruk og klimagassutslipp fra våre formålsbygg måles og styres.

Vindmøllebakken bofellesskap er et nytt pilotprosjekt for en moderne boligløsning ved å skape bærekraftige og kvalitetsfulle boliger og helhetlige bymiljø. Vindmøllebakken belyser spørsmål vedrørende livskvalitet, ressursbruk og nye behov, og samtidig utvikles en modell for brukermedvirkning med overføringsverdi til andre prosjekter. Stavanger kommune trenger økt kunnskap innenfor kollektive boformer og sosial bærekraft. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid med næringsliv og privat utbygger som gir felles kompetanseheving og et kvalitativt løft.

Spiselig bydel og Spiselig sommer i samarbeid med Framtidens byer og Urban Sjøfront er et nasjonalt pilotprosjekt for bærekraftig områdeutvikling i bysentrum sommeren 2013. Prosjektet videreføres og utvikles som områdeprosjekt i ett år til. Opparbeidelsen av området Emmaus har fått statlig støtte som pilotprosjekt som nye løsninger for overvannshåndtering og klimatilpassing.

Detaljer presenteres i egen årsberetning FB 2013.